1982. Oh Yeah! – DEK 3
|
Mitt
prosjekt «Vinyl til frokost» byr av og
til på utfordringer. Prosjektet går ut
på at jeg hver morgen trekker et album blindt fra min platesamling som kun
består av norsk musikk. Dette medfører
at jeg en gang i blant sitter med ei skive jeg aldri har spilt før, og et band
jeg ikke vet så mye om.
I dag
var turen kommet til «Det Elektriske Kjøkken».
Et band jeg visste fint lite om bortsett fra navnet. Jeg har to album
med bandet i hylla mi. Jeg har lagt dem
inn under kategorien punk. Og det er
vel alt jeg vet om bandet. Så her må det
googles.
På
Wikipedia finner jeg følgende:
"Det
Elektriske Kjøkken var en eksperimentell rockegruppe fra Trondheim. Bandnavnet
var ment å variere; variantene var Det Elektriske Kjøkken, Jehovas Vitner,
Elektriske Vitner, Lidende Ungdom og Ensomme Kyr, der det var meningen at
adjektiver og substantiver skulle kombineres fritt. Det sirkulerer en demokassett
med bandnavnet Elektriske Vitner, og på Kraftrock er bandet listet som Jehovas
Vitner, men for det meste er det bandnavnet Det Elektriske Kjøkken som blir
brukt.
Medlemmer
av bandet på dette tidspunkt var Sven Erga, Ragnar Wold og Lister.
Musikalsk
var Det Elektriske Kjøkken rotfestet i punken, men fikk tidlig en særegen
uttrykksform, og særlig på Elefantene er kommet var musikken til tider svært
eksperimentell. Tekstmessig hadde bandet også en svært særegen, til dels
surrealistisk, tilnærming.
Det
Elektriske Kjøkken ga ut platene sine på Oh Yeah!, som de selv hadde opprettet.
Selskapet er siden blitt kjent for å ha gitt ut plater med DumDum Boys".
Da har
jeg hørt gjennom skiva et par ganger. Og
jeg må si at det var krevende. Jeg
opplevde akkurat den samme følelsen som jeg av og til får av moderna jazz. Jeg får en smule angst. Ja, jeg blir rett og slett urolig. Jeg har for liten kunnskap om denne
musikktypen, og har derfor ingen kontroll over hvor det bærer hen.
Men det
er jo spennende, eller for min del kanskje mer utfordrende. Og jeg liker det.
Jeg
opplever at dette er performance hvor
det dras inn elementer fra musikk, teater og andre kunstformer.
Det er
totalt 18 spor på plata, men jeg har litt problemer med å følge med. Jeg hører ikke alltid overgangene mellom
sporene, og så skulle jeg gjerne hatt tilgang til et teksktark. Fordi jeg har inntrykk av at tekstene er
svært viktige.
Dette
albumet finnes kun på LP’en fra 1982, altså ingen reutgivelser på cd eller
vinyl. Dette er vel en av årsakene til
at denne vinylplata fra 1982 har en relativt høy verdi. Har sett skiva gå for kr 1.400,-, men jeg vil
tro at du kan få et greit eksemplar for halve beløpet. - Om du er heldig.
Dette var
dagens musikalske utfordring. Dette med
å trekke ei skive i blinde er et morsomt prosjekt for min del. Jeg får spilt
plater som har stått uspilt i hylla mi i 30 – 40 år.
Lurer på
hva morgendagen byr på. Spennende!