SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: SIGNE MARIE RUSTAD - HEARING COLORS SEEING NOISES

2016. Safe and Sound.  SSRLP050

Fra bigdipper.no:

Om du ikke fikk med deg Signe Marie Rustads debutalbum Golden Town fra 2012 (produsert av Håkon Gebhart og nominert til årets norske debutant av Tom Skjeklesæter) så fortvil ikke, nå er hun tilbake med oppfølgeren og den er enda bedre!

 I klassen dyp og sjelfull americana har vi vært velsignet med (minst) to fabelaktige artister de siste åra, Janne Hea og Ida Jenshus og med Hearing Colors.. melder Rustad seg på i dette selskapet. Albumet er innspilt analogt med Marcus Bror Forsgren som produsent og spenner fra det helt nedstrippede til svevende og episke verk som platas førstesingel The Space Song. Plata har allerede rukket å få panegyrisk omtale av flere anmeldere, og vi sakser fra Stian Svehagens 9/10-anmeldelse på Muikknyheter.no:

 "La musikken snakke for seg selv. Og har du noe å komme med, så vil folk høre, og folk MÅ høre på Signe Marie Rustad. De må høre absolutt hele albumet – fra start til slutt. Har du dårlig tid, ta deg hvertfall tida til å høre The Space Song. Jeg lover at livet ditt blir bedre. Så bra er nemlig låta. Og albumet. "

 Min kommentar:

Jeg kjente ikke denne artisten, men  en god vinylvenn tipset meg. Det startet med at vedkommende kjøpte resten av Joan Baez platene mine.  Da han kom for å hente bunken på ca 30 plater, bar det i prat om innholdet i bunken.  Jeg fortalte at dette var plater det nesten gjorde vondt å kvitte seg med.  Noen hadde jeg hatt siden 1971. 

«Har du hør den nye norske artisten som ligner noe innmari på Baez»? spurte platekjøperen.  Jeg måtte innrømme at;  -  Nei, det hadde jeg ikke.  Jeg fikk en lapp med artistens navn, og logga meg rett på Platekompaniet.  De var den eneste nettbutikken hvor det var mulig å forhåndsbestille denne skiva.  Dette er nå noen uker siden.  Endelig, - i dag lå skiva i postkassa.  Må innrømme at jeg var temmelig spent da jeg la plata på platespilleren.

Hørte ingen likhet med mitt ungdomsidol Joan Baez sånn umiddelbart, men i spor nr 2 « Mexican Standoff» hørte jeg det.  Min vinylvenn hadde rett.  Akkurat i denne låta er artisten utrolig lik Baez.  Og mitt hjerte er herved fortapt.  Men la det være klart: - det er ingen Baez-kopi jeg hører.  Til det har denne dama altfor mye variasjon og særpreg, noe som gjør Signe Marie Rustad svært så spennende.

Hun er på en måte summen av Joan Baez, Linda Thompson, Sandy Denny, Janis Ian  og  Alison Krauss.

Dette er musikken for lange mørke høstkvelder.  Musikk er så mye.  Det er ord, toner, tekst, noter, instrumenter, stemme, , lyd, produksjon, varme, stemning, formidling osv.osv.  Denne jenta fra de dype skoger ved Elverum gir meg det jeg behøver akkurat nå.  Jeg kjenner at akkurat nå er det sabla godt å være akkurat her, i stua mi med Signe Maries toner ut fra høytalerne,

Jeg vil bare avslutte med et eneste ord:  Takk !

KVELDENS FILM: CLOCLO (MY WAY)

Foto fra Wikipedia

Kanal: Nrk1

Skuespillere: Jeremie Renier, Benoit Lagimel,  Monica Scattini, 

Produksjonsår: 2012

Fra Nrk.no:

Fr. biografisk drama, 2012. Den franske popstjernen, låtskriveren og entertaineren Claude François var mest berømt for å ha vært med å skrive "My way", som Frank Sinatra senere gjorde verdenskjent. Filmen skildrer Claudes liv, helt fra barndommen i Egypt, gjennom hans suksess i Frankrike og til hans brå død i Paris i 1978.

Min kommentar:

Kom ikke å si at man blir dum av å se film.  I kveld har jeg lært at en av verdens aller mest kjente sanger «My Way» er skrevet av en franskmann.  What !!! eller Quelle !!!!! sier du kanskje.  

Joda, dette har jeg lært i kveld.  Hvor viktig det er, ja, det vet jeg ikke, men jeg liker faktisk å vite sånne uviktige ting.

Men bortsett fra det, så er faktisk dette en ganske bra film.  Jeg liker filmer som handler om virkelige mennesker og deres liv. Og denne filmen er proppfull av alt du måtte ønske deg.  Vi får en dramatisk historie  fylt med spenning, kjærlighet, sjalusi, hat, sykdom, død …. Ja, alt du kan tenke deg.  

Vi følger hovedpersonen gjennom hans utrolige reise fra barndom til han døde bare 39 år gammel.  En kan trygt si at dette er et liv som kan sammenlignes med en berg og dalbane. 

Claude ble født i en meget velstående familie i Egypt. Men da hans far mistet jobben grunnet omstilling i Egypt, så gikk det galt på alle vis.  Hovedpersonens liv blir fylt med fattigdom, sykdom, død, avvisning, ansvar, spillegalskap, stormfullt ekteskap og mye mye mer.

Jeg tar meg i å tenke, Hvorfor skjer det så mye rundt og med talentfulle mennesker?  Det kan se ut som om berømmelse og tragedie nok en gang går hånd i hånd.

Jeg anbefaler mer enn gjerne denne filmen.

DAGENS BOK: ANNE HOLT / EVEN HOLT - SUDDEN DEATH

Fra cdon.no:

En ny, forrykende thriller om Sara Zuckerman, i en verden der penger er makt og fotballspillerne brikker for eierne. Det er Champions League-finale på Wembley Stadion, og hjertelegen Sara Zuckerman er til stede. Idet dommeren blåser av kampen, er det bare Sara som oppdager spilleren som segner sammen på banen. 600 millioner TV-seere blir vitner til at hennes resolutte inngripen berger livet til spilleren. Saras nyvunne berømmelse fører til et møte med finansmogulen Najib Aysha, eier av Premier League-klubben Notting Hill. Men møtet mellom de to skal vise seg å bli skjebnesvangert. For dem begge.

Min kommentar:

Jeg startet på denne boka for en stund siden.  Bare for å oppdage at jeg nesten ikke husket noen ting fra den første boka hvor legene Zuckerman og Farmen er hovedpersoner.  Jeg måtte bare avbryte, bestille den første boka «Flimmer» og få lest den.

Men nå er begge bøkene unnagjort, og jeg sitter her og er faktisk litt lei meg.  Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg så digger  jeg Anne Holt.  Jeg har gjort det helt siden hennes aller første bok om Hanne Wilhelmsen kom i 1993.  Jeg har lest alle bøkene etter hvert som de har kommet ut.

Anne skriver så lett og luftig, og jeg som leser blir med på handlingen uten å anstrenge meg det aller minste.

Hvorfor er jeg da lei meg?  Fordi boka er slutt selvfølgelig.  Av og til leser man slike bøker som gjerne kunne hatt flere tusen siden. Og når jeg liker Annes forfatterskap, så blir det jo bare bedre med at broren Even stiller opp.  Når han så i tillegg har kunnskaper om kroppen vår generelt og hjertet vårt spesielt.  Ja, da lar jeg meg forføre.

I denne boka er en del av handlingen lagt til et miljø som Hanne nok er over gjennomsnittet interessert i, nemlig fotball. - Originalt!

Når så boka handler om mulig doping i idretten føles det nesten litt ironisk i forhold til at det i disse dager er stor fokus på mulig doping i norsk langrenn.  Men la meg legge til, uten å ta stilling til bruken av leppesalve eller astmamedisin.  I boka "Sudden Death" er det snakk om en helt annen form for doping, eller er det det?  Sjelden har vi fått en bok med et mer aktuelt tema.

Boka har et spennende og troverdig persongalleri. Det består av passe mange personer, og er så godt beskrevet at jeg får god oversikt. Hovedpersonene Zuckermann og Farmen ble jeg ganske godt kjent med i forrige bok, men her kommer jeg enda mere under huden på dem.  Og jeg må vel innrømme at jeg er litt ekstra svak for Ola Farmen.

Her kan du finne boka som innbundet og som pocket.

DAGENS BOK: ANNE HOLT & EVEN HOLT– FLIMMER

Fra cdon.no:

">En hjertestarter skal redde liv. For den nyopererte Erik Berntsen koster den ham livet. Noe er galt med verdens mest solgte implanterbare hjertestarter. Ingen forstår hva. Sara Zuckermann holdt pusten og kjente at pulsen steg. Dette var galt. En annen burde akkurat da ha stått med en dumpt verkende skulder i døråpningen til Operasjonsstue 7, den nest siste kvadratiske boksen i en rekke på åtte rom med langsløpende korridorer på hver side. En av de andre kardiologene kunne utføre inngrepet like godt som henne. Bedre, tenkte hun, selv om ingen hadde hennes erfaring. Ingen hadde hennes track record, hennes kunnskap, bakgrunn og anseelse. En stjerne var hun, en megastjerne, på en himmel større enn den over Norge, over Bærum, over det vesle provinsielle sykehuset som både var stort og moderne etter målestokken der til lands, men som ikke var noe i forhold til hvor hun en gang hadde hørt hjemme. Stor var hun likevel også nå, den beste, den største, den dyktigste blant norske middelmådigheter. Selvsagt var dette galt. Hun burde ha sagt nei. Flimmer er en thriller fra et konfliktfylt sykehusmiljø i Norge i 2010. Det er en historie om de evige motsetninger mellom pasienters beste og offentlig økonomi, mellom internasjonale industriinteresser og den enkelte lege. Flimmer er en fortelling om sannhetens kappløp mot løgn, svik og fortielse, der menneskeliv blir ubetydelige på den store arenaen der pengene rår: Verdens børser

Min kommentar:

Jeg leste denne boka da den kom ut for noen  år siden (2010). Men etter at jeg for noen uker siden leste bok nr 2 i serien om Sara Zuckemann så fikk jeg lyst til å lese bok nr 1 på nytt.  Nå er det gjort, og om vanlig så er en Anne Holt bok en god opplevelse.  Og selv om jeg har lest denne boka før, så koser jeg meg virkelig mens jeg har denne boka som lesebok på øret.  Det er Ine Jansen som leser.  Hun bidrar til den gode opplevelsen ved sin innlevelse og måte å lese på.

Det er ingen hemmelighet at jeg liker Anne Holt.  Jeg liker hennes måte å skrive på.  Har jo selvfølgelig fått med meg at hun ofte blir kritisert for å skrive for enkelt og ha kjedelige karakterer.  Men hvorfor skal alt være så komplisert? 

Jeg liker at jeg kan lese samtidig med at jeg slapper av.  I perioder behøver man ikke tenke så mye, men bare la seg leve med i handlingen til forfatteren.  

I denne boka har hun da fått med seg broren Even.  Og det er ingen tvil om at han har bidratt til boka med alt han måtte ha av fagkunnskap.

Som leser føler jeg at jeg får en grundig, men likevel forståelig innføring i hvordan en pacemaker virker, - eller ikke virker.

Jeg håper inderlig at jeg aldri kommer i den situasjonen at jeg behøver en pacemaker.  Fordi denne boka vil nok følge meg, og ja, - jeg er litt skremt.

Men som vanlig blir alle skurkene tatt så jeg og alle andre pasienter er nok trygge med pacemaker.
Neste bok i serien allerede lest, og blogginnlegget kommer om kort tid.  Det vil bli lagt inn her

Her finner du boken  som  pocket  og  lydbok.

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: CHAIN WALLET - SAME

2016.  Jansen Plateproduksjon.  JANSEN076HV

Fra bigdipper.no

Ta godt i mot Chain Wallet, det aller nyeste tilskuddet i stallen til Jansen Plateproduksjon.

 Det er unektelig noe sorgtungt over musikken til Chain Wallet, og det er ikke til å stikke under en stol at musikken kler både bandet og kulissene den har blitt til i. Det er kanskje en myte og klisjé at det alltid regner i bandets hjemby Bergen, men når man setter på debutplaten til Chain Wallet er ikke vanskelig å se for seg skodden som henger tungt over bryggen i vestlandsbyen. Selv om følelser som nostalgi og sorg hele tiden ligger og lurer, er det ikke vanskelig å finne pop-gull i sin reneste form under de tunge lagene av synth og reverb. Bandet er et friskt pust på dagens norske musikkscene, og deres dystre, men catchy, poplåter er en god introduksjon til bandet. Selv om Chain Wallet kanskje ikke har altfor mange sjangerfrender her til lands, så føyer bandet seg lett inn i rekkene bak internasjonale indie-storheter som Wild Nothing, Twin Shadow, Diiv og Beach Fossils.

Min kommentar:

Enda et nytt navn i min private platehylle. 

Jeg ble oppmemrksom på bandet da jeg på sensommeren satt ute på terrassen og lyttet på radio en søndag formiddag.  Det hender at jeg på den tiden låner øre til Nrk P13 og programmet «Musikksjefen».  Akkurat den dagen presenterte programleseren et ny band fra Bergen.  Og mine ører likte det jeg hørte.

Bergen igjen altså.  Dette begynner nesten å bli komisk.  Tror nesten jeg må gjøre alvor av å sjekke hvor stor del av platesamlinga mi som har artister fra Bergen.

Dette låter som musikk fra åttitallet, men la meg skynde meg å tilføye.  Det låter som det beste fra åttitallet.  Her er elementer fra både A-ha og Depeche Mode.  I utgangspunktet en noe rar blanding, men etter å ha hørt skiva noen ganger, ja, - så låter det bra.

Jeg sitter her med en vakker kritthvit tykk vinylskive. Den hvite utgaven er kun utgitt i 100 stk.  Jeg sitter med kopi nr 82 / 100.   Coveret er et lite kunstverk i mørke blått.  Innerposen har tekster trykket i passe store bokstaver for oss som må ha lupe tilgjengelig når sangtekster skal granskes.  I tillegg følger det med en kode for nedlasting.  Det liker jeg.  Da kan jeg spare på vinylskiva som garantert vil stige i verdi.

Det er ganske morsomt å sitte her i 2016 og lytte til musikk sør tar meg tilbake til det merkelige åttitallet hvor bukselinninga, skulderputene og rentene var rimelig høye.  Jeg setter på skiva en gang til, og skrur opp volumknappen.  Fordi dette er musikk som fortjener å bli spilt høyt.  

Jeg kjenner at jeg burde spart på Ball-genseren min, fordi nå føler jeg at jeg er tilbake i åttitallet......  -  Men badevekta sier noe annet :-)

Her finner du musikken på  vinyl,  cd  og kassett (selvfølgelig, åttitalls-referanse igjen)

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: PAAL FLAATA – COME TOMORROW, SONG OF TOWNES

2016.  Blue Mood. BMLP6532 

Fra bigdipper.no:

Paal Flaata har brukt de siste soloplatene sine til å tolke sine favorittlåtskrivere på sitt unike og høyst personlige vis. 

Come Tomorrow består av sanger skrevet av Townes Van Zandt og kompletterer en trilogi med tolkningsplater som viser den iboende genialiteten til originalmaterialet samtidig som de fungerer som en maktdemonstrasjon for Flaata sin voldsomme vokalkraft og følelsesmessige repertoar.

Utgaven vi har i lager er på rød vinyl trykket i et begrenset opplag på 500 eks.

Min kommentar:

Det er et morsomt prosjekt Paal Flaata har gitt seg ut på.  Å gi ut album hvor han tar for seg en og en låtskriver, får inn i deres katalog, gjennomarveider disse, og til slutt gir ut sine tolkninger av dette materialet. Nå er det Townes Van Zandt sin tur.

For meg personlig har det ført til at jeg har kunnet fokusere like mye på låtskriverne som på artisten.  Og jeg velger å tro at det er nettopp det Paal ønsker med platene sine.

Hvem var Townes Van Zandt?  Jo, han  var en skoleflink kar av såkalt fin familie.  Men etter hvert ble han et plaget mann.  Og behandlingen?  Jo, insulinsjokk !!?  Det høres svært merkelig ut.  Ikke rart han ble mørk til sinns.

Ute pisker regnet mot ruta, og høstmørket er massivt.  Men på akkurat sånne kvelder er den nyeste plata med Paal Flaata perfekt.  Stearinlyset er tent, tekoppen er fylt, pleddet er på plass og den røde vinylplata snurrer på platespilleren.

Flaata er en mester i formidling.  Han har en stemme som oser styrke og trygghet.  Men den kan også til tider være så sår og soft at det gjør vondt langt inni hjerterota.  Der hvor Paal Flaatas stemme leder, der følger jeg etter.  Enkelt og greit.  Han er en av de få, - Ja, - kanskje den eneste norske artisten som har denne egenskapen. 

Og når han skal finne en duettpartner til en av låtene, så tar han like godt med seg dattera si.  Godt valg, Paal.

Jeg er svært takknemlig for at Paal har gitt oss disse platene med sine tolkninger av dyktige bakmenn, som kanskje ikke har fått den aksept de fortjener, - Foreløpig.

Her finner du musikken på vinyl  og  cd

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: HONNINGBARNA – GOLDENBOY

2016. Robot.  BLANKE004LP 

Fra bigdipper.no:

Honningbarnas beste album så langt er produsert av Kjartan Kristiansen, som viser seg å være en perfekt match for bandet. Med en fanskare i hver generasjon over hele landet har de store forventninger å innfri. Det kommer til å gå fint! La oss sitere bandets mentor, The Aller Værste legenden Sverre Knudsen fra hans facebook-side: "Like herlig vilt driv som alltid, og befriende med tekster som både sier og krever noe, og samtidig er både aktuelle og personlige på en gang: "Jeg plukker frykten min fra øverste hylle.  Hvilken side er du på - er du med oss?" Med 7 låter unnagjort på 14:33 minner den meg mye om en 34 år gammel 12" der de sju låtene ble unnagjort på 14:37. Forskjellen (eller likheten) er at Kjartan Kristiansen spilte gitar den gangen, men er produsent nå. Uansett, gratulerer, dette er storslått. Gleder meg til å høre dere live igjen!"

Min kommentar:

Dette må være historiens korteste LP, tenkte jeg.  Jeg hadde så vidt funnet yndingsstillingen min i godstolen da side 1 plutselig var slutt.  Spilletiden var knappe 8 minutter.  Og B-siden var enda kortere.  Og ikke nok med at plata er kort.  Honningbarna spiller så innmari fort også, så du må nesten løpe for å holde følge med dem.

Det kan på enkelte spor være vanskelig å oppfatte teksten.  Og det er synd, fordi den er god, og sparker temmelig målrettet, - ut fra Honningbarnas perspektiv.  Men de nekter selv for at de er samfunnsengasjerte, så da så.

Jeg synes «Født fri» er albumets beste låt. Den bør virkelig få oss til å tenke over hvor godt vi har det.

Ifølge det gutta selv har uttalt i et intervju jeg hørte på Nrk for en tid siden, så handler plata stort sett om oss som har vunnet i det store lotteriet, men likevel synes vi innmari synd på oss selv.

Og det er ikke tvil om at disse gutta høres sinte ut.  Og det ble for meg en kjempekontrast da jeg hørte disse blide, hyggelige sørlendingene på radio.  Men ja, de er kjempesinte på plata.  Men det er jo punkens varemerke.  Jeg tror knapt jeg har hørt noe sintere eller bedre siden selveste Sex Pistols.

Hør bare hvordan teksten til åpningslåta ABC på B-siden lyder:

Skattelette til rikingan
Gulltenner fra flyktningan
Politiet er på grensa, plukker fruktan
Whooooo, business is booming

Det der er ABC
Det der er ACAB (All cops are bastards)

Gøns gøns (gi de mere gøns)
Gi politiet gøns, gi vektere gøns (gøns gøns, gi de mere gøns)
Gi barna gøns, gi mødrane gøns
Politimann det gjør ikke vondt nok med kølla
Drep meg for hva jeg gjør
Skru voldsmonopolet opp til elleve
Kun ståltå, kun bad cop, bang bang

Det der er ABC
Det der er ACAB

Når så bandet omtaler «pest eller kolera» i låta «Sinna Unge Menn» og med teksten ovenfor friskt i minne så kan jeg ikke fri meg fra å tenke på hva som skjer over dammen i disse dager.

Jeg vil så absolutt anbefale denne skiva om du er interessert i hva som skjer i norsk musikkliv i disse dager.  Du får en mellomting mellom en EP og en LP, i 12``   størrelse.  Men prisen er ganske snill, kun kr 179,- (hos Big Dipper).   Tekstene følger selvsagt med. 

KVELDENS FILM: THE RESIDENT

Kanal:  NRK

Sjanger:  Psykologisk thriller.

År: 2011

Skuespillere:  Hilary Swank,  Jeffrey Dean Morgan, Lee Pace, Christopher Lee.

Fra nrk.no:

Psykologisk thriller med sexy Hilary Swank i hovedrollen som den nylig fraskilte Juliet som flytter inn i en flott New York-leilighet med lav husleie og en sjarmerende utleier (Jeffrey Dean Morgan). En rekke mystiske hendelser får imidlertid Juliet til å installere et overvåkningskamera, og til sin store skrekk oppdager hun at hun ikke er alene i leiligheten. Langt ifra...

Min kommentar:

Dette er ikke en film for lettskremte single damer som bor alene.  Og særlig kan denne filmen være en advarsel til oss som bor i leilighet.

Allerede før bildene vises på skjermen forteller lyden oss at her bør man ha sterk psyke for å fortsette.  Det kunne like gjerne vært skrevet en advarsel , - i blod!

Jeg påstår selv at jeg ikke er lettskremt. Har sett hundrevis av såkalte psykologiske thrillere eller grøssere siden jeg fikk sansen da jeg leide «Halloween» på videosjappa Video Nova tidlig på åttitallet.  Jeg oppholdt meg i sofaen, men min samboer rømte på kjøkkenet hver gang det ble for skummelt.

Denne filmen ser jeg alene.  En av de som virkelig har skremt meg på kino i «gamle dager» har en rolle i denne filmen.  Nemlig selveste «Dracula», -  Christopher Lee.  Og har er hovedgrunnen til at jeg ser denne filmen.

Nå skal det sies at mine forventninger til denne filmen ikke var så altfor høye.  Og da gjensynet med Mr Lee, Dracula altså, ikke han med nudlene, blir svært kortvarig.  Ja, da flater hele filmen ut.  Og som vanlig så blir det en kamp mellom en gal mann og en sterk, men dog så dum dame.  

Hvem vinner tror du?

Jeg lærte en ting; -  Man bør kanskje ikke drikke rødvin hver kveld.  Og enhver singel dame bør ha en spikerpistol.  Og det har jeg allerede anskaffet meg. 

I beste fall en B-film.

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: THOM HELL – HAPPY RABBIT

2016.  Lost Boy Records.  LOSTLP004LTD

Fra Nrk.no:

– Da jeg vokste opp på 80-tallet var vinylspiller og vinylplater nærmeste en del av stua, smiler Thom Hell.

Han trekker fortsatt frem Beatles og Beach Boys som viktige inspirasjonskilder. Men legger til;

– På tekstsiden er jeg også inspirert av Pink Floyd og Kinks.

På sin nye plate har han droppet triste sanger om kjærlighet og kjærlighetssorg. I stedet inneholder den et nostalgisk, vennlig blikk på livet hans.

– Jeg føler det er en positiv plate, sier Thom Hell. Han trekker frem tekster om sin lille sønn, om sin egen oppvekst og om venner og familie.

Min kommentar:

Gjett om jeg ble overrasket da jeg satte på den første plata. Snakk om pang-start. Skikkelige bassdunk gjør at sub-høytaleren står og hopper på betonggulvet.  Heldigvis tror jeg at naboene under meg er bortreist.   Jeg begynner å lure på om plateselskapet har pakka feil plate i coveret.  Men neida, - snart låter Thom Hells kjente stemme fra høytalerne, og min hjerterytme er igjen nede på normalt nivå igjen.

Om jeg skal tolke musikken, så kan det virke som om Thom Hell på dette albumet ikke er fullt så deppa lenger.  Musikken er lysere og tekstene likeså. Vi får to LP-plater med vakker symfonisk popmusikk. Musikken er både overraskende og storslått.  Hell pøser på med instrumenter, strykere og kor.  Nok en gang beviser Thom Hell at han er av av våre aller beste låtskrivere og produsenter.

Jeg stusset litt da jeg oppdaget av prisen på denne vinylutgaven var hele kr 319,-.  Men når jeg nå sitter her med utgivelsen, så er den så absolutt verdt pengene.  Her får vi 2 stk vakre vinylplater i grønn vinyl.  Etter  hva jeg har fått opplyst er de 300 første eksemplarene presset på transparent grønn vinyl.  Coveret er forseggjort og vakkert, og som ikke det var nok ligger det i et solid konvoluttcover i plast, ikke ulikt de plastlommene som reutgitte Kinks-plater kommer i.

Dette er musikk som helt tydelig er inspirert av et halvt dusin gamle helter.  På coveret gir artisten plass til en takk til noen av dem , eller 42 av dem for å være nøyaktig.  I tillegg retter han en takk mot ca 30 navn som på ulike måter har bidratt. Jeg merker meg navn som Venke Knutson, Jonas Alaska, Sondre Justad, Asbjørn Ribe og Christer Falck m.fl.

Men Thom Hell har satt sitt særpreg på musikken som varer vel en time fordelt på de to grønne vinylplatene. Personlig liker jeg  det lange sporet som befinner seg på side D, eller side 2, plate #2.  Sporet heter «The Voyage Home», og gir meg samme stemning som en av mine absolutte favoritter, nemlig «Foreigner Suite» med Cat Stevens.

En liten opplysning til slutt.  Om du skal google denne plata.  Husk at du bør skrive inn både artistnavn og tittel på albumet.  Om du skriver inn bare «Happy Rabbit», vil du få et par sider med treff fra et firma som ifølge reklamen selger ren nytelse, nemlig Kondomeriet.

Musikken Thom Hell gir oss på «Happy Rabbit» oppleves også som en ren nytelse.

Her finner du albumet som vinyl (grønn, limited edition) ,  vinyl   og  cd

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: HELLBILLIES – SØVNLAUS

2016.  Caroline.  7800059 

Hellbillies fra Hallingdal, blir ofte omtalt som et av de mest folkekjære band her til lands. 

Denne posisjonen og populariteten har de hatt siden de slapp sitt første album, Sylvspente Boots, i 1992.

Det var antakelig på starten av deres karriere jeg oppdaget bandet.   Jeg jobba på Samvirkelaget i Sørkedalen, og vi hadde et godt og nært samarbeide med Kobberhaughytta.  En dag fikk jeg høre at det drev noen fæle langhåra typer og spilte inn en musikkvideo der oppe.  En skiturist fra Oslo Vest hadde blitt skremt av dette noe uvante besøket på hytta. Han kom innom butikken for å kjøpe sin toddy og kanelbolle, og fortalte i store ordelag om disse skumle kara som hadde invadert Kobberhaughytta.  Ut fra beskrivelsen så trodde jeg at det var heavy metal folk, eller det som verre var som hadde skremt han.  Senere samme dag så skulle det vise seg at det var de heller ufarlige Hellbillies som hadde spilt inn videoen til «Ho Birgit Lien».

Det er lenge siden tidlig nittitall, så det kan være at jeg bommer på låta her.  Men selv om dette snart er 25 år siden, så holder Helbillies fremdeles stand.

Og ikke bare holder de stand,  - Jeg merker at jeg har spisset ørene litt ekstra mens jeg har hørt gjennom denne skiva.  Fordi dette låter annerledes.  Og la meg presisere, dette er verken bedre eller dårligere enn alle de platene Hellbillies har gitt oss i de årene som har gått siden tidlig nittitall.

For å si det enkelt, så er Hellbillies mer lik seg selv på dette albumet.  Jeg tenker da på den stemningen og de taktene bandet har gitt  «rockefoten» til alle som har hørt bandet live de siste åra.  Lars Håvards gitar er råere enn noen gang, og Aslags stemme passer like godt til rock som til mer køntriinspirerte låter.  Jeg kan heller ikke legge skjul på at jeg er svak for Tom Roger Aadlands tekster. Men selv om det er mye nytt her, så vil nok de aller fleste kjenne igjen gode gamle Hellbillies.  Og Arne Mosletten har bidratt med tekster på denne skiva også.

Jeg tror jeg trygt kan konkludere med at her får vi mer av alt.

Jeg håper at jeg snart kan få oppleve bandet live igjen.  Altfor lenge siden sist.  

Her finner du musikken på vinyl  og  cd

DAGENS BOK: TOM EGELAND – PAKTENS VOKTERE

Fra cdon.no:

Dette er den andre boka om Bjørn Beltø. Bjørn Beltø, Tom Egelands anti-helt fra den internasjonale bestselgeren "Sirkelens ende", står overfor et 3500 år gammelt mysterium som vil forandre ikke bare bibelhistorien, men også verdenshistorien. I "Paktens voktere" blir norrøn, egyptisk og hebraisk mytologi vevet sammen med gammeltestamentlige myter - og alt munner ut i et forrykende klimaks. "... et uforlignelig eventyr, en grensesprengende fabel." Terje Stemland, Aftenposten "Thrillertriumf ... Strålende spenning fra vår mest originale thrillerforfatter." Kurt Hanssen, Dagbladet

Min kommentar:

Tom Egeland må være en av de råeste forfattere som finnes.  Ja, ikke bare i Norge, men kanskje også på verdensbasis.

Det er nå noen år siden jeg leste den første boka i serien «Sirkelens ende».  Dette var på den tiden da hele Norge led av «Da Vinci kode feber».  Jeg fikk høre at en norsk forfatter hadde skrevet en lignende, og mye bedre bok.  Og nysgjerrig som jeg er så kunne jeg ikke la vær.  Jeg bare måtte lese Egelands bok. Og selvfølgelig ble jeg både imponert og overrasket.  Ja, nesten stolt over at en norsk forfatter hadde skrevet en bok med en sånn enestående historie to år før Dan Brown ga ut sin suksessroman.

Egelands hovedperson, arkeologen Bjørn Beltø er virkelig noe for seg selv.  Han er en antihelt som nesten gir oss mer spenning enn vi har godt av. Og jeg begynner å tvile på mine gamle historielærere.  I Egelands bøker befinner jeg meg som leser i en et spennende univers av historie, myter, overtro, fantasy og fiksjon. 

Han skriver gnistrende godt.  Ja, så godt at jeg som egentlig ikke er så voldsomt begeistret for bøker i fantasy-sjangeren, finner Egelands bøker både spennende og underholdende. Jeg får nok litt ekstra hjelp ettersom det er Erik Hivju som leser lydboka.  Hans stemme passer perfekt til Egelands bøker.

Dette var den andre boka om Bjørn Beltø.  Jeg har lest alle de andre, og nå ligger den sjette boka i serien på vent.

Her finner du denne boka som pocket og lydbok.

KVELDENS FILM: THE COLD LIGHT OF DAY

Kanal:  Nrk1

Skuespillere: Sigourney Weaver, Bruce Willis, Henry Cavill.

Fra cdon.no:

Den unge forretningsmannen Will Shaw er på en lenge tiltrengt ferie sammen med foreldrene sine. Men middelhavsidyllen tar en brå slutt når Wills familie forsvinner – kidnappet av agenter på jakt etter en mystisk stresskoffert! Politiet ser ut til å være en del av komplottet, og tingene tar enda en uventet vending når Wills far dukker opp... og avslører at han i virkeligheten er CIA-agent! Hvem kan Will stole på i en intens menneskejakt gjennom Madrid – med sine egne instinkter som eneste våpen?

Min kommentar

Med et par av mine favorittskuespilllere på rollelisten, så hadde jeg rimelig store forventninger til at endelig skulle jeg få se en underholdende film.  Ikke det at jeg forventet en :”Oscar-opplevelse”, men jeg trodde virkelig at jeg skulle få se en spennende actionfilm. Det ble forsåvidt action.  Men det er kun bilkjøring og skyting, nesten uavbrutt i halvannen time.

Hovedrolleinnehaveren, Henry Cavill, kjenner jeg ikke til.  Og han gjør vel bare sånn passe inntrykk.

Jeg må nesten stille spørsmålet; -  Hvorfor tar store skuespillere som Willis og Weaver slike så totalt meningsløse roller?

Dette er en film for den store glemmeboken.  Men om du har halvannentime å sløse bort, så for all del.  Du fr sett deg litt rundt i Madrid. Om du ikke blir bilsyk da.

DAGENS BOK: EN NØDVENDIG DØD, HØRESPILL, NRK

Fra forlagets omtale:

Tønsberg-advokaten Svend Foyn oppsøkes av Kaja Bye. Hun har rømt med sine to små døtre til et sommerhus i Vestfold. Hun blir forfulgt, trakassert og truet på livet av sin ektemann Jonas Bye, et kjent og aktet ansikt fra mediene. Svend Foyn påtar seg å hjelpe henne med å få ordnet skilsmisse, men blir raskt viklet inn i et spill der han stilles ovenfor et drepende dilemma. For Jonas Bye er ikke bare TV-kjendis, han har også ganske mektige og brutale venner.

Svend Foyn reddet Kaja Bye fra å bli banket opp av ektemannen en gang tidligere. Nå oppsøker hun ham for å få hjelp med skilsmisse.

Hun mener seg forfulgt, trakassert og truet. Foyn, alltid de svakes beskytter, tar saken. Men Jonas Bye er ikke bare TV-kjendis, han har også ganske mektige og brutale venner. Og snart er Foyn viklet inn i et spill med dødelige konsekvenser &

Rivertonprisvinneren Jan Mehlum har fått et stort publikum med sine bøker om Svend Foyn, Tønsberg-advokat med mislykket karriere men stort sosialt hjerte, skilt pappa med tenåringsdatter og sanktbernhardstispe, Jaguar-eier og Coltraneelsker.

At han også plages av stamming under stress, hindrer ikke Foyn i å gjøre en sterk debut som helt i 

Radioteatret.

Produsent: Nils Nordberg

I rollene:
Svend Foyn: Øystein Røger
Kaja Bye: Cecilie Mosli
Vilhelm Mørk: Lasse Lindtner
Jonas Bye: Trond Espen Seim
Anne Rønningen: Minken Fosheim
Thorvald Borge: Hallvard Holmen
Mari: Elise Dingstad
Malin: Gjertrud Jynge
Byhring: Per Lillo-Stenberg
Salvesen: Tom Tellefsen
Politifolk: Jon Øigarden, Synnøve Svabø, Håvard Lilleheie
Engelske stemmer: Nicola Samad, David Allen, Nils Nordberg

Andre medvirkende: Kyrre Haugen Sydness, Inger Teien, Lars-Helge Myklebust, Elisabeth Lahr, Knut Folkestad, Stein Stølen Bjerkåker og Hulda Mikro.

Min kommentar:

Sjekk den rollelista!  Wow, sier jeg bare (for å bruke litt Facebook-språk).  

Det er så lenge siden jeg har hørt radioteater.  Tror knapt jeg har hørt noe siden Dickie Dick Dickens, fra tiden før vi fikk fjernsyn i huset, -  altså før 1967.  Jeg husker at hele familien, eller mere presis, de tre eldste av oss dvs mamma, pappa og meg satt og lytta til en noe humørsyk Tandberg radio.  

Dette var før både Dab og FM.  Vi hørte på Vigra på Mellombølgen, og den stasjonen kunne være litt ustabil.  Det var særlig en fransk stasjon som var ganske innpåsliten.

Med min minner fra Radioteatret i bagasjen,  var dette en svært morsom opplevelse.  Jeg hadde helt glemt hvor morsomt det var å høre radioteater.  Det får så være at dette ikke er min favoritt blant Jan Mehlums bøker om advokaten Svend Foyn.  En forfatter og en serie som jeg for øvrig liker veldig godt.

Nei folkens, sjekk ut lydbøker fra Nrk.  Det er et univers med spenning, hjerte og smerte.  Du finner masse ute på Nrk.no og på podcast. ….  Og på biblioteket. 

Husk:  Den beste lydboka har du kanskje ikke hørt enda.

SPLITTER NY SKIVE I POSTKASSA: CLOUDBERRY CREAM – LIFE IS JUST A DREAM

Fra bigdipper.no
En far og en sønns musikalske prosjekt, fra drøm til virkelighet, her er Cloudberry Cream!

Axel Røthe er en gutt på 18 år som i barndommen ble diagnostisert med en sjelden sykdom som førte til progressiv blindhet og epilepsi. Fra å ha vært en normal og aktiv gutt ble tilværelsen snudd på hodet for Axel og hans familie.

Men det finnes en vei ut av mørke og for Axel ble dette musikk. Han har siden svært ung alder vært lidenskapelig opptatt av musikk og da spesielt Beatles. Han begynte å spille trommer og dannet band med sin far Knut. Etter å ha spilt i time etter time sammen på gutterommet tenkte Axel at det ville vært kult å ha et ordentlig band og spille inn noe, få en låt på radio, gi ut en plate, skrive egne låter. Tilsynelatende en umulighet for noen i Axels situasjon, men ved hjelp av gode venner og støttespillere har drømmen blitt virkelighet. Cloudberry Cream ble dannet og med bandmedlemmene Knut Reiersrud, Nikolai Hængsle Eilertsen og David Wallumrød, samt pappa Knut Røthe er det vel ingen overdrivelse å kalle dette en aldri så liten supergruppe.

Bandet gikk i studio og spilte inn låten Life is Just a Dream. Ikke bare med det stjernelag som utgjør Cloudberry Cream men Axel mottok også bidrag til låta fra en hel musikkverden: Mike Jorgenson (Wilco) , Bob Balch (Fu Manchu), Gregg Bissonette (Ringo's Allstar band mm.),  Trevor Rabin (YES), Sola Johnsen (Dumdum Boys), Mighty Sam McClain, Alex Møklebust (Seigmen), Lars Lillo-Stenberg og mange mange fler.  

Plata er trykket i 200 eksemplarer. 

Min kommentar:

Jeg er enig med bigdipper.  Denne skiva er et kunstverk, et helhetlig kunstverk.  Vi får flott og fyldig musikk på en nydelig vinylplate, men coveret ….   Ooo Lykke ……  Alle vet at for oss vinylsamlere så er coveret ofte like viktig, eller vel så viktig.  Og i dette tilfellet så sitter jeg kanskje med det vakreste coveret jeg noen gang har sett.

Det blir da ekstra sårt å tenke på at  Axel ikke får sett dette coveret, eller?  Etter det jeg har forstått er selve utformingen av coveret slik at Axel kan  se det med fingertuppene sine.

Jeg har sett Axel og faren hans ved flere anledninger på TV.  De har da snakket om Axels musikkinteresse, og drømmen om å gi ut en plate.  Så da de for en tid tilbake var gjester i God Morgen Norge, og kunne fortelle at drømmen var gått i oppfyllelse, og plata hadde kommet var jeg ikke sen om å logge meg på min favorittplatebutikk, bigdipper.no.  Men nei, ingen plate i nettbutikken.  Jeg visste jo at det var et svært begrenset opplag, så jeg regnet med at utgivelsen allerede var utsolgt.  Finn Bjelke hadde jo også snakket varmt om skiva i Herreavdelingen. Jeg skrev da en mail til min favorittplatebutikk for å høre om det kunne finnes et ledig eksemplar.  Og som alltid fikk jeg svar innen kort tid.  Jeg fikk kjøpt plata og i går kom den med posten.

Musikken er morsom, leken og meget innholdsrik.  Man hører tydelig Axels kjærlighet til The Beatles.  Jeg har nå hørt plata et titalls ganger, men oppdager stadig nye elementer.

Jeg håper inderlig at vi får høre mer fra deg Axel.  Jeg gleder meg til neste utgivelse.  Og hadde jeg ikke flytta fra Sørkedalen så hadde jeg selvfølgelig kommet på konserten din, men den ble litt langt å reise fra Brønnøysund.  Kanskje neste gang ……….

Du kan kjøpe vinylplata her.

Her kan du se en video fra takkonserten til Axel og bandet hans.

DAGENS BOK: ANNE HOLT – OFFLINE

Fra cdon.no:
Hanne Wilhelmsen er tilbake! Det er vår, og året er 2014. Oslo rammes på nytt av terror. Denne gang er det norske muslimer som rammes, idet hovedkontor til Islamsk Samarbeidsråd i Norge, ISAN, blir sprengt og 23 mennesker drept. Mye tyder på at det er jihadister som står bak. Organisasjonen Profetens Sanne Ummah tar på seg skylden for terrorhandlingene og truer med fler. Skrekken i befolkningen stiger for hver uke som går, uten at politiet synes å komme nærmere svaret på hvem Profetens Sanne Ummah egentlig representerer. Fjernt fra de store begivenhetene sitter Hanne Wilhelmsen i sitt selvpålagte indre eksil på Frogner. Hun har påtatt seg et spesialoppdrag fra Oslos politimester, en uløst forsvinningssak fra 1996. Da Hannes gamle venn og kollega Billy T. oppsøker henne, dypt bekymret over at sønnen ser ut til å ha konvertert til ytterliggående islam, begynner Hanne å innse at et kappløp mot krefter enda farligere enn tidligere antatt er i gang. Mållinjen blir snart skremmende tydelig: 17. mai 2014, selve 200-årsjubileet for Norges Grunnlov.

Min kommentar:

Er det virkelig bare et år siden denne boka kom ut?  Jeg bestilte lydboka hos Blindeforbundet da boka kom, og har følelsen av at jeg har ventet en evighet på lydboka.  Men endelig kom det en mail om at lydboka var tilgjengelig.  Jeg lastet ned, og etter ti og en halv time så er jeg i mål. Og jada,  dette var ti timer med høyspenning.

Nå er det  blitt veldig populært å skrive om bomber og innvandrerproblematikk, men så lenge det er så pass spennende og originalt som det Anne Holt gir oss, så er det helt greit.

Jeg var faktisk ikke klar over hvor mye jeg har savnet Hanne Wilhelmsen og hennes etter hvert så lille verden.  Sist jeg hadde kontakt med Hanne strevde hun i snøføyka i boka 1222. 
Jeg har ikke noen problemer med å identifisere meg med Hanna Wilhelmsen, enten hun er hjelpeløs i snøen på Finse, eller ønsker å leve i total isolasjon i sin leilighet med kun internett som vindu mot verden.  Men likheten mellom meg og mesterhjernen Hanne strekker seg nok ikke lenger enn til rullestolen, og en del sære vaner.

Hva er det med Anne Holts bøker som gjør de så spennende?  Tidligere tenkte jeg at det var fordi Anne har jobba ved Oslo Politikammer, og at hun derfor var så kunnskapsrik og at dette gjorde hennes historier så troverdige. Men Anne Holt har mere ¨å by på.  Hennes fortellinger er så tight, hun har et relativt beskjedent persongalleri, hun broderer ikke i det uendelige på de situasjoner hun gir oss, og hun gir meg som leser tillit i forhold til at hun ikke overforklarer, men har tillit til at jeg har både fantasi og en smule intellekt til å forstå historiens innhold.

Gjenforeningen, om jeg kan kalle det det, med Hanne Wilhelmsen har nå gitt meg lyst til å lese en del bøker og se filmer og TV-serier på nytt.


Gleder meg til gamle og nye bøker fra Anne Holt.

Her finner du boka som  innbundet  og  pocket.

SPLITTER NY SKIVE I POSTKASSA: MODDI – UNSONGS

2016.  Propeller Recordings ‎– PRR 200 

Fra moddi.no:
Unsongs er en samling av sanger som har, på ett tidspunkt, blitt utestengt, sensurert eller forstum-met. Forsøkene på å undertrykke dem var så mild som en airplay forbud og så brutal som mord.
Ideen til albumet kom da jeg lærte om offiser Eli Geva, som nektet å lede sine styrker i Beirut un-der krigen i Libanon i 1982. Sangen om Eli Geva, sunget av den kjente norske sangeren Birgitte Grimstad, hadde aldri blitt gitt ut på grunn av blir for provoserende på den tiden.
Jeg var overrasket over å oppdage at en kort sang kan formidle så mye historie - og fortsatt være uhørt. Fired med inspirasjon, begynte jeg å lete etter lignende historier, forbudte og dempede sang-er fra hele verden, i håp om at jeg kan finne andre stemmer som fortjente å bli hørt.
Resultatet av denne prosessen er Unsongs, et album som inneholder oversatt og tolket musikk fra land så forskjellige som Russland, Mexico, Palestina og Norge.
Mange av forfatterne er fortsatt fengslet eller sendt i eksil, slike russiske punkaktivistene Pussy Riot. Andre ble bare nektet airplay, som antikrigs sang Army Dreamers av Kate Bush og A Matter of Habit av israelske sangeren Izhar Ashdot. Likevel ble andre drepte, som den chilenske folk legenden Víctor Jara og sangeren Lounes Matoub.


Min kommentar.

Pål Moddi Knutsen. Kunstnernavnet Moddi fant han etter en mangeganger tippoldefar, og dette skotske familienavnet passet perfekt.  Bør jeg nevne at Moddi betyr humørsjuk.  

Første gangen jeg så og hørte Moddi var i forbindelse med en konsert på Slottet tror jeg, eller kanskje på Skaugum.  Det var i hvert fall et sted hvor nesten alle artister stilte i meget pent tøy.  Alle unntatt Moddy.  Han kom på scenen med sin karakterristiske  hårsveis og ullgenser.  Han så rett og slett hjemmestrikka ut.  Og for meg var det positivt.  Jeg så en ung mann som virkelig hadde noe på hjertet.  Det er nok av artister som omgir seg med staffasje og falsk image.  Men denne karen fra Senja prensenterte seg slik han ville fremstå.  Ekte og dyktig.  Jeg tenkte; - Denne karen får vi høre mer til.

 Derfor ble jeg ikke overraska da jeg så han på Lindmos talkshow hvor han meget entusiastisk fortalte om dette albumet og sitt samarbeide med Birgitte Grimstad. Den danske visesangeren som ble norsk og som sammen med Åse Kleveland, Lillebjørn Nilsen og Lars Klevestrand dannet gruppa Ballade.  De ble meget populære på syttitallet.
I denne Youtube-videoen forteller Birgitte Grimstad om hva som skjedde med sangen om Eli Geva, den Israelske offiseren som netet å adlyde orde da han skulle lede sitt mannskap inn i Beirut.

 Og det måtte nesten bli Moddi som tok opp denne arven med musikk med politisk budskap.  Han er perfekt til den rollen.  Han måte å formidle på passer perfekt til denne musikkformen. Måten han bruker pusten på, gjør at jeg lytter litt ekstra.
Det er sterke historier vi får høre på dette albumet.  Jeg kjente selvfølgelig til Victor Jara.  Det gjør vel alle som var ung på syttiitallet.
Moddi gir oss her sanger og tekster fra Russland, Israel, Kina, Algerie, Vietnam, Chile , Palestina og Mexico.
Vi vet alle at musikk er viktig, men vi tenker vel sjelden på den kraften musikken, ja alle former for kunst har.
Se bare på coveret som er et produkt av en iransk kunstner som ikke kan signere i frykt for konsekvensene.

Man kan spørre seg.  Hvorfor blir musikk, poesi og annen kunst forbudt framført og vist?  Svaret må være frykt. Frykt for at sannheten skal komme fram, frykten for motstand, frykt for opprør, frykt for reaksjoner, osv.osv.
Selv om det var i mye mindre målestokk så hadde vi i Norge en del diskusjon ang tekstlinja «joik har større kraft enn krutt» fra «Sami Ædnan», Låta vi sendte til Melodi Grand Prix finalen i 1980.  Noen mente at denne linja burde forbys.

Men det materialet Moddi her gir oss har en mye mer dramatisk historie.  Dette er et viktig album.  Vi trenger av og til en slik oppvåkning i den enormt store, mektige, glansede, verden vi vanligvis ser artistene i. Moddi er modig på så mange måter.  Det ene er kraften disse ordene og tonene har, og eventuelt konsekvenser for Moddi om han skulle komme til å opptre i noen av de aktuelle landene.  Men et slikt prosjekt kan også få en konsekvens for hans karriere.  

Man har tidligere sett eksempler på artister som har noe på hjertet, og så er publikum overhodet ikke interessert i å lytte, og karrierern daler, i verste fall stiuper.  Det tror jeg ikke vil skje med Moddi. Nettopp fordi Moddi mener det han fremører og når Moddi sier noe, så lytter iallfall jeg.  Han er en viktig stemme blant all den støyen vi omgir oss med til daglig.

Takk Moddi, for at du gjør oss litt klokere.

Her finner du musikken på vinyl  og  cd.