onsdag 19. mai 2021

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: THE NORTHERN BELLE – WE WITHER, WE BLOOM.

 


2020.  Die With Your Boots On Records ‎– DWYBO003LP



Fra Platekompaniet.no:

The Northern Belle har vært blant pionerene på den mye omtalte nordicana-scenen som stadig vokser seg større og mer profilert i inn- og utland. Breddfull av fengende låter og treffende tekster, er We Wither, We Bloom septettens tredje studioalbum og det første som lanseres internasjonalt. Ledet av vokalist og låtskriver Stine Andreassen og bevæpnet med vakre harmonier, pedal steel, slide gitar, strykekvartett og sist men ikke minst, hardingfele, har bandet utviklet en særegen form for pop-orientert americana og folk. Tenk syttitalls Fleetwood Mac og Jenny Lewis i countryhumør.

«Jeg måtte jobbe meg igjennom mye usikkerhet før jeg klarte å skrive dette albumet. Jeg har kjent på det å ikke være god nok, for gammel til å ikke ha en fast «vanlig» jobb, blitt satt i bås fordi jeg er kvinne, kjent på at jeg burde ha fått barn allerede og at klokka tikker. Jeg har ødelagt vennskap og fått nye vennskap, men jeg sitter igjen med en følelse av å være sterkere enn før fordi jeg har turt å skrive om disse tingene som gjør vondt,» sier Andreassen som har skrevet brorparten av albumet, med bidrag fra noen lokale Nashville-låtskrivere.

      

Min kommentar:

Jeg oppdaget dette bandet da de slapp første skiva i 2015.  Jeg husker godt at jeg ble nesten litt satt ut av frontfigur Stines stemme.

Du kan lese blogginnlegget jeg skrev i 2015 her

Dette er den fjerde plata med dette bandet som har funnet veien til platehylla mi.  Og musikken blir bare bedre og bedre.   Jeg lar meg spesielt glede over åpningssporet «Gemini» som er mere rocka enn jeg hadde forventet. 

Vinylen finnes i to varianter, rød og vanlig svart.  Det følger med kode for evig streaming. Men jeg ble litt skuffa da det ikke fulgte med tekster.  Etter å ha furta meg gjennom ca 2 minutter av spor 1, så gikk jeg inn på bandets nettside, og det fant jeg selvfølgelig tekstene.  Så da ble jeg like blid igjen.

Du finner tekstene her.

Nå har jeg spilt gjennom albumet mange ganger og fulgt nøye med på tekstene.  Om jeg likevel skal kritisere en ting, så må jeg uffe meg litt fordi med mine øyne så er det utfordrende å lese hvit skrift på lyseblå bakgrunn.  Sånn, da var det sagt.  Resten er utelukkende positivt.  Vinylen ligger i et vakkert, fargerikt cover.  Jeg liker at overflaten har tekstur som fremhever fargene og begrenser fingeravtrykk.  Jeg har selvfølgelig platene mine i plastcover.

 

Om ikke jeg husker feil, så mener jeg at Stina jobba på min favorittbutikk bigdipper.no før hun satset fullt og helt på musikken.  Kanskje derfor at mitt eksemplar er signert av alle i bandet.  Eller kanskje de har sendt et signert eksemplar til en god sponsor av nettbutikken bigdipper.no, nemlig undertegnede.

 

Da det gikk opp for meg at Stina hadde dratt «Over There» for å skrive tekster og jobbe med albumet, så forstår jeg hvorfor tekstene har fått sitt innhold. 

Det kommer tydelig fram at hun har tenkt tanker og kjent savn på kroppen.  Det kan være savn etter mor, familie, venner, kjæreste, - og ja, - - kanskje  til og med en ekskjæreste.

 

Det er ofte slik at avstand skaper nærhet, og minner til relasjoner dukker opp.  Noen gir en god følelse, mens andre kunne man med fordel ha arkivert i den store glemmeboken.

 

Jeg lot meg særlig røre av minnet av et typisk åttitallsbryllup hvor brudens blå øyne står så godt til brudgommens rosa slips.

Musikken beveger seg noe ut av country/americana sjangeren på dette albumet, og over til pop og rock.  Alle låtene er gode.  Fantastisk vokal, tøff gitar, gode harmonier, definerte skarpe trommer, rå bass, original hardingfele, gjennomarbeidede tekster….  Ja, sånn kan jeg fortsette fordi dette albumet har kvalitet i alle ledd.

Jeg var litt treg med å få plata i hus.  Men denne blir ingen hyllevarmer.  Dette er musikk for enhver anledning.

Du kan høre musikken på Spotify.


 

Du kan kjøpe albumet på Big Dipper, Tigernet elller Platekompaniet

 


 


 

 


 

 


torsdag 13. mai 2021

FRA PLATEHYLLA: AXEL GRAN - HALVEGS UTEN NAVN (BILL MRK. DISKRESJON)

 

1976.  Bat Records ‎– BATLP 0001



«Behøv dåkker stille dåkker opp på gata» spør en kar på klingende nordlandsk på albumets åpningsspor.  Jeg går ut fra at dette er et ekte opptak fra en markering hvor homofile taler sin sak.   

Dette albumet ble utgitt i 1976, knapt 4 år etter at staffelovens paragraf 213, mest kjent som homo-paragrafen, ble opphevet. 

 

Homofile var nok ikke så synlige i 1976, noe som nordlendingen bekrefter.  Nettopp derfor skal Axel Gran ha honnør for at han da ut denne skiva, som ofte blir beskrevet som Norges første homoplate.

 

Tekstene handler stort sett om livet som homofil, indre tanker og følelser, og problematikk rundt det å komme ut av skapet. 

 

Axel Gran var en av pådriverne for  dannelsen av «Homofil bevegelse i Tromsø», i tillegg til at  han tegnet forsiden av det første nummeret av internavisa, "Hominor"

Han har jobbet som lærer og keramiker utenom den korte artistkarrieren.

Axel Gran har fortalt at innspillingen foregikk i bokollektivets leilighet ved hjelp av en fire-spors båndopptaker, og ifølge han kunne produksjonen helt sikkert vært noe bedre.  Han har heller ikke så stor selvtillit i forhold til egen sangstemme som han beskriver som «sånn passe».  Men som han selv sier, så var dette hans måte å føre sin homo-kamp på.  Ved hjelp av artistrollen kunne han framføre sitt budskap til publikum.

Etter å nå ha hørt gjennom albumet så vil jeg si at Axel behøver ikke være så beskjeden i forhold til egen sangstemme.  Den duger i massevis.

I «gamle dager», - altså syttitallet, så var Melodi Grand Prix årets høydepunkt for mange.  Vi hadde bare en kanal på både TV og radio. Det var ikke så mange musikkprogrammer NRK serverte.  Selv satt jeg ivrig med kassettspilleren og tok opp alle melodier.  Resten av familien måtte være aldeles stille, da opptaket ble gjort med håndholdt mikrofon.  Eventuelle kommentarer, hosting og klirring med kaffekopper ble foreviget i tillegg til musikken.

I 1977 hadde Axel Gran planlagt å kuppe sendingen.  Planen var å endre teksten i selve finalen.  Men dessverre besluttet Nrk å sende programmet i opptak.  Hvorfor? Jo, etter 76-finalen fikk Nrk ganske mange klager etter fadesen med Teigens skjellettdrakt. Det ble for sterk kost for seerne.  Sjefene på Marienlyst tok derfor ingen sjangser i '77, og sendte derfor opptak.  Jeg tør ikke tenke på reaksjonene om Axel Gran hadde fått framført sin reviderte homotekst.

Jeg liker denne plata.  De spissede tekstene kommer i en innpakning av behagelig vise-rock som klinger godt i øret.

Det jeg derimot ikke liker er at jeg sannsynligvis har blitt lurt av vedkommende som solgte meg denne skiva. Det kan se ut som om utgivelsen skulle inneholde en plakat om jeg skal tro foto på Discogs.  Men for all del, det hender fra tid til annen at disse vedleggene aldri har fulgt med, eller har blitt borte, - rett og slett.

Slike vinylutgivelser har en tendens til å vandre fra person til person i takt med økte priser.  Så da er det kanskje ikke så rart at løse papirer blir borte underveis.

Du må nok ut med noen hundrelapper for vinylutgaven.  Den ble solgt for € 119 på Ebay i 2019. 

Men om jeg husker riktig så ble denne tatt med i Chister Falks crowdfunding «Norske albumklassikere på cd» for en stund siden.  Jeg håper den nådde målet på 150 kjøpere slik at den trykkes.  Da vil du få musikken til en edruelig pris, og så er lyden sannsynligvis mye, mye bedre.  Du kan finne albumet på cd her 

Tør vi håpe på at albumet planlegges tatt med i serien «Norske albumklassikere på LP» som crowdfundes i disse dager.

 

Her er låten «Ikke mitt bord» som Axel Gran deltok med i norske MGP 1977.

 



 

 

 

 

 


lørdag 8. mai 2021

FRA PLATEHYLLA: JANNICKE – DRACULAS DATTER

 

1983.  Arco Records ‎– ARL 4103


Jannicke eller Gry Jannicke Jarlum som hun egentlig heter var den unge jenta som ga noen og enhver litt dårlig samvittighet da hun i 1981 dundret løs med låten «Svake Mennesker». Dette ble også tittelen på henne første singel, som forøvrig også ble sluppet på engelsk og svensk.  Jeg mener å ha hørt at den også finnes på spansk.  Men dette er jeg usikker på   Kommenter gjerne innlegget om du har opplysninger om eventuell spansk utgivelse, eller send med en mail på adr. to-rini hotmail.com.

 

Singelen solgte mer enn 75.000 eksemplarer, og lå ca et halvt år på VG-lista, derav 16 uker på førsteplass.

 

Jannicke er født i Oslo i 1962.  Hun vokste opp både i Sverige, men flyttet tilbake til Norge etter å ha blitt mobbet i tenårene.  Det var i Sverige hun fikk smaken på artistlivet.  Allerede i 1978 deltok hun i en talentkonkurranse, og vant.  Hun fikk tilbud om hele seks platekontrakter.  Men hennes mor sørget for at den unge artisten takket nei.  Hvorfor?  Jo, - nettopp fordi hun var for ung.

 

Jannicke er en allsidig og fremfor alt dyktig musiker.  Hun spiller gitar, bass, keyboard og trommer, - i tillegg til at hun synger.  Hun har skrevet hundrevis av låter, - om ikke flere.  I 1985 ble hun kåret til Norges beste gitarist.

 

«Draculas Datter» er Jannickes tredje album.  Hennes første album «Min Stil» hadde solgt til «Diamantplate».  Hennes andre album «My Rock'n Roll Album» solgte mer enn 25.000 eksemplarer.  Det holdt til Sølvplate.  Den samme utmerkelsen fikk «Draculas Datter».

 

Jannicke synger på sitt merkelige norsk/svenske språk.  I enkelte låter høres hun kanskje litt barnlig ut.  Men det er faktisk sjarmerende, - og det er unikt.  Man hører med en gang at det er Jannicke som synger.  Jeg digger artister med særpreg, - noe Jannicke har i rikt monn.

 

Musikken på «Draculas Datter» er tydelig inspirert av ekte rock and roll. Jannicke har selv skrevet all musikk og alle tekster med unntak av teksten til  første spor på B-siden, «I said I’m sorry». 

 

Og folkens!  Sjekk de musikerne som bidrar her:

 Rolf Graf, bass, vocal

 Per Hillestad,  trommer

 Marius Müller,  gitar, vocal

Geir Langslet,  orgel, synth.

Lasse Hafreager,  piano

Willy Bendiksen,  trommer,

Jon Berg,  gitar

Øyvind Fjeld, gitar

Jørun Bøgeberg, bass

 

 

Jannicke er ei kreativ dame. I tillegg til å skrive musikk, tegner hun hus..  Hun har deltatt i flere Tv-serier, bl.a. Robinson ekspedisjonen.  Hun har også stilt til valg for Demokratene.

 

Men det hun kanskje har vært mest kjent for de senere år, er kanskje henne kontakt med noen «der ute».  Hun har hatt helt spesielle opplevelser.  Noe man kan lese om i hennes bok «Du er jeg» fra 1994.

 

Denne Lp’en har vært i mitt eie siden 1983.  Coveret begynner å bære preg av noen flyttinger, men vinylen er nesten god som ny.  Den er nok ikke spilt altfor mye.  Det var derfor et svært hyggelig gjenhør i dag.

   

Albumet produsert av  Arve Sigvaldsen.

   

 

Du kan høre dette albumet på Spotify