KNUT FALDBAKKEN – GRENSEN

Forlagets omtale:
En ung kvinne blir funnet død i veikanten på en øde skogstrekning. Er det en trafikkulykke eller et kamuflert drap? Overbetjent Jonfinn Valmann ved Hamar politikammer blir involvert i hendelser som fører ham til grensetraktene rundt Kongsvinger, der grensekriminaliteten alltid har florert. Nå er den er i ferd med å anta nye – og skremmende – former. Terningkast 5. «Besettende bra fra Faldbakken.» Anne B. Ragde, VG «I sin tredje kriminalroman har Knut Faldbakken gjort det igjen: Han har skrevet utmerket.» Terje Stemland, Aftenposten«… anslaget er bra og avslutningen er enda bedre.» Kurt Hanssen, Dagbladet «Grensen er en god krim, og Faldbakkens styrke er, foruten å skrive godt, at han er i stand til å skape troverdige romanfigurer …»Ørjan Greiff Johnsen, Adresseavisen«Faldbakkens tredje kriminalroman er så desidert hans beste … En glimrende kriminalforfatter!»Knut Holt, Fædrelandsvennen

Min kommentar:

Jeg har lest flere bøker hvor vi følger politimannen Jonfinn Valmann i hans daglige arbeide.Det som er litt befriende med Valmann er at han er ikke særlig spennende. Ja, han lever nesten kjedelig.  Heldigvis får vi ta del i hans forhold til kjæresten slik at vi er trygg på at han har det bra, for uten henne tror jeg at ensomheten ville plaget både Jonfinn Valmann og meg som leser.  Det noe kjedelige privatlivet står i stor kontrast til all den spenningen han opplever på jobb.  Jeg liker at handlingen er trukket ut fra Oslo. I denne boka er handlingen lagt til de dype skoger i grensetraktene ved Kongsvinger.  Dette er et område jeg kjenner ganske godt.  Gubben har jakta på Finnskogen i mange år.  Jeg følt har alltid følt at dette området er litt uhyggelig. Jeg er oppvokst ved kysten, hvor vi snudde ryggen til terrenget og vendte blikket utover fjorden.  Vi hadde mao utsikt.  Jeg får litt panikkfølelse når skogen blir for tett.  Og i denne boka blir alle mine mistanker og fordommer bekreftet.  Her foregår det mye skummelt.  Her er det smugling i stor stil, av dop, sprit, biler …og jenter.  Jeg er vel ikke så glad i at forfatteren går i det jeg kaller «amerikaner fella».  Jeg tenker da på hva jeg har sett i utallige amerikanske filmer hvor vi har blitt presentert for avsidesliggende småsteder hvor innbyggerne er mer eller mindre gale. Familien er dysfunksjonelle og nesten alt av næringsvirksomhet er i mer eller mindre i gråsonen.

Heldigvis er ikke dette miljøet dratt for langt i denne boka. Storyen er troverdig, og spenningen bygger seg opp, og på slutten er den svært intens.

Bare å glede seg til neste bok .

EXPENDABLES

 

Regi: Sylvester Stallone The Expendables er en hardslående action/thriller om en gruppe leiesoldater som får i oppdrag å infiltrere et søramerikansk land og styrte en hensynsløs diktator. Men når oppdraget er i gang, begynner mennene å innse at ikke alt er som det ser ut, og de befinner seg snart i et livsfarlig nett av bedrageri og forræderi. Med oppdraget avbrutt og uskyldige liv i fare, møter de en enda større utfordring; en som truer med å tilintetgjøre The Expendables. Barney Ross (Sylvester Stallone) er en mann som ikke har noe å tape. Han er den fryktløse og følelseskalde lederen og strategen bak The Expendables, den sammensveisede gjengen av menn på kanten av stupet. Det eneste han føler seg knyttet til er pickupen, sjøflyet og dette laget av lojale moderne krigere. Han er en ekte kyniker som beskriver sin jobb som å fjerne vanskelige flekker.

 

Min kommentar:

                                            

Og så var tilbake til åttitallet igjen.  Det vil si – handlingsmessig.  For de gamle helter har virkelig blitt eldre. Her møter vi dem alle:  Sylvester Stallone, Bruce Willis, Arnold Schwarzenegger, Mickey Rourke,  Eric Roberts, Dolph Lundgren, m.fl.    Hele dette stjernelaget burde funnet fram gyngestolen. Det gjør vondt å se disse gutta i denne overdrevne ationfilmen hvor blodet spruter.  De tyr til velkjente triks, som harde knyttneveslag, kvasse kniver, og mye ammunisjon, uten av det hjelper noe særlig.  Ingen av dette pensjonerte A-laget er troverdig i sine roller.

Den beste av de verste er faktisk Mickey Rourke.  Og når man vet hvor ille han er, så forstår man at dette er en film man trygt kan styre unna.

Terningkast: 1,5.  Ene og alene fordi det er godt gjort å få dette geriatriske laget til å stille opp på noe så inderlig dårlig.