KHALED HOSSEINI – TUSEN STRÅLENDE SOLER

Forlagets omtale:
Vi følger to afghanske kvinners liv gjennom tre tiår med krig og Talibans tyranni. Mariam er en harami- en uekte datter av en rik forretningsmann. Laila en oppvakt og moderne jente fra Kabul. Gjennom skjebnens luner forenes deres veier, og de blir allierte i kamp mot en brutal ektemann og et krigersk, kvinneundertrykkende samfunn. Hosseini gir en brutal, men nyansert beskrivelse av den patriarkalske despotismen som gjør kvinner avhengige av fedre, ektemenn og sønner. Men tross all sorg og urettferdighet, vold og fattigdom, mord og henrettelser, løfter Hosseini og hans kvinnelige hovedpersoner leseren med seg videre og nekter oss å gi opp håpet.

Min kommentar:

Phu… Jeg er totalt utslitt.  Litt fordi at klokka er ti på åtte en søndags morgen, og jeg har lest hele natten, men aller mest fordi denne boka er en følelsesmessig berg- og dalbane.

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, for meg å forstå de forhold kvinnene i Afghanistan må leve under.  Talibans regime er beinhardt og kvinnene har ikke stort de skulle ha sagt.  De har ingen frihet, ingen rettigheter, ingen rett til kunnskap eller innflytelse.  Deres viktigste oppgave i livet er å gi sine menn sønner.  Døtre er annenrangs.

I boka blir vi kjent med disse to usedvanlige sterke kvinnene, som skjebnen fører sammen.  Vi er vitne til deres nærmest uutholdelige tilværelse som består av mishandling og undertrykkelse.  Men vi får også ta del i deres kjærlighet, styrke, tro og ikke minst håp.  For livet er ikke bare svart – ikke så lenge disse elementene finnes.

Jeg likte «Drageløperen», men denne boka er nesten enda bedre.  Den lar oss forstå litt mere av livet i dette krigsherjede landet. Vi får innblikk i dagliglivet til familien, men også i de overordnede politiske og religiøse systemer og konflikter.  Jeg føler meg liitt klokere, - og mye mere takknemlig etter å ha lest denne boka.

Kanskje en av de viktigste bøker jeg har lest.

Terningkast: 6