FRA PLATEHYLLA: ANDERSEN/PLEYM - GOOD OLD FRIEND. UNRELEASED RECORDINGS 1970 – 1972

2016.  Mayfair Recorodings.   MFM018

Fra bigdipper.no:

Hørt om Andersen / Pleym? Finnmarkingene står bak tidenes kanskje sjeldneste norske plateutgivelse, deres Have your ownfeeling... innspilt i en gymsal i Kirkenes i 1971. Den skiva er en av våre definitive norske favoritter. Usigelig nydelig Beatles-inspirert pop på gjør-det-selv vis, med en meget eiendommelig produksjon. Utrolig nok er det nå gravet frem mer musikk fra Andersen/Pleym arkivene. Det tyske plateselskapet Mayfair Music som utgav Have your own feeling... har pleid tett kontakt med bandet og satt sammen en fabelaktig utgivelse. Låtene er innspilt tidlig på 70-tallet etter debutalbumet og bærer på de samme stemningene, dog er det mer akustisk. Som album står dette diskutabelt enda sterkere enn førsteskiva, for noen låter! Varmt anbefalt utgivelse laget med tonnevis med kjærlighet.

Min kommentar:

Hvem hadde vel trodd at det skulle gis ut ei skive med disse to Nordlendingene,   Eeh…. Unnskyld Finnmarkingene i 2016?   De fleste kjenner til disse to unge guttene fra Kirkenes som, etter alle solemerker å dømme har gitt ut den mest sjeldne norske plateutgivelse gjennom alle tider, - "Have your own feeling...".  Skiva som ble spilt inn i en gymsal i 1971.   Om du har originalen, så  kan du spe på pensjonen.  

Men heldigvis finnes det er tysk plateselskap som gir oss nyutgivelser av gamle perler.  Ved å trykke på tittelen på guttas første skive kan du lese hva jeg skrev da jeg kjøpte et eksemplar fra Tyskland i 2014.

Nå er det gravd frem mer musikk fra arkivene til Andersen/ Pleym, og tyskerne gir oss en LP til.  På denne plata fremstår gutta noe mer akustisk, og er kanskje ei vel så bra skive som den første.  Men denne vil jo alltid være i skyggen av skiva fra 1971, selv om dette egentlig er en førsteutgivelse.

De fleste lydklippene er opptak fra  studio «Hønehuset», som visstnok var en ombygd hønehus.

Ellers er det opptak fra Kjel Arne Pleyms studio i Stavanger fra år 2000. Med en nydelig vocal av Julia Agnes Kverneland. 

Må også nevne Merethe Førre som har bidratt på rekonstruksjon av «Close beside you» fra 1971, - her i en nyinnspilling fra 1997.

Uansett så er dette viktig nordnorsk musikkhistorie. I så måte er det litt underlig å tenke på at det tok 45 år å få utgitt plata, - i Tyskland.

Det finnes ingen låter fra denne skiva på Tuotube ... enda.  Jeg velger derfor å legge ved dette klippet etterom en litt annen versjon av denne låta finnes på den nye plata.

KVELDENS FILM: BRIGDE OF SPIES.

Kanal:  TV2 Sumo/ C-More

Sjanger:  Thriller

Skuespillere:

Tom Hanks, Alan Alda

År: 2015

Fra cdon.no:

BRIDGE OF SPIES er en fengslende thriller regissert av Steven Spielberg, som forteller den sanne og utrolige historien om forsikringsadvokaten James Donovan. CIA setter han på den umulige oppgaven om å forhandle om frigivelsen av en amerikansk pilot fanget på russisk jord, og han havner utilsiktet i sentrum av viktige hendelser under den kalde krigen.

Min kommentar:

Det finnes en gylden regel for meg når jeg skal velge en film for kvelden.  Om filmen har kjente skuespillere på rollelisten, - Ja, da føler jeg meg rimelig sikker på at akkurat denne filmen er et godt valg.  

Så da jeg i kveld fikk øye på selveste Tom Hanks på plakaten.  Da var det lett å velge.

Den første tanken som slår meg er; - at gutta blir eldre.  Tom Hanks har blitt litt eldre, men Alan Alda har blitt eldgammal.  Jeg måtte faktisk sjekke Wikipedia, og fikk da bekreftet at Tom Hanks er nøyaktig like gammal som undertegnede, og Alan Alda er faktisk 80 år.

Det er altså to godt voksne og meget erfarne skuespillere som ivaretar to av hovedrollene i filmen. Hanks rolle er vesentlig større enn Aldas. Men Gode gamle Alan Alda gjør seg bemerket i de minuttene han opptrer på skjermen. Men dette dreier seg om Tom Hans.  Og han er som vanlig enestående i rollen som forsvarsadvokat for en sovjetisk spion.  Men dette er bare en av historiene som fortelles. 

Dette er en god film om forholdene under den kalde krigen. Og, - filmen bygger på en sann historie.

Anbefales !

FRA PLATEHYLLA: KARIN KROG – JOY

2008. sandem Records.  SANDEMLP003
Signert

Tro det eller ei, men Norge var en stor jazznasjon på slutten av sekstitallet.  Mye takket være Karin Krog.  Men på denne skiva har Karin med seg selveste Jan Garbarek, giganten innen norsk jazzmusikk.  I tilleg bidrar dyktige musikere som Arild Andersen, Svein Christiansen,  Terje Bjørklund,  Palle Danielsson, Espen Rud,  Fred Nøddelund, med flere.

Den originale plata ble utgitt på Arne Bendiksens Label Sonet i 1968. Om du i dag er så heldig å få tak i originalskiva, så må du nok ut med et sted mellom kr 1.500.-  og kr 2.000,-.

Heldigvis finnes det folk som Sandem som reutgir eldre innspillinger, slik at platene blir tilgjengelig til en fornuftig penge.  Når de i tillegg trykkes på farvet vinyl, så blir også disse verdt å samle på. Jeg er i tillegg så heldig at selveste Karin Krog har signert mitt eksemplar.

Men så var det meg og jazz da.Jeg har tidligere innrømmet at jeg har litt problemer med enkelte typer jazz.  Jeg blir rett og slett litt nervøs av den type musikk.  Det låter ukjent.  Jeg vet ikke helt hvor hen det bærer, og er det noe jeg liker dårlig så er det å miste kontrollen.

Og musikken på denne skiva er akkurat den type jazz som jeg har litt problemer med.  Jeg klarer rett og slett ikke å knekke koden. Ja, jeg har tilnærmet meg jazz som musikkform.  Jeg har til og med meldt meg inn som medlem i Brønnøy Jazzforum.  Jeg innrømmer at jeg fremdeles har en vei å gå før jeg blir venner med moderne eller eksperimentell jazz.

Jeg har et ønske om at jeg en gang  skal oppleve samme oppvåkning når det gjelder jazz, som jeg fikk til klassisk musikk.  Fra å være den som unngikk klassisk musikk i enhver sammenheng til i dag å ha en platesamling som inneholder en god del klassiske skiver. Når det gjelder min plutselige forståelse av klassisk musikk så var det en opplevelse som nok er det nærmeste en vekkelse jeg kommer.  Og dette skjedd faktisk i en kirke i Gamlebyen i Dubrovnic.

Jeg var på helsereise i Igalo på åttitallet en gang, og ble med en gruppe på en Händel konsert. Jeg følte meg helt alene der nede, og lengtet hjem.  Reiste alene, kjente ingen, og til alt overmål så delte jeg rom med en dame jeg slett ikke hadde valgt selv.  De fire ukene var lange.  Men heldigvis hadde vi adgang til et bibliotek hvor det var et stereoanlegg med en masse klassiske kassetter.  Så etter den konserten så var jeg en fast gjest i biblioteket.  Jeg oppdaget fort at kassettene var billige i Jugoslavia, som landet het den gangen, så kofferten inneholdt ganske mange kassetter ved hjemreisen.

Tenk om jeg noen gang kan få en slik opplevelse med alle typer jazzmusikk.  Kanskje det kommer allerede i 2017.

Kanskje det hjelper litt om jeg spiller denne vakre mørkerøde plata gang på gang

DAGENS BOK: MICHAEL D’ANTONIO - SANNHETEN OM TRUMP

Fra cdon.no:

Hvem er egentlig Donald Trump? Den kritikerroste biografien "Sannheten om Trump" gir svaret. Mot alle odds og spådommer har Donald Trump blitt valgt til president i USA. Hvem er egentlig denne styrtrike og kontroversielle forretningsmannen som nå skal bli verdens mektigste statsleder? Forfatter Michael D'Antonio har intervjuet både Trump og hans nærmeste familie, foruten forretningsforbindelser og et stort antall venner og fiender. Vi følger Trump fra starten av karrieren som forretningsmann med et stormende kjærlighetsliv, via en stadig økende formue til den ultimate kampen: posisjonen som USAs ubestridte leder. D'Antonio tar for seg alle Trumps suksesser og fiaskoer, skandaler og triumfer og ikke minst den ustoppelige jakten på penger og makt som har gjort Trump til den han er i dag. 

Min kommentar:

Hvem hadde vel trodd at Mr Donald John Trump skulle vinne presidentvalget?  Jeg vet ikke hva oddsen var.  Men det er interessant å se hvordan folks og medias oppfatning om denne mannen har endret seg i tiden fra han annonserte sitt kandidatur og fram til serieren var et faktum.  I starten lo vi litt av denne klovnen, så ble vi ille berørt og/eller forbanna.  Til slutt ble de aller fleste overraska.  Og i dag  omtaler mange media Donald Trump som en statsmann.

Jeg satt selvfølgelig oppe og fulgte TV-sendingene  valgnatta.  En god venn av memg befant seg i Florida, og vi ble sittende og chatte etter hvert som resultatene tikka inn.  Jeg oppfattet ganske fort at min gode venn var ikke på langt nær så overraska som jeg var over at Mr Trump vant stat etter stat på sin vei mot den endelige seieren.

Jeg har lenge vært nysgjerrig på denne mannen. I det siste har jeg lest mye på nettet og sett mange dokumentar-filmer om fenomenet Trump. Jeg fant denne boka på Nlbs nettsider, og etter noen dager var den ledig for nedlasting. Jeg så at det var den  kjente og prisvinnende forfatteren Michael d'Antonio som hadde skrevet boka.  Derfor hadde jeg tillit til at jeg nå skulle bli skikkelig kjent med USAs neste president.

Men jeg ble ganske skuffet.  Tror ikke jeg fikk vite noe nytt om Donald.  Det refereres til en del mediaoppslag og avisartikler.  Om disse er negative,  eller det rettes kritikk mot Trump og hans forretningsvirksomhet, så blir alt avvist og imøtegått som feil eller sludder.  Og søksmål følger ofte i kjølvannet.

«Stort sett kan du ikke respektere folk, for de fleste er ikke verdt å respektere»  Med dette sitatet fra Donald Trump, åpner boka.

Og det forsetter i kjent stil.

-           Jeg er rik.

-           Jeg vet best

-          Jeg er best

-          Jeg har alltid fått mye mer publisitet enn alle andre

-          Jeg er en smart fyr

-          Jeg gir alltid ærlige svar

-          Jeg har ikke lært av mine egne feil, men jeg har lært av andres.

-          Noen drives av publisitet, noen drives av rikdom.  Jeg drives av begge deler. (vedr spørsmål om  politisk motivasjon)

-          Alle andre tar feil

-          Osv osv

Men jeg likte de kapitlene i boka som omhandlet barndommen og ungdomstida.  Selv om jeg tviler på at vi får den hele og fulle sannhet her heller.  Ja, og så historien om pappa Trump.  Den er spennende.  Skulle gjerne lest en hel bok om den karen.

Jeg blir nesten kvalm av å lese deler av dette.  Makan til selvskryt.  Det er uhyggelig å se hvordan han imøtegår alle former for kritikk. Det kan virke som om han kommer unna med det meste. Jeg håper at noen kan se hva han har utført av negative ting, og ikke bare hylle han for å ha kommet unna med det. 

Men nå må jeg gi meg med denne kritikken, ikke av boka, - men av mannen.  Kanskje han i kjent stil saksøker meg.

Her finner du boka som  innbundet  og  pocket.

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: FILMMUSIKKEN FRA HIMMEL OG HELVETE.

2016.  Moving Music.  MM01. ltd.edi. 1000 eks.

Fra bigdipper.no:

Den tidstypiske og ofte latterliggjorte filmen Himmel og Helvete (1969) er vel verdt å se om du får sjansen, men om du blir inspirert til å holde deg vekk fra narkotika eller å starte med det vil ikke vi ta ansvar for.

Musikken derimot er et kapittel for seg selv, komponert og arrangert av mesteren Egil Monn-Iversen. Det har imidlertid vært lite kjent at musikerne som medvirker nærmest er et norsk all-star lag med datidens unge jazztalenter: Terje Rypdal, Jan Garbarek og Svein Christiansen medvirker på flere av låtene som spenner fra groovy og uptempo R&B låter, modaljazz og blues til reinspikka freakout. Vi merker oss spesielt åpningssporet, rått levert av selveste Inger Lise Rypdal!

Musikken er hentet fra de originale studiobåndene og det lyder fantastisk. Kanskje ikke så rart når vi vet at tekniker og produsent for innspillingen var Jan Erik Kongshaug!

Dette er første gang dette soundtracket utgis i noen form og vi får det presentert på lekreste vis av det nystartede plateselskapet Moving Music som spesialiserer seg på norske kultfilmsoundtracks og har mye spennende på gang. Thomas Felberg har bidratt med linernotes.

Min kommentar:

Året var 1969.  Jeg ble tenåring det året, og vi hadde oppdaget et nytt ord , nemlig narkotika.

Heldigvis bodde vi i lille Velfjord, langt borte fra hovedstaden Oslo. Ja, for Oslo var virkelig langt borte i 1969, før internett, mobil og direktefly.  Ja, hjemme hos meg hadde vi ikke fasttelefon en gang.

Men vi hadde kino på Gimle 2 dager i uka.  Og jeg var spesielt heldig ettersom mine foreldre jobba på kinoen, mamma var billettør og pappa var kinomaskinist.  Derfor fikk jeg med meg alt av filmer som kom til bygda.  Og denne filmen hadde vi hørt og lest om.  Jeg og en venninne kjøpte bladet «Det Nye» hver vår uke.  I tillegg fikk pappa bladet Filmjournalen en gang i måneden og der var nye filmer omtalt.

Jeg glemmer aldri «Himmel og Helvete».  Jeg tror at de scenene jeg så der gjorde noe med meg. Jeg så filmen flere ganger, og ble vettskremt av sluttscenene.  Filmen ble vist som skolefilm, på dagtid, og hele ungdomsskolen med lærere møtte opp.

Inger Lise Rypdal, eller Andersen som hun hette på den tiden var ung og lovende.  Det var derfor stor stas at hun var med i filmen.  Men ellers så tror jeg ikke at vi brydde oss så mye om musikken for øvrig.

Når jeg hører dette i dag, så hører jeg selvfølgelig hvor tidstypisk det låter.  Uansett en morsom plate å ha i samlingen.  Jeg har selvfølgelig filmen også, - på VHS,

Jeg ser at filmen ligger ute i sin helhet på youtube, men det er vel ingen garanti for hvor lenge den blir liggende.

Du kan enn så lenge se den her:

TV-SERIE: THE AFFAIR

Kanal:  HBO.nordic.

Sesong 1 –  10 episoder

Sesong 2 -  12 episoder.

Sesong 3 -  Noen episoder ute.  Resten kommer i januar 2017.

Skuespillere:

Dominic West (”The Wire”)

Ruth Wilson (”Luther”)

Maura Tierney (”Akutten”)

Joshua Jackson (”Dawson's Creek”)

Fra hbo.nordic.com:

”The Affair” utforsker de følelsesmessige og psykologiske effektene av utroskap. Den provoserende dramaserien blir fortalt fra både et mannlig og kvinnelig perspektiv. Begges selektive hukommelse brukes for å skape spenning. Wilson spiller Alison, en ung kvinne som jobber som servitør på en populær restaurant i Hamptons og prøver å få orden på livet sitt i kjølvannet av en tragedie. Hennes mann Cole (Jackson) sliter med å holde styr på alt; kona og familiens ranch, som er i økonomiske vanskeligheter. Deres følelsesladete ekteskap blir enda mer komplisert da Alison innleder et forhold til Noah (West). Han er en ung lærer og forfatterspire fra New York, som tilbringer sommeren hos sin svigerfamilie på øya. Tierney spiller Helen, Noahs collegekjæreste, bestevenn, mor til barna hans, elskerinne og kone i 17 år. Den prisbelønnede dramatikeren og manusforfatteren/produsenten Sarah Treem (”House of Cards”, ”In Treatment”) skrev det originale manuset etter en historie skapt sammen med Hagai Levi. De jobbet først sammen med den amerikanske versjonen av Levis serie ”In Treatment”. Treem og Levi er begge eksekutive produsenter sammen med regissør Jeffrey Reiner (”Friday Night Lights”).

Min kommentar:

Det er ikke så ofte jeg ser dramaserier.  Men nå har jeg hørt og lest så mange anbefalinger om denne serien, at jeg tenkte jeg skulle gi denne en sjanse.

Å ja, - jeg ble litt hekta.  Men la meg si med en gang.  Dette er ikke bare en ren dramaserie.  Det er et spennende bakteppe her.  Allerede i første episone aner vi at noe kriminelt har hendt, men vi skal enda undre oss i mange episoder før vi får en anelse om hva dette er.

Og så er det en ting til, - hun som spiller den kvinnelige hovedrollen er en så inni hampen god skuespiller.  Navnet er Ruth Wilson.  Jeg så henne første gang da hun spilte den gale dame i den engelske serien «Luther». Hun er så sammensatt, og inderlig, at man er nødt til å følge med for å se hva hun finner på.  På en merkelig måte så minner hun meg om den unge Anne Marit Jacobsen i Fjernsynsteatret «Villanden».  Akkurat nå merker jeg hvor gammal jeg er når jeg begynner å sammenligne med mine barndomsidealer fra tiden med svart-hvitt fjernsyn.

Dette er en serie om kjærlighet, utroskap, fristelser, forpliktelser, familieliv, karriere, og sex, - - mye sex.  Ja, faktsk så pass mange scener av såkalt erotisk art, og så mange nakne kropper ble det på min flatskjerm at jeg rett og slett måtte slippe ned persiennene midt på dagen.  Godt det var i desember måned hvor det er halvveis mørkt  ute hele dagen. Vil jo gjerne skåne mine naboer.

Men disse scenene er viktige for handlingen i serien.  For dette er virkelig en serie som tar’n helt ut (ooops, litt uheldig ordvalg her).  Serien er så intens.  Menneskene lever sine liv på grensen. 

Av og til skulle jeg ønsket at personene i serien brukte flere ord i sin kommunikasjon.  For det kan virke som om man i situasjoner hvor man kunne ha snakket sammen, heller tyr til den enkleste form for språk, nemlllig sex, igjen og igjen, - omatt og omattatt.    Det får meg til å tenke, - Å nei ikke akkurat nå.  Kan dere ikke snakke sammen  i stedet ……….

Det originale med serien er at vi får samme historie fortalt fra to sider.  Hver episode er delt i to, først får vi den mannlige hovedpersonens beskrivelse av hva som har skjedd, og så får vi kvinnens minner fortalt.  En skulle tro at det ble kjedelig når ting tar dobbelt så lang tid.  Men langt derifra.  Dette er virkelig en spennende og morsom vri.

Jeg kan røpe at ting blir framstilt riktig så forskjellig.  Er det forskjellen på den kvinnelige og den mannlige persepsjon vi her er vitne til, eller er det en av dem for bevisst forvrenger sannheten?

Ja, si det …….

Her kan du kjøpe sesong 1 på DVD,  sesong 2 (import) på DVD,  sesong 2  på DVD, og sesong 3 på DVD.

DAGENS BOK: HANNE KRISTIN ROHDE – GUDMOREN

Fra cdon.no:

Wilma Lind står overfor en ny, intrikat drapsgåte. Uteliggeren og politikjenningen Bønna blir funnet skutt i Spikersuppa på selveste nyttårsaften. Snart dukker det opp enda en uhyggelig drapssak; en hardt trafikkskadet kvinne er brakt til sykehus for operasjon på intensivavdelingen. Neste morgen er pasienten forsvunnet. De finner henne etter hvert i sykehusets likkjeller. Hun er ennå ikke obdusert, men har et stort arr over brystet. Overlegen forklarer situasjonen til politiet: «Hun var i live helt til noen opererte ut hjertet hennes.» Wilma stirrer på den døde kvinnen. Et kaldt gufs går gjennom rommet.

Min kommentar:

Etter å la lest Hanne Kristin Rohdes to første bøker ( Mørke hjerter  og  Bare et barn ), så hadde jeg tilnærmet skyhøye forventninger til bok nummer tre.  Og det begynner forrykende, som en salutt på nyttårskvelden. Det er en genial start hvor vi kjenner stemningen på kroppen.  Vi veksler mellom feststemte Osloborgere og spenningen før og etter skuddet som er ment å drepe uteliggeren Bønna.

Når det gjelder krimbøker så har jeg en bekjennelse å komme med.  Ja, nærmest en «guilty pleasure».  Jeg liker godt at handlingen foregår i et sykehusmiljø.    Et miljø jeg kjenner adskillig bedre enn hvordan livet på politihuset arter seg.  Men gjennom bøkene til forfattere som Hanne Kristin Rohde, Anne Holt og Jørn Lier Horst har vi som lesere fått et innblikk i hvordan livet som politietterforsker kan være.

Jeg likte godt at vi i de første bøkene ble godt kjent med Wilma Lind, både privat og på jobb. Denne gang er det mer fokus på hennes privatliv. 

I perioder har jeg litt problemer med å henge med i historien, og jeg detter litt av lasset.  Forfatteren har mye kunnskap, og boka er innholdsrik.  Da kan innholdet  i enkelte partier bli litt springende, og jeg, som gjerne vil ha full oversikt og vil til bunns i alle hendelser, mister tråden litt. 

Men det skal sies at jeg mister ikke interessen.  Boka er så handlingspekket, så spenningen holder stand helt til slutt.

Hanne Kristin skriver godt.  Bøkene hennes er relativt lettleste uten at det går ut over handling eller spenning.  Nå har jeg som leser blitt godt kjent med  Wilma Lind, så ønsker jeg selvfølgelig å vite hva som skjer videre i hennes liv.  Derfor ønsker jeg at Hanne Kristin Rohde fortsetter å skrive bøker.  Og det har jeg en mistanke og et ønske om at hun gjør.

HER FINNER DU BOKEN  SOM INNBUNDET ,  POCKET  OG LYDBOK.

FRA PLATEHYLLA: TUNGTVANN – III. FOLKET BAK NORDAVIND

2004.  C + C Records.  CCLP018

Tungtvann kom som et friskt pust fra Nordland, og markerte seg raskt som en hiphop-gruppe. De holdt det gående fra 1999 til 2007. Gruppa bestod av vokalisten Jørgen «Jørg-1» Nordeng fra Ørnes og DJ Lars «Poppa Lars» Sandness fra Harstad. Et tredje medlem ble inkludert på konserter og festivaler, Håvard «Jan Steigen» Jenssen fra Steigen. Tungtvann var første norske gruppe til å rappe på dialekt på album.

Gruppa gav ut fire musikkalbum, samt noen EP-er og mixtapes.

I det siste har jeg begynt å høre en del på eldre norsk Hip Hop.  Det begynte med at jeg fikk øyne og ører opp for Tommy T.  Etter hvert så oppdaga jeg Tungtvann, og da særlig Jørgen Nordeng (Jørg-1)  Jørg-1 er breiere og grovere i kjeften enn de fleste, men kommer seg unna med det fordi han er nordlending.  Han er jo en ordkunstner.  Det er helt utrolig hvordan han er i stand til å få tunga til å slå.  Han er rappkjefta som få, uten at det går utover diksjon og/eller formidling.  I tillegg så har han en særegen stemme.  Jørg-1 innehar en autoritet som få andre kan stille med.  Derfor er han en av mine absolutte favoritter.

Nå har jeg sagt mye om Jørg-1.  Men vi må ikke glemme resten av bandet.  Dette låter bra.  Kompet er så presist og fyldig.  Akkurat slik jeg vil ha det.

Vinylutgivelsen består av 2 stk LP’er i et nydelig utbrettscover. Jeg liker vikingillustasjonen som pryder coverets front.

Tungtvann har en del gjesteartister med på skiva, som Nico D, Jaa9,  Onkl P, AFC,  LOC,  Jogi,  Monica og Rakel.

Et flott plate som jeg har hørt mye på i det siste.

TV-SERIE: THE FALL

Kanal:  Netflix

Sesong 1,  Episoder:  5,  År: 2013.

Sesong 2,  Episoder:  6,  År:  2014.

Sesong 3,  Episoder:  6,  År:  2016.

Skuespillere:

Gillian Anderson  -   Stella Gibson.

Jamie Dornan   -   Paul Spector.

John Lynch  -   Jim Burns.

Fra cdon.no:

Belfast oppskakes av en rekke brutale mord. Det lokale politiet er hjelpeløse og Metropolitan Police sender inspektør Stella Gibson for å stoppe seriemorderen som holder byen i et skrekkvelde.Seriemorderen Paul Spector forteller Stella Gibson at hun aldri vil klare å fange ham. Men når et av hans ofre overlever endres spillereglene helt og holdent for begge to.

Min kommentar:

Denne serien fant jeg på Nrks toppliste over TV-serier i 2014.  Den gang fantes det kun 2 sesonger.  Nå er den tredje sesongen også ute på Netflix.  Og med kun 5-6 episoder i hver sesong, så rekker du mye på en helg, - eller noen sene kvelder.

Jeg begynte å se denne serien på grunn av topplista, men mest av alt  fordi det er tre gode skuespillere i hovedrollene.  Gillian Anderson   kjenner vi godt fra TV-serien X-files som skremte vettet av oss tidlig på nittitallet.  Jeg tør å påstå at hun er enda flottere og mye mere mystisk i denne rollen.  Hun fremstår til tider så kjølig at det går kaldt nedover ryggen på meg.  Jamie Dornan  spiller seriemorderen.  Han ble en snakkis etter at han spilte hovedrollen I filmen «Fifty shades of grey».  Men jeg innrømmer at jeg liker han mye bedre i denne rollen.  Han veksler perfekt mellom en kjærlig ektemann og familiefar og kaldblodig morder.

Og så er det John Lynch da.  Som jeg har sett i flere titalls filmer og serier. Jeg digger irske filmer, og har nesten følelsen av at han spiller i dem alle, - nesten.  Som oftest så er det biroller.  Men uansett om han har hovedroller eller biroller, så gjør han en formidabel jobb. 

Denne trioen og stemningen for øvrig gjør at denne serien  fenger meg som seer.  Jeg sitter spikret fast gjennom episode etter episode.  I denne serien er det ikke jakten på morderen som er hovedsaken.  Vi er med morderen på hans jakt etter offer og hans grusomme gjerninger.  Det er heller spillet mellom etterforskeren og morderen som er seriens tema.  Og det blir mer og mer intenst etter hvert som antallet ofre stiger og jakten intensiveres.

Jeg anbefaler virkelig denne serien. 

Her kan du kjøpe serien på DVD sesong 1,  sesong 2, sesong 3  og sesong 3 import.

Her finner du sesong 3 på Bluray

DAGENS BOK: ANNE B. RAGDE – ALLTID TILGIVELSE

Fra cdon.no:

Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet -- det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen? «Alltid tilgivelse» er fjerde bok i serien som startet med «Berlinerpoplene» og fortsatte med «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger». Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov.

Min kommentar:

Jeg hadde slett ikke forventet å møte familien på Neshov igjen.  Hadde vel egentlig ikke savnet dem så mye heler, - eller for å være mere presis så hadde jeg vel egentlig glemt dem.,…  eller kanskje ikke.

Jeg hadde bestemt meg for å se TV-serien på nytt før jeg gikk løs på denne boka.  Men da den boka jeg lå i senga og hørte på  en sen nattetime var slutt, så gikk jeg rett på Ragde.

Og det skulle vise seg at jeg slett ikke hadde glemt Torunn, Margido, Erlend, Krumme, Christer eller gamlefar Neshov. Eller for å være mere presis så er det skuespillerne fra TV-serien jeg ser for meg mens jeg leser boka, Andrine Sæther, Bjørn Sundqvist, Jon Øigarden, den korpulente dansken, Fritjof Såheim (var det ikke han som spilte Christer???) og Espen Skjønberg.  Jeg er litt usikker på om disse skuespillerne forstyrrer leseopplevelsen min.  Men de sitter så fast i minnet mitt at de vil nok forfølge meg i mange år framover.

Anne skriver jo så lett og gjør disse folkene på Neshov så levende at det er like før de er inne på soverommet mitt, eller i stua mi alle sammen.  Det kan jo komme av at jeg hører på lydboka, men det er ikke mange lydbøker som gir meg akkurat den opplevelsen.

Dette er selvfølgelig underholdende, men jeg kan ikke fri meg fra at jeg sliter litt med at det i boka kun har gått 3 år, mens det er mer enn 10 år siden jeg leste første boka, og nesten like lenge siden serien gikk på TV.

Jeg kan ikke fri meg fra å tenke om det nå blir en ny TV-serie.  Det hadde sikkert vært hyggelig med et gjensyn.  Men er det nødvendig?   Og er det nødvendig med flere bøker?  Jeg er selvfølgelig nysgjerrig på hvordan det går med folket på Neshov.  Men jeg er så inderlig irritert på Torunn.  Hun har irritert meg kraftig fra bok nr 3 da hun rømte sin vei.  Og hun fortsetter å irritere meg enda, men det er på en annen måte. Jeg kan ikke si så mye om hva jeg irriterer meg over uten å røpe for mye om boken.  Du vil helt sikkert skjønne hva jeg mener om du leser den.

Og nå vil jeg ikke bli det minste overrasket om det kommer en bok nr 5.

Her finner du boka som innbundet  og  cd

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: TONJE UNSTAD - SVERMERE.

2016.  Novise. NOVISE03LP

Fra itromso.no:

Tonje Unstad har gjort det igjen. Artisten som etter hvert må regnes som en naturalisert tromsøværing, har med albumet «Svermere» levert et nytt produkt som befester hennes stilling som en av våre viktigste visekunstnere. Tidligere har hennes utgivelser gitt henne to Spellemannpriser. Det er ikke noe som tilsier at hun skal komme dårligere ut med «Svermere».

Min kommentar:

Denne artisten var totalt ukjent for meg da jeg helt tilfeldigvis oppdaga denne plata i min favorittplatesjappe.

Da jeg så oppdaga at dama var fra Nord Norge, ja, da trykka jeg på kjøpsknappen.  Noen sjanser må man ta.  Men jeg ser jo fort at dette var et temmelig trygt valg.  Dette er virkelig en veletablert visekunstner, sanger og låtskriver.  Tonje har en lang og solid CV.  Hun har vunnet utallige stipend og priser, bidratt til produksjoner for barne TV og samarbeidet med artister som bl.a. Jan Eggum, Lars Martin Myhre, Amund Enger og Maria Solheim.

På denne plata har Tonje hjelp av Stefan Sundström.  Svensken som i perioder har bodd på Helgelandskysten. Han har vært her i Brønnøysund flere ganger, og det virker som han trives godt.

Dette låter bra.  Trøorgelet har en sentral plass.  Det er morsomt med eldre instrument.  De gir en helt spesiell lyd og stemning.

Dette var virkelig et spennende møte med, for meg, en ukjent artist.  Det er nesten utrolig at denne nordnorske har klart å fly under min høyst private radar.  Jeg pleier å få med meg det meste av norske utgivelser.  Men denne dama har jeg altså ikke hørt eller hørt om tidligere.  Men jeg er glad for at jeg har oppdaget Tonje og hennes nydelige stemme nå. 

Og så må jeg få lov til å nevne helt på tampen.  Han som spiller bass på denne plata er Brønnøysunds store sønn, Trond-Viggo Solås.  Ja du vet, han som til vanlig spiller i Hekla Stålstrenga.

Her finner du musikken på  vinyl og cd.

Jeg fant ingen klipp fra denne skiva på youtube, men vi tåler ei vise fra en tidligere utgivelse.  Men sjekk ut Spotify eller Tidal, - der finner du dette flotte albumet.

                  

SPLITTER NY VINYL I POSTKASSA: THE TABLES - WONDERLAND. THE GREATEST ADVENTURES 1988 – 2003.

2016.  Stroller.  STR001.  Ltd. Ed. 400 eks.

Fra bigdipper.no:

The Tables – The Greatest Adventures 1988-2003 er et meget forseggjort og lekkert samlealbum med kultlegendene The Tables.

 Albumet inneholder 16 utvalgte popperler fra hele deres karriere, remastret og oppusset for nye ører. Det er pakket inn i et nydelig utbrettcover tegnet og malt av Christopher Nielsen og med et gjennomført og vakkert 32-siders innleggshefte designet av Peder Bernhardt. Innleggsheftet inneholder blant annet dybdeintervju med bandet av Arvid Skancke-Knutsen, q&a og topp 10-lister med og av de tre kjernemedlemmene Bartleby, Reg Trademark og Robert Birdeye, et essay av Ole Johannes Åleskjær (fra The Loch Ness Mouse), diskografi, bilder, flyers og mye mer. Vedlagt i albumet er også et absurd «returbrev» som The Tables en gang fikk i posten... Dette er rett og slett et av årets aller feteste plateprodukt, noe du bare MÅ ha i samlingen.

 The Tables er noe av det fineste og mest geniale norsk musikk har fostret. Allerede fra sine første utgivelser oppnådde Oslobandet kult- og legendestatus med sitt snåle tekstunivers, og gjennom sin fengende, naive og psykedeliske 60-tallsinspirerte popmusikk.

Min kommentar:

På tampen av musikkåret 2016 kommer det altså en iøynefallende og iørefallende vinylutgivelse som får meg til å glemme alt annet jeg har sett og hørt hittil i år……nesten.

Det er så morsomt med alle de utgivelser som nå vil komme med materiale som tidligere kun er utgitt på cd eller har ligget i en skuff.  Nå er mange av låtene på denne skiva utgitt på vinyl tidligere.  Men vi kan vel være enige om at interessen for vinyl er høyere i dag enn f.es.  i 1997 da en av The Tables skiver (Holiday At Wobbledef Grunch / Play Cub's "My Assassin") ble utgitt.  Dette bandet ga ut tre album og en rekke singler, ep’er og kassetter.  16 av de beste låtene er samlet på denne nye skiva.

Coveret er tegnet av selveste Christopher Nielsen, bror til Jokke. Det er et nydelig utbrettscover.  Og det beste av alt, - det følger med et hefte på 32 sider fullpakket med stoff om The Tables.

Musikken er florlett og lett å like.  Det er tidligere blitt påstått at The Tables album «Shady Whims & Obstacles»  er et av de beste norske album gjennom tidene.   

Jeg har tidligere bogget om akkurat denne plata, trykk her så kan du lese innlegget

Etter å ha hørt mye på bandet i det siste, så er jeg langt på vei enig. Men jeg synes en slik rangering er vanskelig.  Særlig fordi dette bandet låter så annerledes enn det meste av alt annet jeg har hørt.  De låter på en måte litt erkeengelsk. Det gjør at de har et særpreg, og dette særpreget elsker jeg.

Som nevnt inneholder albumet 16 låter.  15 av disse er i tradisjonell The Tables sound.  Men en låt, eller skal jeg si en vise er annerledes. Det eneste norskspråklige bidrag på skiva er «Kjære alle sammen».  Denne er tidligere utgitt på singel, og er vel ment som et spark til den etablerte norske musikkeliten.  Det er kjent av Sigvart Dagsland tok dette svært pent.  Han syntes det var morsomt.

Men hva de andre syntes, det vet jeg ikke.  De andre var:  Jokke, Lars Lillo Stenberg, Bjørn Eidsvåg, Karin Bremnes,  Lynni Treekrem, Anne Grethe Preuss, Tramteattret og Gartnerlosjen.

Dette er virkelig en påkostet og fin vinylutgivelse.  Og ettersom opplaget kun er på 400 stk, så bør du ikke nøle nå, - men løpe og kjøpe.

Ikke fortvil om du ikke får tak i albumet.  Musikken, som jo er det viktigste tross alt, ligger ute på Spotify og Tidal.

God fornøyelse.