kjerringrock: januar 2017

tirsdag 31. januar 2017

DAGENS BOK: RENEE KNIGHT - AVSLØRT

Fra cappelendamm.no:

Cath ligger i senga og leser en krim, mens hun leser blir hun mer og mer forferdet. Boka handler om henne, om hennes liv. Om noe som skjedde for mange år siden. Dette er Caths skitne hemmelighet, en hendelse hun har forsøkt å begrave så dypt som overhodet mulig. Kanskje kunne hun fortalt mannen hun elsker og deler livet med om det da, men nå, nå må hun forklare hvorfor hun aldri har sagt noe. Denne boka setter hele tilværelsen hennes i spill. Og hun aner ikke hvem som har skrevet den, eller hvordan den er havnet på hennes nattbord. Hun trodde ikke det fantes vitner til det som har skjedd som fremdeles er i live.

Dette er opptakten til en thriller som elegant lokker oss i den ene retningen for deretter å snu spillet og sette alt vi trodde vi visste i et annet lys. En thriller om relasjonene i en familie, om hvor skjørt fundamentet for lykke kan være.

Min kommentar:

Wow! Dette var spennende. Jeg ble fanget fra første side. Hva skjedde egentlig den fatale dagen for 20 år siden? Fortiden er i ferd med å innhente Cath. Men hvem er det som kjenner Caths hemmelighet. Er det snakk om hevn, eller er det rett og slett en stalker som skaper den intense uhyggen?

Det er sjelden at jeg opplever at innholdet i en bok er så originalt som denne historien. Og toppen av lykke må være å lese en bok som overgår det meste av det jeg ar lest før, og gir meg overraskelser på løpende bånd. Jeg har vel sjelden opplevd at jeg sitter og holder pusten mens jeg leser en bok, men det har jeg faktisk gjort et par tre ganger underveis her.

Her er ingen heseblesende actionscener, men likevel så inneholder handlingen nok spenning.

Det er vanskelig si så mye mer, fordi jeg kan jo ikke si hva boka handler om uten å røpe noe av handlingen. Men som dere forstår så er jeg meget godt fornøyd med denne intense psykoligiske thrilleren. Jeg håper derfor at du finner tid til å lese denne boka, og så beklager jeg om jeg har skrudd forventningene dine noe høyt nå.

Men om du , som jeg, liker bøker som er litt annerledes og uforutsigbare. Ja, da har du en god opplevelse i vente.

Her kan du kjøpe boka som innbundet , pocket eller lydbok

mandag 30. januar 2017

TV-SERIE: GÅSMAMMAN

Kanal: TV2 Sumo / C-More

Sesong 2, episoder 18

Skuespillere: Alexandra Rapaport, Magnus Roosmann, Edvin Ryding, Tommy Körberg, Grynet Molvig,

Sjanger: krim, thriller

År: 2015, 2016

Fra C-more.no:

Sonja (Alexandra Rapaport) lever et ganske sorgløst liv med sin elskede familie. Mannen hennes, Frederik, sørger for en god økonomi gjennom handel med marihuana, noe som ikke er en helt ufarlig bransje, og plutselig tvinges Sonja ut i et livsfarlig spill. Hun får både bandemedlemmer og politiet mot seg, og hun vil gjøre alt for å beskytte sine barn. Hun kan ikke lenger være sikker på hvem hun kan stole på.

Min kommentar:

Gåsmamman, - er ikke det en merkelig tittel? Jeg forsto ikke tittelen før langt uti sesong 1, men nå tror jeg at jeg har skjønt det. Jeg vil tro at en gåsmamma beskytter sine barn mot alle potensielle faren. Og hun går ikke av veien for et motangrep. Det er i hvert fall slik Sonja oppfører seg etter at mannen blir drept og hun tvinges til å fortsette hans geskjeft.

Alexandra Rapaport, - jeg digger den dama. Første gang jeg så henne var i serien «Kronprinsessen». Senere har jeg sett henne i serier som «Dronningmordet» og «Mordene i Sandhamn» for å nevne noen. Hun er en enestående skuespiller. I nettopp denne rollen kreves det ei dame som er så rå og knallhard at det er nesten ikke mulig å tenke seg en slik person. Men Alexandra klarer å skape denne skikkelsen. Hun klarer å vise oss ei dame så til de grader knallhard, men som også tør å vise sårbarhet i gitte situasjoner.

Det er også veldig morsomt å se igjen selveste Grynet Molvig i rollen som Sonjas mor. Hun må da vel være Nordens sprekeste 75-åring, - eller ?

I ventetiden på sesong 2, oppsøkte jeg et nettsted hvor jeg til min store overraskelse fant ut at «Gåsmamman» ikke var en original serie. Den er bygd på en serie fra Nederland, «Penoza». Det er også lagd en amerikansk versjon, «Red Widow».

Jeg forstår godt at det er lagd flere versjoner av denne serien, fordi den er veldig spennende. Den viser hva som bor i en dame hvor hun selv og hennes barn

blir truet på livet.

En original og severdig serie. Jeg kommer nok til å se både den amerikanske og den nederlandske serien om jeg skulle få muligheten. Kanskje jeg skriver noen ord om disse og etter hvert.

Men du bør absolutt se den svenske serien. Du finner den på TV2 Sumo / C-More.

Ellers kan du kjøpe serien her, som DVD (Sesong1), DVD (Sesong 2), BluRay (Sesong 1) og BluRay (Sesong2)

FRA PLATEHYLLA: STEIN OVE BERG – EGG

1980. Talent ‎– TLS 4043

Stein Ove Berg (1948 – 2002) var en av de første kjendisene jeg så i levende live. I 1979 flytta jeg fra Velfjord til Hurdal. Nærmeste tettsted var Jessheim hvor det på den tiden var to utesteder, Kjeller’n og Terrassen. Stein Ove Berg var ofte å se i bybildet på Jessheim. Han satt ofte på en av disse kafeene på dagtid med avisa og en kaffekopp.

På den tiden drev jeg og tok kjøretimer. For det meste var det oppmmøte på Jessheim, men bykjøringa skjedde i Lillestrøm. Det ble mye venting på buss og tog, så derfor ble det mange kaffekopper på kafeer i disse to byene. Og rett som det var så kunne jeg observere Stein Ove Berg sittende å notere, enten i en notisbok eller så noterte han i avisa si. Jeg tror at mange av hans tekster ble til på disse kafeene hvor han tok inn pulsen på folkelivet.

Jeg innrømmer gjerne at jeg var nok litt ekstra interessert i denne mannen med gitar. Jeg har alltid likt stemmen hans. Om noen fortjener betegnelsen fløyelsmyk, så må det være Stein Ove Berg. Jeg la merke til han tidlig på syttitallet da jeg hørte sangen «Mandag Morra Blues» på radio. Eller, det vil si, det var min gamle farmor som gjorde meg oppmerksom på denne sangen. Hun var nemlig fra Odalen, og kunne en dag fortelle meg at det var en artist som sang om hjemstedet hennes på radioen. Det var Stein Ove Berg hun hadde hørt synge om Andersen fra Skarnes.

På den tiden hadde jeg en Phillips Bambino platespiller som jeg hadde kjøpt for konfirmasjonspengene et par år i forveien. Dette var en sånn sak med høyttaler i lokket, Den gikk på batteri, men dette ble dyrt i lengden da en 6-pk batterier koster kr 12,-. Et triks for å få batteriene til å vare lenger var å varme de opp på kokeplata, da holdt de noen plater til. Jeg overnattet ofte hos min farmor, Hun var en fantastisk dame. Det var en del hemmeligheter rundt henne, og enda i dag, vet vi vel ikke den hele og fulle sannhet. Men det som er sikkert er at hun var født utenfor ekteskap, og det er mye som tyder på at faren var en tater. Hun var meget musikkinteressert, så jeg hadde ofte med meg platespilleren når jeg besøkte henne. Etter hvert så kjøpte jeg en batterieliminator slik at driftsutgiftene å platespilleren min ble borte, og jeg kunne heller kjøpe plater for de kronene jeg måtte ha til overs.

For å glede min farmor kjøpte jeg selvfølgelig Stein Ove Bergs plate.

Da jeg så traff på artisten noen år etterpå ble jeg ikke så lite starstrucked. Det hendte faktisk at jeg kom i prat med artisten Berg ved et par anledninger. Jeg vil ikke si så mye om hva vi snakket om, bortsett fra at han var veldig lei seg fordi ekteskapet var over, og så snakket han veldig mye om datteren sin og savnet av henne.

Jeg husker spesielt en dag jeg møtte han. Det var faktisk den dagen jeg hadde tatt lappen, og satt på en kafe i Lillestrøm og ventet på toget. Og så kom Stein Ove Berg med sin gitar og satte seg ved siden av meg. Jeg måtte selvfølgelig fortelle at jeg hadde fått lappen. Han stakk da hånda i lommen og tok opp en kassett og gav meg. Kassetten var «Egg» hvor han skrev en personlig hilsen.

Etter den episoden kan jeg ikke passere Lillestrøm, eller se bilder fra byen uten å høre Stein Oves stemme og melodien «Lillestrøm Calypso».

Jeg traff Stein Ove igjen noen år etterpå. Da hadde han innledet et samarbeide med Coop, eller Forbrukersamvirket som det het på den tiden. Han opptrådte på en del generalforsamlinger og tilstelninger i deres regi.

«Egg» er det Berg-albumet jeg har spilt aller mest. Dette er et album som er preget at artistens livssituasjon på den tiden. Det er jo temmelig ofte at men skriver seg ut at slike kriser. Jeg hørte en gang en svensk tekstforfatter si: «Om musikere kun hadde vært lykkelige. Hva da med bluesen»?

Jeg husker at jeg la merke til Bergs ærlighet på denne skiva. Jeg syntes faktisk han var en modig mann som turte å vise at han sørget over et havarert ekteskap, og savnet av sin datter. Han hadde tidligere framstått som en myk mann, og skapte litt debatt i låta «Rollebytte i oppgang A»

Stein Over Berg har med seg flere solide artister på denne utgivelsen:

Accordion – Kjetil Skaslien

Backing Vocals – Iselin Alme, Stein Ove Berg

Bass – Brad Stahl

Drums – Svein Christiansen

Guitar – Bjørn Sandnes, Eric Andersen (2), Stein Ove Berg

Keyboards – Iver Kleive

Pedal Steel Guitar – Leif Frøiland

Percussion – Svein Christiansen

Producer – Stein Ove Berg

Vocals – Stein Ove Berg

Jeg kan takke min farmor som oppdaget denne artisten for meg, og denne platen vil alltid minne meg om en kjernekar fra Kløfta som jeg var så heldig å møte et par ganger.

Stein Ove Berg forlot oss så alt for tidlig. Han etterlater seg en stor sangskatt.

søndag 29. januar 2017

KVELDENS FILM: GLASSDUKKENE

Kanal: iTunes

Skuespillere: Stig Henrik Hoff, Lena Kristin Ellingsen, Anders Dahlberg, Reidar Sørensen, Henrik Mestad, Gjertrud Jynge, Finn Arve Sørebø

Regissør: Nils Gaup

Sjanger: Krim

År: 2014

Fra filmweb.no:

Studenten Lisa blir meldt savnet av sin mor etter at hun ikke har gitt lyd fra seg på ett døgn. Aslak Eira blir satt på saken, men får lite nyttig informasjon ut av Lisas nærmeste. Den unge jenta blir funnet for sent.

Lisa blir funnet livløs i Prestevannet i Tromsø. Aslak og partneren Kine Berger finner fort ut at jo mer de leter, desto flere spørsmål dukker opp. Tiden begynner å løpe fra dem når Lisas venninne, Hilde, også blir meldt savnet.

Den kjente norske filmskaperen Nils Gaup står for regien. "Glassdukkene" er første del i en filmtrilogi om kriminaletterforskeren Aslak Eira, basert på en romanfigur av Jorun Thørring.

Min kommentar:

Det er en stund siden jeg leste Jorun Thørrings bok som filmen er basert på. Det er jo ofte sånn at man blir skuffet når man ser en film om man har lest boka først. Og jeg må bare beklage, fordi jeg ble litt skuffa her også. Jeg ville så gjerne at denne filmen skulle være bra, men det lugger litt både her og der.

Men det finnes også lyspunkter. For det første: Jeg liker at vi for en gangs skyld ikke befinner oss i Oslo-gryta. Location er perfekt og helt riktig i forhold til boka. Og så liker jeg godt at de har castet folk som enten snakker norsnorsk opprinnelig, eller mestrer språket. Skuespillerne er troverdige, og bortimot håndplukket til sine roller. Ja, til og med legen Mads Gilbert har fått en rolle, som seg selv.

Stig Henrik Hoff er selvfølgelig perfekt i rollen som den samiske etterforskeren Aslak Eira. Jeg synes også Lena Kristin Eliingsen fungerer som Eiras partnt, til tross for det elendige manuset hun har fått å jobbe med.

Jeg føler også at de har mistet mye, ettersom forholdet mellom far og sønn Eira er forflatet i filmen i forhold til boka. Og det er ikke skuespillernes skyld.

Det er så synd, fordi dette kunne vært en så bra film. Historien er jo god, og spennende. Det vet jeg jo. Så derfor må det være manuset som ikke fungerer. Og så er det en del småting som irriterer meg. Sånn som at det for eksempel ikke er lov å snakke i mobiltelefon på sykehus. Jeg har ligget mye på sykehus, og jeg husker at vi ikke fikk lov til å bruke mobilen på sykehus før årtusenskiftet. Men i de siste årene har mobilbruk ikke vært noe problem. Årsaken til forbudet var at mobilen kunne påvirke diverse instrumenter. Jeg har faktisk opplevd dette en gang. Jeg satt i et fellesrom på sykehuset Sophies Minde. Det kom det en kar og startet en mobilsamtale, og dermed løp smertepumpa mi løpsk. Heldigvis var jeg våken, og klar over faren så jeg fikk slått av pumpa øyeblikkelig. Hvis ikke kunne dette vært fatalt. Ifølge min lege så var mobilbruk årsaken til denne hendelsen. Den gangen (i 1998) var det vel et annet mobilsystem i bruk (NMT 450 eller 900). Kanskje dette var årsaken til at det virket inn på min smertepumpe. Men denne filmen er spilt inn i 2014, så jeg tviler på at mobilbruken måtte begrenses da. Men dette er bare en sånn bagatell som jeg henger meg opp i. Det er godt mulig at det fremdeles er restriksjoner i enkelte tilfeller.

Huff, jeg synes nesten det er leit at jeg ikke liker denne filmen bedre.

Men, - nå skal det sies at jeg hadde store forventninger til denne filmen. Og da blir fallhøyden stor. Jeg har sånn inderlig lyst til å snakke denne filmen opp, om du skjønner hva jeg mener.

Jeg er sikker på at om man ikke har lest boka først, eller klarer å nullstille seg ved å glemme boka, så vil en bli underholdt av filmen. Dette er vel en mer typisk TV-film, og ikke en kinofilm. I så måte er den fullt på høyde med Wallander, Bech, Irene Huss, Varg Veum og alle de andre nordiske krimseriene.

Jeg ser at det på diverse nettsteder er skrevet at det skulle komme både tre og fem filmer i denne serien. Ja, enkelte av skuespillerne var visstnok forespeilet hele ni filmer om Aslak Eira. Men det kan se ut som om det blir med denne ene. Det synes jeg er litt synd. Kanskje burde serien vært fullført som TV-serie. Jeg tror at med den interessen som er for nordisk krim ute i Europa for tiden ville ha hjulpet Tv-serien til en større suksess enn kinofilmen.

Håper bare at Aslak Eira ikke blir glemt. Både han og Stig Henrik Hoff , fortjener å bli vist fram på Tv-skjermer i mange land.

SPELLEMANNSPRISEN 2016

Da har Spelemannsprisen 2016 gått av stabelen. Man kan være enig eller uenig i tildelingen. Personlig så hadde jeg to favoritter, Signe Marie Rustad og Hekla Stålstrenga. Dessverre vant ingen av disse. Men det som er gledelig er at det har vært et meget godt år for norsk musikk, ikke bare her hjemme i gamlelandet men også internasjonalt.

Etter at min platesamling ble altfor stor, så har jeg de senere årene kun konsentrert meg om norsk musikk. Selv om jeg kjøper en del plater, så er jeg ikke i nærheten av å få med meg en brøkdel av deT som gis ut her i landet.

Jeg har her lagd en oversikt over nominasjoner og vinnere i noen kategorier. I de tilfeller jeg har blogga litt om utgivelsen, så finnes det en henvisning til blogginnlegget.

Kos deg med mange fine låter og videoer.