FRA PLATEHYLLA: PAUL WEEDEN – ATTAKULLACULLA

                                                1974.  RCA International ‎– YNJL 1-705

 

Dette albumet har stått på min ønskeliste i lang tid.  Jeg la merke til det fargerike coveret på en nettauksjon for noen år siden.  Dessverre haglet budene inn, og jeg hadde ikke mulighet til å henge med til slutt.  Om ikke jeg husker feil, så endte budrunden på ca kr 1.500,-,  - ganske mye høyere enn jeg var villig til å gå.

Men heldigvis har jeg gode vinylvenner.  Så for noen uker siden, så kom en god vinylvenn innom med en gave.  Og den gaven var Weeden-albumet som har stått temmelig høyt på ønskelista mi.

Det er ofte slik at man ut fra coveret kan ane hvilken musikk-sjanger som presenteres på albumet.  F.eks, - om coveret viser et foto av fem menn i like dresser;  Ja, da er det meget sannsynlig at plata inneholder musikk fra et danseband.

Ut fra dette fargerike coveret mistenkte jeg ved første øyekast at musikken på dette albumet kunne være seksti- eller syttitallsrock, muligens i sjangeren psykedelisk.  Men da jeg studerte coveret mer nøye, så ble jeg litt nysgjerrig, og jeg måtte høre musikken.

Jeg hadde slett ikke ventet at det skulle strømme jazztoner ut fra høyttalerne.  Dette vil jeg kalle snill jazz.  Men musikken er likevel et godt stykke unna easy listning, - heldigvis. 

Paul Weedens gitar gir oss toner som ingen andre enn Weeden kan fremkalle.  Du hører det allerede fra første tone.  Ja, litt på samme måte som når du hører Mark Knopfler.  Det er ingen tvil, du hører det med en gang.

Jeg har spilt denne plata ofte de siste ukene.  Musikken er behagelig.  Weedens luftige gitar gir virkelig ro i sjelen. 

Weeden har med seg et svært solid mannskap på dene platen.  Se bare her:

Bass – Bjørn Jacobsen

Drums – Ole Jacob Hansen

Guitar – Paul Weeden

Piano – Egil Kapstad

Gitaristen Paul Weeden ble født 1923 i Indianiapolis i USA.  Han deltok på mange plateinnspillinger, før han flyttet til Norge i 1971, hvor han bl.a. ble en sentral skikkelse i hovedstadens Club7 miljø.  En kan vel si at Club 7 var selve navet i Oslos jazzmiljø.

 

Paul Weeden. (foto fra discogs.com)

Paul Weeden har jobbet med de aller fleste kjente musikere både i USA og i Norge.                                

Jeg kan nevne : Count Basie, Nancy Wilson, Dexter Gordon, Don Patterson, Ben Webster, Coleman Hawkins, Sonny Stitt, Clark Terry, Eddie L. Davis, Gene Ammons, Jimmy Smith, Rusty Bryant, Carl Perkins, John Lee Hooker,  Stan Getz,  John Coltrane,  Sigurd Køhn,  Odd Riisnes,  Finn Setten, Freddy Dahl,  Egil Kapstad og mange mange flere.  Men den som jeg virkelig la merke til var selveste Jimi Hendrix.  De to traff hverandre i Stockholm i 1967. Møtet førte til en uforglemmelig jamsession.

Det var Magni Wentzel som lokket Paul Weeden til Norge.  Her fant han den store  kjærligheten  og ble boende fram til han døde i 2013.

Weeden hadde en stor familie. I et intervju med Ballade i 2004 sier han bl.a.  - «Jeg har hatt fem koner. Jeg har 14 barn, 26 barnebarn og 18 oldebarn. Alle kjenner hverandre og har tidvis kontakt. Min kone, Gunn, sier I’m the biggest flirt in the world»

En av Pauls sønner Lasse er musiker.  Vi kjenner han kanskje best som bassist i bandet Bigbang.

Her er en smakebit fra dette flotte albumet, som jeg har blitt så glad i.

Her er et program som ble sendt i forbindelse med Weedens åttiårs dag.

Du finner et TV-program fra Club 7 I Oslo her  

 

FRA PLATEHYLLA: KING KAMPING – KING KAMPING

 

1989. Desperado Records ‎– DLP 33035

Prosjekt  «vinyl til frokost»

King Kamping er en POP gruppe fra Ålesund. Startet i 1985. Singelen: "You Are" kom i 1988, og albumet King Kamping ble lansert av Slagerfabrikken i 1989.

Jeg har ingen kunnskaper om bandet.  Er usikker på om jeg i det hele tatt har spilt plata før, selv om den har stått i hylla mi i over 30 år

Så da må man google, og jeg fant info i noe som kan se ut som et presseskriv fra plateselskapet Slagerfabrikken

Da bandet startet opp gikk bransjefolket temmelig hardt ut og kunne opplyse om at dette var åttitallets norske debut.  Ganske modig gjort da det var enda litt tid igjen før vi gikk over til nittitallet.

«Det som er hevet over enhver tvil er at King Kamping er en av platebransjens største trumfkort – og også det mest hemmelighetsfulle sådanne, - i tiden som kommer» var ordene som ble brukt.

Så langt, så vel.  Men så skrives det noe som i hvert fall jeg ville blitt litt sur for om jeg hadde hørt hjemme i samme fylke som King Kamping. 

Se her hva de skriver: «King Kamping er basert i kanskje det fylket med minst bemerkelsesverdige pop/rock-røtter av alle: Møre og Romsdal».

Heldigvis blir det bedre: « Tre unge herrer som allerede har definert sin musikalske stil, som allerede har utviklet en melodisk egenart som er intet mindre enn oppsiktsvekkende, ikke minst deres alder tatt i betraktning».

Dette er altså historien om tre unge gutter som spilte rock og håpet på en fremtid som rockestjerner.  De øvde jevnt og trutt, og etter en tid var det noen i Oslo som la merke til demokassetten deres.

Singlen “You Are / White Sea Of Clouds”  ble sluppet først.  Og etter et par måneder kom albumet «King Kamping» med Tomas Siqveland som produsent.

Ettersom bransjen gikk så pass hardt ut så er jeg overraska over å ikke finne hverken singelen eller albumet på VG-lista.  Jeg har nå hørt albumet et par ganger.  Ja, - sounden er kanskje litt åttitalls, men det er noe friskt og funky over musikken som jeg liker.  Og så digger jeg at trommene høres så godt.  Ble litt overraske da jeg kunne lese at det er samme mann som trakterer både trommer og keyboard.  Er ikke det litt uvanlig?  Jeg vet ikke, men så kan jeg ikke spille noe annet enn plater. 

Kom over bandets Facebookside hvor jeg kunne lese at bandet i 2018 gjenoppsto etter en dvale på  nesten 30 år.   De spilte da på et arrangement i Ålesund.samt slapp en singel. Og i 2019 kom det et par singler. 

Jeg har nå tatt meg tid til å høre på de nye singlene,  Bandet låter litt anderles enn for tredve år siden.  Den ene låten «Because of you» likte jeg svært godt.

Om dette er åttitallets beste norske band?  Det er jeg usikker på.  Fordi det var mange gode band på den tiden.  Men jeg er ganske sikker på at dene Lp’en blir ikke stående i hylla lenge før jeg spiller den neste gang. Fordi dette var faktisk en hyggelig oppdagelse av et for meg, litt glemt band. – Men ikke nå lenger.

Du kan høre King Kampings musikk på Spotify

Hør låta fra den første singelen bandet gav ut i 1988.

 

Her er et opptak fra  2018.

 

 

 

 

 

NORSKE PLATER I MIN SAMLING