Musikkblogg. Bokblogg. Filmblogg. Altså: - en blogg om musikk, bøker , film, TV-serier og mine minner fra en ikke alt for fjern fortid.
Du finner også en del brukt vinyl til salgs under etiketten "SALG brukt VINYL".
En erfaren
FBI-agent (Jeffrey Dean Morgan) og hans unge, ambisiøse partner (Abbie
Cornish), søker hjelp av den eksentriske, pensjonerte analytikeren Dr. John
Clancy (Anthony Hopkins) for å avklare en rekke mord. Clancys
bemerkelsesverdige intuitive evner, i form av levende og urovekkende visjoner,
setter ham på sporet av morderen (Colin Farrell), men legen må snart innse at hans
synske evner blekner mot kreftene som denne energiske morderen har.
Min
kommentar:
Anthony Hopkins og Colin Farrell i samme film!
Ja, da er valget lett.Og det er
jo et par andre navn på den rollelista som også er spennende.Denne filmen måtte jeg bare se.
Filmen
starter akkurat slik jeg liker.En
seriemorder skaper frykt.Men dette er
en «renslig» seriemorder, om man kan si det. Denne morderen velger ut sine
offer ut fra at han/hun vet absolutt alt om deres liv.Metoden som brukes gir en hurtig og
tilsynelatende smertefri død.Dette bør
være en sak for analytikeren Dr John Clancy. Jeg aner at Dr John har spesielle
evner.Han synes å se ting både fra
fortid og fremtid.
Men
problemet er at John har trukket seg tilbake etter at en tragedie rammet
familien da hans datter døde av kreft. Men Dr John lar seg overtale.Kan det være de syn han ser om den unge
kvinnelige etterforskeren som får Dr John til å engasjere seg i saken?
Men det
viser seg at morderen de jager er et skritt foran, og ikke nok med det. Han/hun
vet hva etterforskerne tenker og foretar seg.
Dette blir
selvfølgelig en jakt på liv og død.Når
så konfrontasjonen skjer så får vi en forklaring og oppklaring.Men enten så har jeg duppet av en liten
stund, noe som ikke er så utenkelig, eller så er det en del opplysninger som
ikke kommer fram.
Dette
irriterer meg en stund, men så kommer jeg på at de aller fleste filmer i denne
sjangeren har et par ubesvarte spørsmål. Det skal visstnok være sånn.
Men for all
del.De små tingene jeg ikke får svar
på, har ingenting å si for filmens handing eller opplevelse.
Takket være
solide skuespillere og en original historie, så er filmen både spennende og
underholdende.
På sytti - og åtti-tallet ble det ofte
utgitt såkalte lp-bokser.Vi har særlig
to aktører vi kan takke for at vi fikk fylt opp i platesamlingene våre.Jeg tenker da på Bokklubben og Det Beste.
Den boksen jeg har plukket fram i dag er
utgitt av Bokklubben Nye Bøker.Så vidt
jeg husker måtte man være medlem av denne bokklubben for å få kjøpt disse boksene.
Denne boksen inneholder hele 6 stk
vinylplater, hvor hver plate presenterer to artister, en på hver side.
Det er klart for
LP 1. Side A.
Artist:Kjerringrokk.
1975 var det internasjonale
kvinneåret.I den forbindelse ble det
startet mange jenteband.Kjerringrokk
var et av disse. Bandet var en såkalt feministiskjentegruppe, og de var de første til å utgi
en kvinnepolitisk LP-plate i Norge.
Gruppa ble dannet av seks lærerstudenter
fra Bergen.
Camilla Nortvedt var med i starten, men
ble etter hvert erstattet av
Rgnhild
Elisabeth Lund, salg, cello, piano, sopranfløyte
Sophie Slaatta, sang, ukulele, gitar
På denne innspillingen deltar dessuten:
Terje Rypdal, sopransax
Svein Christiansen, trommer
Foto er hentet fra allkunne.no (pressefoto)
A1 –
Grønne Enkers Melodi
A2 –I Fjol Var Jä Sjutton
A3 –Våler Skurlag
A4 –Eit Lite Ynskje
A5 –Eg Er Ei Kvinne
A6 –Tilbakeblikk
LP 1.
Side B.
Artist:Stein Ove Berg.
Stein Ove Berg fra Kløfta var en av mine
favorittartister på sytti- og åttitallet.
Da Bokklubben Nye Bøker ga ut denne
boksen i 1979 hadde Berg allerede gitt ut 5 album.De visene som er tatt med her er alle fra det
første albumet «Kommer nå», bortsett fra «Stine Mari’s vise» som er hentet fra albumet
«Vei-viser»
Med seg på denne plata har Berg disse
musikerne:
Willy Andresen, piano, vibrafon,
tamburin
Alf Blyverket, trekkspill, vibrafon, maracas
Sigmund Groven, munnspill
Iver Hauge, fiolin
Bernt Steen, trompet
Tor Hauge, gitar
Håkon Nilsen, bass
Per Nyhaug, slagverk
Henryk Lysiak, piano
Svein Christiansen, trommer
John Svendsen, trekkspill
Terje Methi, bass
Dette ble et hyggelig gjenhør med seks
av Stein Oves fineste viser.
B1 –
Manda Morra Blues
B2 –
Stine Maris Vise
B3 –
Familien Hansen
B4 –
Om Liljer
B5 –
Fattern's Lille Lullaby
B6 –
Sang Til Høsten
LP 2.
Side A.
Artist:Vømmøl Spelmannslag
Vømmøl Spelmannslag, - ja det er selve
lydsporet til ungdomstida til mange velfjordinger som var unge på syttitallet.Vømmøl ble spilt på alle fester.
Vømmøl tilhørte den venstreradikale
politiske fløyen av norsk musikkliv.Bandet ble dannet av Hans Rotmo.Han skrev også alle tekster, som ofte viste forskjeller mellom livet i byen og
på landet.
Bandet ga ut platene på plateselskapet
MAI, der overskuddet gikk til finansiering av andres plateutgivelser som ikke
solgte så godt.Slik gjorde de det på
syttitallet.
C1 –Vømmølstev
C2 –Peder Og Hammarforsens Brus
C3 –Arbeidslaget Hans Johannes Johansen
C4 –Vømmøl'n
C5 –Ann-Magritt
C6 –Høvlerivisa
C7 –Det Er Itjnå Som Kjem Tå Seg Sjøl
LP 2:
Side B.
Artist.Finn Kalvik
Som mange andre oppdaget jeg Finn Kalvik
da han ga ut singelen «Finne Meg Sjæl» i 1971.Jeg husker at jeg syntes denne bygutten var ganske spennende.På den tiden gikk unge frk Nilssen på
Ungdomsskolen.Vi hadde en dyktig og
populær musikklærer som startet viseklubb og arrangerte gitarkurs.Kalviks viser ble mye brukt.Særlig fordi han satte musikk til Inger
Hagerups tekster.Da forente vi fagene
norsk og musikk, og vi elever likte dette godt.
Finn Kalvik er en av de artistene fra
denne perioden som har hatt den lengste karrieren. Jeg har fulgt Kalvik siden
1971, så haugen av Kalvik-plater har blitt ganske omfattende etter hvert.
I tillegg til Finn Kalvik deltar disse
musikerne på utgivelsen:
Bjørn Holmvik, bass
Sigurd Haugen, sylofon
Bobo Stenson, piano,
Aril Andersen, bass
Svein Christiansen, trommer
Filharmoniskkke deltar med strykere
Håkon Graf, keyboards
Sveinung Hovensjø, bass
Finn Sletten, trommer
D1 –Finne Meg Sjæl
D2 –Måken
D3 –Du Er Som Vinden
D4 –Fyll Mine Seil
D5 –Sangen Til Deg
D6 –Lillesøster
LP 3.
Side A.
Artist:Vårsøg
Vårsøg var en visegruppe som eksisterte i
perioden 1976 til 1980 og besto av Knut Blekken (bass), Johnny Gausemel
(trommer) og Henning Sommerro (vokal, tangenter). Gruppen tok navnet etter Hans
Hyldbakks dikt Vårsøg som Henning Sommerro laget melodi til og ble deres mest
kjente sang. De vant Spellemannprisen 1978 i klassen visesang for albumet Sola
e komma.
Jeg var ingen tilhenger av Vårsøg på
syttitallet.Men i de senere årene,
etter at jeg har tatt opp igjen interessen for vinylplater, så har jeg oppdaget hvilket bra band dette
var.Dette er virkelig dyktige musikere.
E1 –Vårsøg
E2 –E. Slåttatæja
E3 –Vise Til Anja
E4 –Ein Under Altet
E5 –Sola
E Komma
E6 –Hallvard
Øpsal
LP 3.
Side B.
Aritst:Nordnorsk Visegruppe
Nordnorsk Visegruppe er en norsk musikk-
og sanggruppe som særlig framfører viser. Gruppa var aktiv fra 1975 til 1980,
men ble samlet på nytt i 2005. Visegruppa består av vokalistene og musikerne
Jan Arvid Johansen (gitar og sang), Bente Reibo (sang, klokkespill og
trekkspill), Hanne Bjørklid (sang og fiolin), Odd Arvid Eilertsen (sang og
kontrabass) og Ola Graff (sang, trekkspill, piano, bassblokkfløyte,
tverrfløyte, munnspill og blokkfløyte).
Nordnorsk Visegruppe ble etablert i
Tromsø i 1975 og hadde sin debut på visefestivalen Troilltampen. Med sine
«flerstemte harmonier og avanserte og raffinerte musikalske arrangementer»
videreførte de den tidligere så dominerende allsang-orienterte visetradisjon.
En stor del av visene deres var innsamlede tradisjonsviser fra Nord-Norge, som
ble gitt en ny musikalsk drakt.
Dette er et knippe viser jeg som
nordlending kjenner meget godt.Mine
foreldre, besteforeldre og oldeforeldre sang disse visene.Men jeg frykter at de går i glemmeboken når
slike grupper som f.eks. Nord Norsk Visegruppe gir seg.Dessverre så har undersøkelser vist at
foreldre synger mindre for barna sine.Det er jo så lettvint å starte opp Spotify eller youtube når man
forlater barnerommet.
F1 –Den
Nye Visegruppa
F2 –Sulla
Lulla Liten Ting
F3 –Sulla
Rulle Gulldokka
F4 –Ingen Har Så Fin Ei Dotter
F5 –Æg Tjente Så Lenge
F6 –Sulli Lulli Lillebror
F7 –Killebukk, Killeblakk
F8 –Lars Lenkelifot
LP 4.
Siden A.
Artist:Lillebjørn Nilsen
Lillebjørn Nilsen er en av våre aller
mest anerkjente artister. Jeg tør å påstå at alle oss som har forsøkt å lære å
spille gitar har hatt Lillebjørn Nilsens gitarbok foran oss mens vi har forsøkt
å plassere stive fingre på riktige strenger.Lillebjørn er enmeget dyktig
musiker, sanger og låtskriver. Folkemusikken har alltid stått Lillebjørns
hjerte nært.
Mitt første møte med Lillebjørn var da
min musikklærer på ungdomsskolen hadde med seg en LP-plate som vi skulle spille
i musikktimen.Det var Lillebjørns
«Tilbake».Et fantastisk album.
Visene som blir presentert i denne
boksen er plukket fra hele fem album. Så her snakker vi kvalitet.
G1 –Gategutt
G2 –Far Har Fortalt
G3 –Valle
Auto & Bensin
G4 –Victor
Jara
G5 –Ola Tveiten
G6 –Regnet Er En Venn
G7 –Haba Haba
LP 4.
Side B.
Artist:Lars Klevstrand
Lars Klevstrand (født 30. september 1949
i Drammen) er en norsk visesanger og komponist.
Klevstrand er utdannet ved Norges
musikkhøgskole, og har vært en viktig profil i norsk visemiljø siden
1960-tallet.
Jeg må innrømme at jeg oppdaget ikke
Klevstrand som soloartist.Det var
først da han ble med i gruppa Ballade at jeg la merke til denne musikeren.Kanskje han var for alvorlig, eller for
skolert for en tenåring.Men i dag har jeg alle hans
plater i hylla mi. I denne samlingen har Bokklubben tatt med viser fra
H1 –Vinternatt
H2 –He Is
Dead
H3 –Kva Så?
H4 –Sær Gammel Mann
H5 –Kjære Trægde
H6 –Bønn Til En Arbeider
LP 5.
Side A.
Artister:Ballade
Ballade! var et norsk viseband i
perioden 1978-1980. Bandets medlemmer var Birgitte Grimstad, Åse Kleveland,
Lars Klevstrand og Lillebjørn Nilsen.
De ble kjent for blant annet sangene Hei
Knut og Du kan godt få sitte innte mæ, Leif, fritt oversatt etter henholdsvis
Hey Jude og Got to Get You into My Life av The Beatles. Gruppen vant
Spellemannprisen 1980 i klassen visesang for albumet Ekstranummer.
Jeg husker at jeg og mine venninner var
litt irriterte på denne gruppa fordi de etter vår mening drev hærverk på gode
Beatles-låter.Men jaggu har jeg ikke
Balladeplatene også i hylla nå.
I1 –Dra Med Krøderbanen!
I2 –Nordmanns Vis
I3 –Vær Utålmodig Menneske
I4 –Digt
I5 –Hei Knut!
I6 –Ballade's Avskjedssang
LP5.
Side B.
Artist:Alf Cranner
Alf Cranner (født 25. oktober 1936 i
Oslo) er en norsk visesanger, låtskriver og billedkunstner.
Han regnes av mange som foregangsmann
for den norske visebølgen på 1960-tallet. I begrunnelsen for tildelingen av
Evert Taubes Minnesfonds stipendium 1994 til Cranner heter det bl.a. «Det är
motiverat att anse honom som sin tids fader för den norska viskonsten».
Han er kjent for flere populære
visetolkninger og vakre visemelodier. I de senere år har det blitt mye fokus på
Cranners samarbeide med en annen Alf, nemlig selveste Prøysen.
Alf Cranner kjente jeg godt til.Han var min mors absolutte favoritt, så jeg
hadde ikke noe valg.Jeg fikk med meg
Cranners viser etter hvert som de kom ut.I dag er det jeg som spiller Alf Cranner.Han har jo en helt enestående varm og myk
stemme. Her har Bokklubben tatt med viser fra to av Cranners album.
J1 –Sang Til Tofteholmen
J2 –Maivise
J3 –En
Herremand
J4 –Sjømannsblues
J5 –Adrians
Hus
J6 –Tivoli
LP 6.
Side
A.
Artist:Ole Paus
Ole Christian Paus (født 9. februar 1947
i Oslo) er en norsk visesanger, musiker, forfatter og skuespiller. Han var en
av de sentrale skikkelsene under Visebølgen i Norge. Ole Paus er en allsidig
kunstner. På 1970- og 1980-tallet ble han lagt merke til med sine ofte
satiriske og samfunnsrefsende tekster, med ironiske skillingsviser i en serie
plater han kalte Paus-posten.
Ole Paus ble rast en favoritt i min
venneflokk.Det var særlig en av gutta,
som for øvrig spilte gitar selv, som var mektig imponert over Paus.Og som dere vet, - gutta som spiller gitar er
populære.Vi jentene samla oss rundt
denne Paus inspirerte gitarhelten.
Min interesse for Ole Paus har jeg holdt
vedlike opp gjennom årene.Jeg har kjøpt
hans album, og senest i fjor opplevde jeg Ole Paus i storfrm på scenen med sin
gode venn Jonas Fjeld. fra fem av Oles album Bokklubben har plukket viser
K1 –Ich Bin Von Kopf Bis Fuss Auf Liebe
Eingestelt / Blues For Pyttsan Jespersens Pårørende
K2 –Kajsas Sang
K3 –Dildo Nr. 3
K4 –Berge Furres Boogie Woogie
K5 –Sara Lisa
K6 –Elverum
LP 6.
Siden B.
Artist:Jan Eggum
Jan Eggum (født 8. desember 1951 i
Bergen) er en norsk visesanger og artist som har vært aktiv siden 1975. Han
karakteriseres ofte som et «ansikt for melankolien», og temaene i sangene hans
er ofte kjærlighetssorg, ensomhet og tungsinn. Men han viser også ofte både
samfunnskritiske og mer trivielle og morsomme sider av seg selv i sine sanger.
Den siste som har fått plass i
Bokklubbens viseboks er Jan Eggum.Fullt
fortjent!.
Jeg likte ikke Eggum noe særlig på
syttitallet. Han var vel litt for kjedelig for min smak på den tiden.
Men etter hvert som også jeg ble voksen, så begynte jeg å legge merke til Eggums tekster. Det var faktisk Weche Myhre som snakket varmt
om Eggums tekster, og jeg ble nysgjerrig.Jeg forsto hva jeg hadde gått glipp av.I dag er selvfølgelig alle Eggums album på plass i hylla.Det vil si alle bortsett fra en
Gullars-plate.
L1 –De Skulle Begrave En Konge Stor
L2 –Kjære Halvbror
L3 –En Natt Forbi
L4 –Kort Opphold
L5 –Heksedans
L6 –Velkommen Til Maskinen Jeg kunne nok ha tenkt med et par artister til i denne boksen. Men uansett var det en variert samling som fremkalte mange gode minner.
Dette ble en trivelig sommerdag til tross for dårlig vær. Tenk så heldige vi er vi som er interessert i musikk og film. Selv om gradestokken ikke når tosifret tall og regnet høljer ned, så kan vi spile en plate eller fler. Eller vi kan se en film eller alle episodene i en TV-serie.
Skuespillere:Sean Penn,Josh Brolin,Emile Hirsch,James Franco,Diego Luna
Regi:Gus Van Sant
Nasjonalitet:USA
Språk:Engelsk
Lengde:2 t. 8 min.
Produksjonsår: 2008
Fra filmweb.no:
Sean Penn fikk Oscar for
beste hovedrolle som den amerikanske legenden Harvey Milk; forkjemper for
homofiles rettigheter, brobygger, politiker, fighter, ikon, inspirator, menneskevenn
og helt. Hans navn forandret historien. Hans mot forandret menneskers liv.
I 1977 ble Harvey Milk stemt
inn av folket i San Francisco Board of Supervisors, og ble den første åpne
homofile som fikk plass i høyere, offentlig administrasjon. Hans seier var ikke
bare en seier for homofiles rettigheter, han bygget også viktige politiske
broer i tøffe politiske landskaper. Han ble en talsmann for mange, for
samfunnets eldre såvel som for arbeidere, og Milk oppnådde før sin altfor
tidlige bortgang i 1978 å bli en helt for alle amerikanere.
Min kommentar:
Sean Penn har blitt
en av mine favoritter.Jeg la, som mange
andre, først merke til han da han var gift med Madonna på slutten av åttitallet (85-89).
Så oppdaget jeg han i filmen «Dead Man
Walking» som jeg likte svært godt.Neste møte jeg husker var i filmen «I Am Sam».Så fulgte titalls filmer hvor jeg syntes han
gjorde sånn passe god figur.
Men jeg
visste jo at denne mannen kunne sitt fag.Og endelig så fikk han denne rollen, hvor han gjør en fantastisk figur.Han spiller ikke Harvey Milk.Han ER Harvey Milk.
Tilfeldighetene gjør
at jeg ser denne filmen samme dag som
Oslo Pride Parade arrangeres.
Må da passe på å nevne at "Regnbueflagget" ble første gang brukt i sørgeparaden som ble arrangert etter Harvey Milks død i november 1978.
Det er i år 40 år
siden Harvey Milk ble skutt og drept av en politisk motstander. I dommen kan lese
vi lese at drapsmannen var forvirret etter stort inntak av hurtigmat.Han fikk derfor lovens mildeste straff for sin
ugjerning, og slapp ut allerede i 1984. Senere tok han sitt eget liv.
Det var flere av de
som sto Milk nært som tok sitt eget liv.Om jeg klarte å telle riktig, så hadde Milk fem lengre forhold/kjærester. Det
tragiske var at alle fem tok sitt eget liv. Det sier vel det meste om hvilke forhold de
homofile levde under på syttitallet.
Med dette som
bakteppe blir Milks utrettelige innsats imponerende.
Dette er en film som
engasjerer og rører, og det er faktisk en viktig film.Vi trenger slike filmer for å forstå den kampen
som foregikk og hva enkelte personer var villig til å ofre for sin sak.
I dag høres det utrolig ut at homofile skulle få yrkesforbud. Mange vær særlig redd for at deres barn skulle få en homofil lærer. De mente at det kunne påvirke barna negativt, slik at også barna ble homofile. Sex mellom likekjønnede ble i enkelte kretser sammenlignet med sex mellom mennesker og dyr.
Men heldigvis fantes det miljøer i USA hvor personer som Harvey Milk kunne føre sin kamp. Milk kom først ut av skapet som 40-åring (1970) da han flyttet til San Fransisco. Her fantes det et miljø av unge homofile menn, hvor Milk fant seg godt tilrette.
Nok en gang må jeg
nevne hvor imponert jeg er over Sean Penns innsats. Oscar statuetten var vel
fortjent.Og når jeg så i kveld har sett
klipp av den virkelige Harvey Milks så er jo Sean Penn utrolig lik originalen
da.
