TO ROME WITH LOVE

Skuespillere: Alec Baldwin, Elllen Page, Woody Allen.

Woody Allen følger opp suksessen Midnight In Paris med To Rome With Love, en hyllest til Roma, en av verdens mest fortryllende byer. Dette er historiene om de som bor i denne byen, de som er på besøk og romantikken og eventyrene de opplever. I de største rollene møter vi blant andre Alec Baldwin, Jesse Eisenberg, Woody Allen, Roberto Benigni, Penélope Cruz, Judy Davis, Greta Gerwig og Ellen Page.

Den kjente arkitekten John (Baldwin) er på ferie i Roma hvor han bodde i ungdomstiden. Mens han vandrer i sitt tidligere nabolag møter han Jack (Eisenberg), en ung mann som ikke er ulik ham selv som ung. Samtidig som han ser at Jack faller hodestups for den flørtende Monica (Page), bestevenninnen til kjæresten Sally (Gerwig), gjenopplever John en av de mest romantiske og smertefulle episodene fra sitt eget liv.

Min kommentar:

I bortimot 40 år har jeg hatt en overordnet filmregel. Jeg liker IKKE Woody Alle. Jeg kan rett og slett ikke fordra han. Og så sitter jeg da her, i 2013. Rent aldersmessig har jeg på sett og vis innhentet antihelten. Jeg slipper nå å tenke på Mr Allen som en førsteelsker, - et førstevalg for yndre jenter. Og det hjelper virkelig. Jeg får etter sympati, - ja, nesten litt morsfølelse for denne nevrotiske , svake gamle mannen. Han minner meg om en skjør Ivo Caprino figur, som bør ligge i bomull, slik at han ikke blir skadet.

Filmen er vakker, lys og lett. Jeg liker at de snakker mye italiensk. Og synger vakker opera. Men utover det, så er vel denne filmen stort sett i helt vanlig Woody Allen stil. Litt rotete, skjør og svak som Woody selv.

Helt grei tidtrøyte, men ikke noe mer enn det.

Terningkast: 3 (med en liten minus bak)

MUSIKK: TRANSFIGURED NIGHT – TRANSFIGURED NIGHT

Fra Platekompaniet:

Transfigured Night er den selvtitulerte debuten til duoen bestående av låtskriverveteran Al DeLoner (Midnight Choir) og platedebutant Rikke Knudsen (vokal). Navnet har de hentet fra Arnold Schönbergs tonedikt "Verklärte Nacht".

Rikkes vokal gir umiddelbare assosiasjoner til artister som Patti Smith og PJ Harvey. Musikken er vokalbasert og drevet fram av myke gitarer, med Al DeLoners signatur som en rød tråd gjennom prosjektet - slik den også var i tiden med Midnight Choir og i soloperioden. Dette er i hovedsak americana-inspirert rock med en personlig vri, pakket inn i ett tilbakelent og kult lydbilde av lydtekniker Phill Brown (Jimi Hendrix, Bob Marley, Talk Talk).

DeLoner og Brown har tidligere samarbeidet på Midnight Choir-albumene Amsterdam Stranded, Unsung Heroine og Waiting For The Bricks To Fall. Rytmeseksjonen på Transfigured Night består av John Barry (bass) og Boss Næss (trommer). 

Min kommentar:

Jeg vet ikke riktig om jeg tør si dette. Men i mine ører så låter detav og til litt  falskt når den kvinnelig vokalisten synger. I utgangspunktet har hun en litt dyp hviskende stemme som burde vært behagelig å høre på. Og det er den også...., en stund. Men så skjærer det seg. Det blir nasalt, faskt og litt vondt å høre på. 

Det er synd fordi gitarspillet og musikken forøvrig er lettbeint og vakkert. Men jeg blir altså ikke helt venner med vokalen. Kanskje at det er meningen at det hele skal bryte litt med den ellers så glattpolerte produksjonen.

Men jeg tror likevel at mange vil like plata. Det er noe syttitalls over den som gjør at til og med jeg nok vil ha den på spillelista i i sommer.

HISTORIEN OM PI.

Ang Lees kritikerroste mesterverk ble nominert til hele elleve Oscar-priser i 2013, og vant fire av dem - blant annet for beste regi.

Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra, en orangutang og en 200 kilo tung bengaltiger. Samt Pi - en 16 år gammel indisk gutt.

Storslagne Historien Om Pi er en fest for både øyne og hjerte. Filmen er regissert av Ang Lee, fra før kjent for Snikende Tiger, Skjult Drage, Brokeback Mountain og Fornuft Og Følelser, og basert på Yann Martels bestselgende roman med samme navn. Boka fikk strålende kritikker da den kom ut, og vant blant annet den prestisjetunge Booker-prisen i 2002.

Min kommentar:

Ja, dette er en vakker film. Kanskje det vakreste man noen gang har sett på et kinolerret. Jeg leide min film via nettet hos min parabolleverandør.  Tror ikke jeg fikk 3D.   Så jeg fikk vel ikke yta denne denne billedskjønne filmen full rettferdighet.

Man må bare legge vekk alle tanker om spekulasjoner om handlingen er troverdig. Jeg velger å se på dette som en fabel, et eventyr av en reise som jeg gjerne blir med på. Desverre er ingen av skuespillerne gode nok. Gutten i båten er vel den som tolker rollen sin best. Men når man i utgangspunktet er katteelsker, så er det vakkert å virkelig studere en tiger på nært hold i to nesten timer. For tigeren er troverdig. Jeg lar meg imponere av produsjonen og animasjonen. Jeg er i hvert fall ikke i stand til å se hvilke scener som er «fake».

En annen favoritt er surikatene. De eruimotståelige.

For min del kunne godt filmen vært en halvtime kortere. Jeg synes lite om vendingen som handlingen tar mot slutten. Det ødela litt for min del. Jeg likte meg i den fantasiverden som filmen hadde plassert meg inn i. Men så skal det på forklares og analyseres på mine vegne. Det synes jeg lite om. Men det skjer desverre ofte at publikum blir undervurdert. Vi er faktisk ikke så dumme at vi ikke kan analysere filmens handling helt på egen hånd. Men for all del... Jeg kan jo være aldeles på villspor. Jeg kan jo tolke filmen og dens innhold helt motsatt av hva du kanskje vil gjøre. Men hva så?

Men en ting er sikkert. Jeg vil gjør alt jeg kan for å få sett denne filmen på kino. Jeg vil ha 3D opplevelse, og svæææære bilder. Og hvem vet: - Kanskje det da blir en helt annen tolkning av innholdt.

Inntil det eventuelt skjer så gir jeg filmen en fir'er. Og da har jeg trukket for sviktende  skuespillerinnsats.

MUSIKK. VIOLET ROAD - PETER EVERY AND HS MARCHING BAND

Fra cdon.no:

Violet Road. Et rede fylt med fire brødre og en vokalist med stemmen utenpå skjorta. Popmusikk, melankolske stemninger, en fandenivoldsk feststemning, vakre harmonier, trekkspill, mandolin, saksofon, tangenter i alle fasonger og en tøtsj av svensk visetradisjon.
Åge Aleksandersen har vært fan av bandet siden forrige album. Når de nå skal ut med sin tredje langspiller, har de fått med seg sitt store forbilde på en av låtene.
- Vi ble invitert hjem til Åge på frokost etter en spillejobb vi hadde i Trondheim. Starstruck og glade, takket vi lett ja til det. Vi spilte ydmykt opp en ny låt vi jobbet med og han forelsket seg i den. Nå klyper vi oss i armen når vi hører sangen og er veldig fornøyde med resultatet, sier vokalist Kjetil Holmstad-Solberg om samarbeidet.
Albumet "Peter Every and His Marching Band" kommer 7. januar. I tillegg til "Last Days Of India", hvor Åge er med, er det et album med sjangerbredde helt fra folk til reinspikka pop. Førstesingelen "Burning Up" var listet på P1 og er blitt mye spilt på både lokal- og riksdekkende radio. 

Min kommentar:

Jeg oppdaget dette bandet på et TV program, og ble rett og slett sjarmert av disse gutta. Snakk om humørspredere. Og når de kan spre så pass mye positiv energi (for å bruke et altfor slitt uttrykk) gjennom en TV skjerm, så kan man bare ane hvilket liveband dette er. Håper inderlig at jeg får mulighet til å oppleve dem på Rootsfestivalen i Brønnøysund i sommer, da jeg ser at de er booket inn der.

Dette er musikk fra hjertet og sjelen.  Gryta er stor, og oppi finnes råvarer som svensk visetradisjon, noen Balkanrytmer, bittelitt C&W, et snev irske toner, samt en teskje Sør Amerikanske innslag.

Til slutt smaksettes det hele med litt lett popmusikk og en dæsj melankoli. Produktet som serveres tilfredstiller de aller fleste. Med et stort arsenal av instrumenter blir vi underholdt. Man må bli i godt humør av dette.

Kast lykkepillene, kjøp skiva .... eller aller helst; - Finn gutta, og opplev dem live.

JAKTEN

JAKTEN er en foruroligende skildring av hvordan løgn blir til sannhet - en moderne fortelling om heksejakt, urettferdighet, skyld og tilgivelse. En beretning om hvor skrøpelig fellesskapet er, når sladder, tvil og ondskap får lov til å spre om seg.



JAKTEN foregår i en liten dansk provinsby oppunder jul. Vi følger 40 år gamle Lucas som endelig er i ferd med å få livet på skinner. Etter en tøff skilsmisse har han fått ny kjæreste, ny jobb og er godt i gang med å gjenopprette forholdet til tenåringssønnen Marcus. Men noe går galt. Det er ikke mye - bare en liten bemerkning, en tilfeldig løgn. Og løgnen sprer seg som et virus. Sjokket og mistenksomheten løper løpsk, og det lille samfunnet befinner seg plutselig i en tilstand av kollektivt hysteri, mens Lucas må kjempe med alt han har for å bevare sitt liv og sin verdighet.

Mads Mikkelsen vant prisen for beste mannlige skuespiller fra Cannes for sin rolle som Lucas i Jakten.

Min kommentar:

Jeg går like godt ut med en advarsel med en gang; - Dette er en grusom film. Du merker uhyggen fra første bilde. Filmen er lagt til et genialt miljø. Et miljø de fleste kan kjenne seg igjen i. De personene vi blir kjent med i filmen, kjenner vi også i virkeligheten. Den barnehageansatte er «den helt alminnelige , hyggelig, naboen» - Helt til katastrofen slår ned i nærmiljøet.

Og ingen vet – Vi tror vi vet – Men vi kan ikke vite. Men barn lyver jo ikke – eller gjør de det.

Mener jeg har lest et sted at filmskaperne gjorde research i Bjugnsaken under arbeidet med filmen. Og det er umulig å se denne filmen uten å ha den tragiske saken i bakhodet.

Vi får ta del i fortvilelse og sjokk, etterfulgt av sinne og hevn. Selvfølgelig forstår vi alle reaksjoner, men vi sitter med følelsen av å vite best. Jeg føler trang til å bryte inn i filmen, og fortelle hver enkelt hvordan alt henger sammen, hva de gjør feil, og hvordan de IKKE skal oppføre seg. Sjelden har jeg blitt så engasjert av en film.

Her er alle ofre: Den mistenkte, barna, foreldre, medarbeidere i barnehaven, venner, familie, nærmiljø, ja hele bygda. Til og med jeg som tilskuer føler meg som et offer.

Jeg var helt utslitt da rulleteksten kom.

Så igjen – Dette er en grusom film. Men i all sin gru er den grusom viktig – og grusom god.

Terningkast: 6

ANDERS JEGTVIK – AILL KJEINNE AILL

Fra cdon.no

Opplev Hitterværingen Anders Jektviks verden, stemningsfull og underfundig visepop med tekster på dialekt som omhandler alt fra de store spørsmål til de små hverdagslige betraktninger. 

Min kommentar:

Jeg var en av de som fulgte Anders i Norske Talenter hvor han til slutt ble nr 2. Jeg husker godt første gang jeg så denne sjenerte, litt innadvendte mannen med gitar, som entret senen med blikket ned i gulvet. Han sang viser med tekster som var så lettfattelige at de sked rett inn. Jeg tenkte: «Er det plass for enda en trønder? Har vi ikke nok trønderrockere?» Det var jo ikke lenge siden trønderen Chand hadde blitt stemt helt til topps i X.faktor.

Førsteinntrykket var at Jegtvik hadde enkle, banale tekster. Men etter å ha hørt noen av låtene hans, så endret jeg litt mening. Hva gjør det vel om tekstene er enkle. Det behøver ikke å være negativt. Og jeg oppfattet at denne musikeren er en visesmed som hadde noe å fare med. Hans tekster rommer så mye. Han går rett på sak. Her er det lite bomull, bobleplast og polstring. Kanskje derfor vi må «passe litt på» - gjennom å lytte litt ekstra.

Jeg synes også at han spiller gitar rimelig bra. Han har sin egen stil og uttrykk. Jeg er ganske sikker på at han vil være tro mot den formen han allerede har vist oss. Det tror jeg er lurt. Vi vil ha dette. Lettfattelig, snill musikk som glir lett inn i øret. Men vi får også muligheten til å lytte litt ekstra, og dermed oppdage de små skatter som han gir oss i hver eneste låt. Dette er et jevnt godt album, som vil ligge på min spilleliste i lang tid framover.

ASK EMBLA – NORTHERN LIGHT

Fra cdon.no

Ask Embla består av norske Ina Wroldsen Ellwood og svensk/islandske Arnthor Birgisson. De er begge låtskrivere/produsenter som sammen og hver for seg har jobbet med noen av verdens største artister. Ask Embla og debutalbumet Northern Lights er resultatet av et musikalsk samarbeid som var magisk fra første møte. Musikken er preget av personlige tekster og arrangementer hvor Ina og Arnthors nordiske opphav kommer tydelig til uttrykk. Den har mange elementer i seg; folkemusikk, hymne, electropop og club for å nevne noen. Til tross for alle de forskjellige elementene går det en nydelig rød tråd gjennom hele albumet. Ask Embla er to uhyre talentfulle musikere i «fri dressur» og de gleder seg til å sende «Northern Lights» ut i verden!

Min kommentar:

Jeg hadde store forventninger til dette albumet. Særlig etter at duoen framførte en flott akustisk versjon av «Father's eyes» på senkveld for en tid tilbake. Se youtube klippet under innlegget.

Høye forventninger er alltid skummet. Så også i dette tilfellet. For jeg blir faktisk bittelitt skuffet. Ina har en flott stemme. Men desverre drukner den litt i synth og trommer. Det pøses på med alt de har. Og det blir for mye.

Nå inneholder dette albumet bortimot et dusin forskjellige stilarter. Variasjon kan være spennende. Men jeg opplever noe av dette som litt masete. Virker som duoen vil si. «Kom og hør. Vi fikser dette også» Men som kjent er det vanskelig å være «Best i alt».

Albumet har allerede fått sin plass i hylla, og det vil definitivt ikke stå der og samle støv. Fordi jeg tror at dette er et album man må høre noen ganger før det sitter. Dette nettopp fordi det er så variert.

Foreløpig har jeg den relativt enkle «Einn» på hjernen.  Men flere av de andre låtene er på vei inn,  Som f.eks. den nydelige "Children"

Jeg anbefaler dette albumet til deg som vil låne øre til noe utenom det vanlige. Jeg lover deg en spennende musikkopplevelse. 

SOM DU SER MEG.

Regi: Dag Johan Haugerud

Skuespillere:

Ane Dahl Torp, Henriette Steenstrup, Laila Goody, Anne Marit Jacobsen, Trine Wiggen, Andrine Sæther m.fl.

Fra Platekompaniet:

Lekent og usentimentalt norsk drama med blant andre Ane Dahl Torp, Henriette Steenstrup, Laila Goody, Andrine Sæther, Andrea Bræin Hovig og Anne Marit Jacobsen på rollelista.

En sykepleier havner i en arbeidskonflikt fordi hun slår om til engelsk når hun blir usikker. En oversetter setter sin integritet på spill i det hun overtales til å oversette en bok hun ikke kan stå inne for. En eldre dame og hennes datter føler seg ydmyket i det de blir tilbudt en milliongave fra en slektning.

Som Du Ser Meg er en varm og nyansert film om mennesker som alle vil godt, men ender opp med å såre hverandre. En film om hvordan mennesker som handler ut fra integritet og følelser oppfattes som vanskelige i et samfunn der idealet er at man skal oppføre seg rasjonelt. En leken tragikomedie om hvordan det som fortoner seg som en bagatell for én person, kan føles som en bunnløs katastrofe for en annen.

Min kommentar:

Dette likte jeg. En hel film om kommunikasjon. Jeg har forståelse for at filmen har blitt markedsført som en damefilm. Men, du verden, - enkelte menn ville hatt stort utbytte av denne.

Her får vi gang på gang bevist at kommunikasjon ikke bare er ord. Man må ha både avsender og mottaker om kommunikasjonen skal være god. Her får vi innblikk i flere forskjellige situasjoner hvor ting kunne gått så meget bedre om man hadde lyttet mere enn snakket. Vi får også et innblikk i forskjellene på kvinner og menns forskjellige måter å snakke sammen på. Jeg blir mektig provosert over den ene kvinnens underlegenhet i forhold til kommunikasjonen på hjemmebane. Vi får forklaring på hvorfor denne damen snakker engelsk i stressa situasjoner.

Den ene karakteren sier «Man blir invadert av tomt prat». Vedkommende har jo helt rett. Men det er ofte vanskelig å nå fram. Jeg blir så provosert. Hvorfor skal det være umulig å kommunisere med enkelte typer mennesker. Huff, nå sitter jeg her og generaliserer, men det er det som er så genialt med denne filmen. Du vil igjenkjenne alle karakterene, selv om de er vidt forskjellig.

Underveis så vil du oppdage at selv om en person gjør sitt ytterste for å lytte, så er feiltolkning en årsak til at resultatet kan bli karastrofalt.

Jeg kommer aldri til å glemme denne filmen. Om du er interessert i mellommenneskelig samspill på alle plan, så er dette en film for deg. Likeså om du har slitt deg gjennom diverse teorier i knusktørre bøker om organisasjonsteori og ledelse. Denne filmen burde vært pensum.

Men om du er ute etter lettvint underholdning, i form av romantisk komedie eller action, så blir nok ikke dette din favorittfilm.

Mor- og datterkarakterene som blir spilt av Anne Marit Jacobsen og Henriette Steenstrup er ubetalelige i sine tolkninger. Disse to må du bare bli glad i.

Vi får også en leksjon i menneskets stolthet. Et problem kan snakkes både opp og ned, bagatelliseres eller overdrives.

Filmen tar opp alvorlige temaer av forskjellig art. Vi får servert hverdagsproblemer og katastrofer på kjente arenaer som jobb, sosiale sammenkomster, vennekretser og familie.

Som dere forstår så har jeg mange ord på lager som beskriver denne filmen og min opplevelse av den. Men jeg gir meg nå. Tror at om dere fremdeles henger med, så har jeg nådd målgruppen.

God fornøyelse :-)

 Terningkast: 5,5

Du finner en smakebit fra filmen her:
 http://www.youtube.com/watch?v=Ow-DUu_ps1s

MURDER IN THE FIRST

Skuespillere:  Christian Slater, Kevin Bacon m.fl.

Henri Young er en ung mann som på slutten av 30-tallet har vært så uheldig å havne på fengselsøya Alcatraz. Hans forbrytelse? Han stjal 5 dollar for å forsørge sin søster. Når Henri begår et mislykket rømningsforsøk, blir han kastet i isolat – en celle hvor ingen fange skal oppholde seg lengre enn maks 19 dager i strekk. Her sitter Henri i tre år uten lys, varme, toalett eller klær. Når han omsider slipper ut, etter år med mishandling av assisterende fengsesldirektør Milton Glenn, tar det ikke lange tiden før han tar livet av medfangen som sørget for at han havnet i isolat. Henri blir satt for retten, med anklagen overlagt drap. Den nyutdannede advokaten James Stamphill får den tilsynelatende opplagte saken som et påskudd for at han trenger litt erfaring, men Stamphill ser snart at saken kanskje ikke er så opplagt likevel. Han anklager derimot Alcatraz for umenneskelige forhold og mener forholdene der ute heller har gjort Henri til et mordvåpen framfor en morder. Den virkelige morderen, hevder han, er Alcatraz!

Min kommentar:

Det var etter å ha lest følgene anmeldelse på nettet at jeg bestemte meg for å se denne filmen: Det finnes filmer som rører deg langt inni hjerterota ene og alene takket være de fenomenale prestasjonene fra skuespillerne. “Murder in the first”  (heretter MITF) er akkurat en slik film.

Kevin bacon er akkurat passe gal i denne rollen, som han tolker med innlevelse og troverdigeht.

Et av de beste rettsdrama jeg har sett.

Terningkast 5

MER ELLER MINDRE MANN.

Skuespillere:

Henrik Rafaelsen, Tov Sletta, Tore Sagen. Janne Heltberg, Per Kjærstad, Kim Eidhagen m.fl.

Fra Coveret:

Må man snakke om kvadratmeterpris for å være voksen? Må man slutte å være ironisk når man skal få barn? Eller slutte å drikke O'boy?

Henrik (35) synes ikke det. Han tviholder på livet slik det var da han var 20, da han kunne feste med gutta, bli dullet med av mamma og drive med barnslige ironiske leker med kjæresten. Men så blir hun gravid, de flytter inn i et rekkehus og han får seg seriøs jobb. Plutselig vet ikke Henrik hvordan han skal være. Er det slutt på festen? Henriks forsøk på å finne en slags balanse i livet sender han inn i den ene kleine situasjonen etter den andre. Det er ikke lett å bli voksen.

Henrik Rafaelsen spiller hovedrollen i denne prisvinnende norske dramakomedien regissert av Martin Lund (Knerten Gifter Seg). Mer Eller Mindre Mann vant hovedprisen for beste film ved Karlovy Vary, en av Europas fire viktigste filmfestivaler. 

Min kommentar.

Av og til føler jeg meg gammel, - eldgammel. Dette er kanskje en film for 35-åringene som vil mimre sånn ca 15-20 år tilbake i tid, og for 20-åringene som vil ha en forsmak på «voksenlivet». Til 20 åringene vil jeg si: Dere har ingenting å lære her. Dere er garantert allerede mere voksen enn hovedpersonen i denne filmen. Og til 35-åringene vil jeg vi: Bli voksen, ta ansvar !!!

Jeg har hørt rykter om at Tore Sagen alene trakk publikum til denne filmen. Da tror jeg faktisk at noen burde ha billettpengene tilgode.

Nei, dette var begredelig.

Terningkast: 2

INGRID BERGLUND: DET SVAKESTE LEDD.

Den Norske Bokdatabasens omtale:
En pensjonert journalist blir drept på åpen gate i Oslo. Datteren, psykolog Iselin Norman, godtar ikke politiets passive holdning. Hun vet at faren i lang tid har arbeidet med en vanskelig og stor sak, og hun får snart et merkelig hint som får henne til å forstå at hans bortgang skyldes noe helt annet enn et tilfeldig rovmord. Iselin bestemmer seg for å følge trådene bakover, noe som viser seg å være et livsfarlig valg. For å avsløre må hun tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under andre verdenskrig. For å forstå må hun avdekke familiens mørke hemmelighet. For å overleve må hun vinne kappløpet med Malteserordenen. Dette er forfatterens debut.

Forlagets omtale:
En pensjonert journalist blir drept på åpen gate i Oslo. Datteren, psykologen Iselin Norman, godtar ikke at hun virvles inn i et spill som bare vokser i størrelse og gru etter hvert som brikkene faller på plass. For å komme til bunns i det hele, må hun tilbake til tungtvannsaksjonen på Rjukan under 2. verdenskrig, sette seg inn i utviklingen i norsk atompolitikk, og alliere seg med den israelske atomfysikeren Vanunu som nettopp er løslatt. For å forstå må hun avdekke familiens mørke hemmelighet. "Dramatisk og leseverdig" Terje Stemland, Aftenposten "Lovende krimdebut" "Spennende, interessant, lovende. Skriv en ny, Ingrid Berglund!" Knut Holt, Fedrelandsvennen





Min kommentar:

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal si. Boka er heseblesende spennende. Men handlingen er usannsynlig. Jeg tror ikke på innholdet, og det blir problematisk. Mer enn nok spenning, men desverre ramla jeg litt av på slutten. Mulig jeg har lest litt for mange bøker og sett for mange filmer. I et kapittel mot slutten av boka, ramla jeg litt av da jeg kom i forkant av handlingen på den måten at handlingen ble litt opplagt. Men du verden – boka er mer enn spennende, så jeg har ingen problemer med å legge inn en anbefaling.

ERLEND LOE – FVONK

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Etter at Gang- og Mosjonsforbundet har blitt avviklet på grunn av medlemsjuks, har den middelaldrende Fvonk blitt gående hjemme. Han trenger en venn, og når han en dag blir bedt om å leie ut kjellerhybelen sin, slår han til. Leieboeren viser seg å være Jens, statsministeren, som er sliten og ikke lenger er sikker på om han elsker folket på samme måte som før.
Forlagets omtale:
Det har vært stritt for Fvonk etter at Gang- og Mosjonsforbundet ble avviklet. Han burde søke ny jobb, men blir gående hjemme og bearbeide den ukulturen han har vært en del av. Han frykter de gravide og han trenger en venn. Jens trenger også en venn. Og han trenger å være for seg selv. Egentlig vil Jens sykmelde seg, men det vil skade partiet, kanskje også regjeringssamarbeidet. Derfor biter han tennene sammen, selv om han ikke lenger er sikker på at han elsker folket, jo, så klart elsker han folket, bare ikke like mye som før, eller på en annen måte. Han vet ikke. Det er i det hele tatt mange ting han ikke vet. Før visste han alt. Fvonk er historien om vennskapet mellom en tidligere gang- og mosjonsentusiast og en litt sliten statsminister.




Min kommentar:

Hva i all verden var dette ? Har akkurat avsluttet siste kapittel i Fvonk. Glad jeg slipper å uttale boktittelen. Tror det er stor tjangs for å brekke tunga der.

Men igjen – Hva er det jeg har lest ? Er dette humor? Jeg lo faktisk et par ganger, så da er det vel humor da. Men jeg tror at Loe vil noe mer med denne boka. Jeg oppfatter at under alt fjaset er det en bok om en ensom mann som søker vennskap.

Men om du er på jakt etter en bok som er totalt ulikt alt du hittil har lest, så les dette. Den er så orginal, så rar, så «morsom», ganske så søt – og em smule pinlig. God fornøyelse

BOK. JON MICHELET - EN SJØENS HELT, SKOGSMATROSEN

Forlagets omtale:
18 år gammel får Halvor Skramstad fra Rena i skogskommunen Åmot hyre som lettmatros på Wilhelmsen-rederiets linjeskip M/S Tomar. Året er 1939, tyskerne har ennå ikke okkupert Norge, men krigen er i gang i Europa og på havet. Da Halvor legger ut på sitt livs eventyr og blir en sjøens proletar, aner han lite om hva som venter ham i tiden som kommer, av konvoifart, forlis og tap av skipskamerater, og av forelskelser, sjalusi og lengsel. Gjennom hele verdenskrigen seiler Halvor, på skip etter skip og med stadig tyngre bører på sine unge skuldre. Med En sjøens helt har Jon Michelet skrevet den store norske sjøromanen. Dette er en gripende, dramatisk og vidtfavnende beretning om Norges krig på havet. Jon Michelet skriver med kraft og autoritet, humor og varme om et emne som fortjener stor oppmerksomhet. Romanen utkommer i to bind. Første bind, med undertittelen Skogsmatrosen, utkommer høsten 2012. Andre bind vil få undertittelen Skytteren og utkommer høsten 2013.

Min Kommentar:

Dette er fjorårets, - og sikkert langt på vei årets, bestselger. Jon Michelet skriver, som alltid godt. Det er enkelte bøker man ikke vil skal ta slutt. Dette er så absolutt en slik bok. Men så – etter å ha lest boka ferdig, får jeg vite så dette er bare første del. Andre del kommer til høsten. Jeg har selvfølgelig store forventninger, og gleder meg vilt.

Det sies at dette er ei guttebok for viderekommende. Glem dette utsagnet. Dette er like mye ei bok for jenter. Og selv om sjøen er et ukjent miljø, så hiv deg utpå. Jeg kjente både lukt og smak av salt sjø gjennom alle timene lydboka varte. Jeg opplevde førstereisguttens forventning. Følte krigens redsler på kroppen. Jeg ble sjøsjuk gjennom de stormer som M/S Tomar må kjempe mot. Går det an å bli glad i en båt? Ja, det tror jeg jaggu. Til tross for at jeg slett ikke er fortrolig med det våte element. Jeg har vannskrekk, kan ikke svømme og er redd på båt. Men alt dette legger jeg til side når Jon Michelet ber meg med på tur.

ANNE HOLT – SKYGGEDØD

Forlagets omtale:
En regnfull fredag ettermiddag i juli 2011 dør det åtte år gamle enebarnet Sander Mohr i sitt eget hjem. Foreldrene er utrøstelige. Kriminalpsykologen Inger Johanne Vik tror som alle andre at dødsfallet skyldtes en tragisk hjemmeulykke. Bare purunge Henrik Holme, nyutdannet politibetjent for seks uker siden, fatter mistanke: Alt var muligens ikke slik det skulle være i det resurssterke og tilsynelatende velfungerende hjemmet på en av Oslos beste adresser. Uten erfaring, men med stor viljestyrke og sikker teft, makter han å få med seg Inger Johanne i en etterforskning som skal vise seg fatal. I skyggen av den nasjonale katastrofen som rammet Norge den dagen Sander døde, forsøker de umake parhestene å nøste opp i en families skitneste hemmeligheter. Jakten på sannheten om åtteåringens død blir en brutal konfrontasjon med fordommer og unnvikenhet, skam og løgner, systemsvikt og menneskelig fornedring. Skyggedød er det femte og siste frittstående bind i serien om Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø. Tidligere bøker i serien er Det som er mitt, Det som aldri skjer, Presidentens valg og Pengemannen. Serieneroversatttil 25 språk, ogsolgt i millioneraveksemplarer over heleverden.

Min kommentar:

Vi blir tatt med nasjonens redselsdøgn, 22.07.11. Her opplever vi en katastrofe for den familien vi etter hvert blir kjent med. Det er slett ikke vanskelig å forestille seg panikken når man ikke kommer frem på telefonen om man trenger øyeblikkelig hjelp. Akkurat der og da er det denne ene familien det gjelder. Videre opplever vi den ene uerfarne politibetjentens ensomme kamp på det han tror på. Virkelig beundringsverdig. Persongalleriet er troverdig, bortsett fra at jeg ikke får tak i hovedpersonen, til tross for at denne er femte boka i denne serien. Jeg savner Hanne Wilhelmsen.

Men jeg blir alltid like skuffa når jeg, som leser aner løsningen mens jeg ennå er bare halvveis i boka. Men det kom (heldigvis) en gedigen overraskelse til slutt. Jeg velger å stryke ordet «heldigvis». Boka får ikke toppkarakter, men jeg anbefaler gjerne til den som er ute etter en lettlest og spennende bok. Men om du, som jeg, har en motstand mot krimbøker hvor offeret er et barn, så styr unna. Dette gjør vondt, skikkelig vondt fra side 1, og helt fram til siste side.

MARIT REIERSGÅRD: STOLPESNØ

Forlagets omtale:
Femårige Oda går ut for å leke i snøen. Hun kommer aldri inn igjen. Kritikerrost krimdebut. Det er 25. januar, det snør tett. Brøytebilen dundrer langs de smale veiene i Lier utenfor Drammen. Fem år gamle Oda tar på seg den rosa parkdressen og går ut for å ake. Hun kommer ikke inn igjen, hun er sporløst borte. Hva er det som skjuler seg i vintermørket? Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen begynner det vanskelige arbeidet med å avhøre mennesker på et lite tettsted. Alle kjenner hverandre, alle vet noe. Og alle ønsker noe mer for livene sine. 

Min kommentar:

Da har jeg altså gjort det igjen. Har lest nok en bok hvor offeret er et barn. Men denne ganger er det anderledes. Vi slipper heldigvis unna bestialske beskrivelser av selve forbrytelsen. Og jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at det blir flere ofre. Dette er Marit Reiergårds krimdebut. Jeg er allerede blodfan, og gleder meg til fortsettelsen.

Marit blir sammenlignet både med Unni Lindell og Karin Fossum. Jeg kan forstå denne sammenligningen. Men jeg må innrømme at jeg gleder meg mer til debutantens oppfølger enn til Lindells og Fossums neste bok. Nå lurer du sikkert på hvorfor. - Svaret er at dette var noe helt nytt. Som leser blir vi rammet av et snøvær allerede på side en, og dette forfølger oss helt til siste side. Denne snøen som laver ned gir oss et bilde på handlingen i denne romanen. Snøen dekker hendelser og spor, Ja, hele bygda skjuler sine små og store hemmeligheter under dette teppet av snø som blir tykkere og tettere ettersom dagene går.

Handlingen blir noe langsom i takt med snøfnuggene som daler ned. Men det er akkurat dette lave turtallet som gjør denne boka til en av mine favoritter av senere leseopplevelser. Vi blir gode svært kjent med ofrene, med bygda, med etterforskerne og med de «skyldige». Vi kommer også svært nær ofrenes familie. Vi lider med Odas mor. Vi kjenner på sorg, sinne , fortvilelse. Ja, hele spekteret av følelser og og reaksjoner.

Vi etterforsker små og store hendelser sammen med de lokale etterforskerne, som forøvrig ikke ligner på noen vi har møtt i norsk krimlitteratur tidligere.

Etter hvert som snøen legger sitt hvite teppe over bygda med de store og små forbrytelsene, så blir vi som lesere tatt imot i dette lille bygdesamfunnet. For oss som har vært innflytter til lignende bygder, så kjenner man godt igjen de mekanismene som regjerer. Alle vet mye mer enn de sier. Det er mange hensyn å ta, og mange relasjoner som skal ivaretas.

Det er befriende å slippe at handlingen raser avgårde i et heseblesende tempo. Spenningen finnes likevel, - i bøtter og spann.

Anbefales !

KONGENS TALE

Rørende og humoristiske Kongens Tale vant i 2011 de høythengende Oscar-prisene for beste film, beste regi og beste originalmanus. Filmen er basert på den sanne historien om den britiske - og håpløst stammende - tronarvingen Albert, glitrende spilt av Colin Firth (som mottok både Oscar og Golden Globe for innsatsen).

Etter farens død og den skandaløse tronfrasigelsen til hans eldste bror, Edvard VIII, takker Albert ekstremt motvillig ja til å overta som konge. Bertie, som han kalles innad i familien, blir dermed kronet til Kong Georg VI av England - til tross for at han hele livet har blitt hemmet av voldsom stamming. Mens landet er på randen av krig og befolkning har desperat behov for en virkelig leder, tar kongens kone, Elizabeth, kontakt med den eksentriske talepedagogen Lionel Logue. Etter en tøff start fører den uortodokse behandlingen og det tette samarbeidet til at Logue og kongen knytter varige bånd, men den virkelige testen gjenstår - den viktige radiotalen som skal samle og inspirere et folk på vei ut i krig.

Regissør Tom Hooper (John Adams, The Damned United) har med Kongens Tale laget et lunt og høyst menneskelig mesterverk av en film. Filmen stakk av med fire Oscar-priser og var nominert til ytterligere åtte - deriblant for beste biroller, spilt med bravur av henholdsvis Geoffrey Rush (Lionel Logue) og Helena Bonham Carter (Dronning Elizabeth).

Min kommentar: Denne filmen har jeg hatt liggende en stund. Har vel vært litt forutinntatt, og fryktet for at filmen skulle være dørgende kjedelig.

Men i dag så var turen kommet til å bruke to timer på denne filmen som det er sagt og skrevet så mye om. Den var jo den store Oscar vinneren i 2011.

Men jeg hadde intet å frykte. Ja, det er en stillferdig film. Men den er full av varme og faktisk litt humor. Men mest av alt er det en film fylt av kjærlighet. Størst, og dermed mest synlig er kjærligheten mellom det sterke ekteparet. Må samtidig gi en honnør til Helena Bonham Carter som spiller Dronning Elizabeth: Jeg har ingen problemer med å identifisere denne damen som dronningmoren. I tillegg til den åpenbare kjærligheten mellom ektefellene, så er selvfølgelig kjærligheten til de to døtrene sterk. Men dette er jo en mann med plikter, ogutøvelsen av  disse pliktene ville vært umulige om ikke kjærligheten til landet hadde vært sterk nok.

Dette er en historisk viktig film. Det engelske kongedømme er, sammen det danske, det sterkeste kongedømme i Europa. Det er nære slektskap til alle kongehus i Europa, også det norske.

Selvfølgelig anbefaler jeg denne filmen.

Terningkast 5 .

LOLA VERSUS

Skuespillere: Bill Pullman, Debra Winger, Greta Gerwig m.fl.

Lola, en 29 år gammel aspirerende forfatter, lever et lykkelig liv sammen med sin forlovede Luke. De har vært sammen i mange år, og ekteskap er det naturlige steget videre. Men tre uker før bryllupet innser Luke at han ikke er klar for å gifte seg og gjør det slutt. Dumpet, blakk og helt ute av seg, blir Lola med på en rekke morsomme, uventede, og noen ganger desperat møter i et forsøk på å finne sin plass i verden før hun fyller de magiske 30!

Min kommentar:

Gørr kjedelig !!!

Terningkast 1

NOGET I LUFTEN

Skuespillere: Line Kruse, Robert Hansen, Dejan Cukic m.fl.

Klarsynte Pernille har alltid hatt fornemmelser og syner, men forutser likevel ikke at hun kommer til å falle for journalisten Daniel, som oppsøker henne undercover for å samle materiale til en artikkel han skriver. De har kjærester på hver sin kant men møtet får dem begge til å revurdere forholdene sine.

Min kommentar:

Dette starter ganske så lovende. Men desverre så går luften ut av humorballongen før vi er halvveis ut i filmen. Så den siste timen blir unødvendig lang. 

Terningkast: 3

OFFICER DOWN

Skuespillere: James Woods, Stephen Dorff, Dominic Purcell m.fl.

En lege og en sikkerhetsvakts sinn knyttes sammen via deres drømmer, hvor deres nattlige syn består av den andres våkne liv. Det hele kulminerer når vakten dreper sin kone og via en trafikkulykke havner på legens akuttmottak.

Min kommentar:

Dette er nok en av disse politiactionfilmene som det går 13 av på dusinet. Helt grei underholdning --- om det er siste filmen i hylla, og/eller du er uten nettforbindelse.

Terningkast: 1,5. Det ene poenget går til James Woods, og det halve går til den originale storyen.

OLD DOGS

John Travolta, Robin Williams, Matt Dillon, Kelly Preston m.fl.

John Travolta og Robin Williams har hovedrollene i Disneys nye familiefi lm Old Dogs, i den stjernespekkede rollelisten møter du også Seth Green, Kelly Preston og Matt Dillon. 

Når kollegaene og bestevennene Charlie (Travolta) og Dan (Williams) plutselig får et 7-år gammelt tvillingpar på døren, snus livet på hodet samtidig med at de forsøker å avslutte sitt livs viktigste forretningsavtale. Deres tafatte forsøk på å håndtere barna fører til den ene katastrofen etter den andre. Men mitt i kaoset lærer både Charlie og Dan hva som virkelig betyr noe i livet.

Min kommentar:

Huff, ikke morsomt, bare slitsomt.

Terningkast: 1

DREAM HOUSE

 Skuespillere:

Daniel Craig, Rachel Weisz m.fl.

Daniel Craig, Naomi Watts og Rachel Weisz spiller hovedrollene i thrilleren Dream House, regissert av Jim Sheridan (Min Venstre Fot, I Fars Navn, Brothers).

Den suksessrike forlagssjefen Will Atenton (Craig) slutter i sin godt betalte jobb på Manhattan og tar med seg kona Libby (Weisz) og deres to døtre til en sjarmerende liten by i New England. Men når de prøver å finne seg til rette i sin nye tilværelse, finner de ut at en mor og hennes barn ble drept i det nye drømmehuset deres. Og hele byen tror morderen var ektemannen som overlevde.

Will begynner å undersøke saken nærmere. De eneste ledetrådene han får kommer fra Ann Patterson (Watts), en mystisk nabo som kjente dem som ble skutt, og sammen begynner de å sette sammen bitene i det groteske puslespillet. Will og Ann må finne ut hvem som tok livet av familien i Wills drømmehus - før morderen vender tilbake og begynner å drepe igjen.

Min kommentar:

Av og til har man store forventninger til en film ut fra rollelista eller regissør. Dette var utvilsomt tilfelle her. Nå har det visstnok vært en del bråk i kjølvannet av denne filmen. Hvorfor vites ikke, men det er jo litt underlig at hverken regissøt, produssent vil være ved at de har vært med på laget.

Storyen er original, men det går altfor treeeeigt. Det er så seigt, så man rekker å være i forkant av alle overraskelser filmen byr på.

Bortkasta tid.

Terningkast 1

EN KVINNE FORSVINNER

Br. drama fra 2012. Den unge og vakre Iris reiser med tog i Europa da hun blir kjent med Miss Froy. Helt uventet forsvinner den eldre kvinnen. BBC har laget en versjon av romanen fra 1936 som Alfred Hitchcock filmet to år senere. Med: Tuppence Middleton, Tom Hughes, Selina Cadell, m.fl. Regi: Diarmuid Lawrence (The Lady Vanishes) (15 år)

Min kommentar:

Som ivrig fan av Hitchcockfilmer, så er jeg nysgjerrig på nyinnspillinger av de gamle klassikerne.

Filmen er tro mot det klassiske britiske tidsbildet. Spenningen er tilstede. Jeg lar meg jo selvfølgelig irritere over det engelske klassesystemet. Det blir selvfølgelig ekstra håpløst i denne filmen, når hovedpersonen har en annen oppfatning av hva som har skjedd enn selve baronessen.

Filmen ødelegges noe av en heseblesende musikk som følger de fleste senene. Dette er vel noe som henger igjen fra den opprinnelige stumfilmen, men i denne versjonen er musikken helt overflødig.

En helt ok film for en ledig kveldsstund

Terningkast 3

THE WHISTLEBLOWER

kuespillere: Vanessa Redgrave, Nikolaj Lie Kaas, Rachel Weisz m.fl

OM FILMEN: The Whistleblower er en sterk thriller basert på en av de største skandalene i FN sin historie. Den amerikanske politibetjenten Kathy (Oscar-vinneren Rachel Weisz) utstasjoneres i en fredsbevarende styrke i utlandet. Men Kathys forventninger til å hjelpe med gjenoppbygningen av et ødelagt samfunn knuses da hun kommer på sporet av en gruppe FN-ansatte som systematisk utnytter unge piker. 

Min kommentar:

Så er vi der igjen...... "Based on a true story" ...  Det kan slå begge veier.  Men i dette tilfelle så evner filmen å ta oss med inn i denne grusomme verden, hvor vi nesten betviler at filmen kan være basert på on sann hilstorie.  Kan virkeligheten være så rå?  Mange vil nok få en åpenbarelse: Når historien er råere enn hva du trodde var mulig, så har ennå virkeligheten litt å gå på.

Min bonus er at et par av mine absolutt favirittskuespillere har roller i denne filmen.  Vanessa Redgrave, som jeg har digga i mer enn 40 år, og dansken Nikolaj Lie Kaas som jeg har fulgt de siste årene.

Filmen er realistisk og spennende.  Jeg tror på historien.  Jeg blir voldsomt engasjert, sint ---- og fortvilet.

Anbefales:

Terningkast: 4

SEVEN PSYCHOPATHS

Skuespiller.

Colin Farrell, Christopher Walken, Tom Waits m.fl.

Manusforfatteren Marty er en ålreit fyr, det er vennene hans som er problemet. I hvert fall er ikke ideen om å kidnappe kjæledyr for løsepenger helt gjennomtenkt. For hva nå hvis man en dag kommer til å stjele den lokale gangsterkongens elskede lille bisk? Og får hele Los Angeles’ underverden på nakken? Det kunne bli litt av et filmmanus - hvis bare Marty overlever lenge nok til å skrive det!

Min kommentar:

Nei, dette var merkelig. Her satt jeg i godstolen og ble underholdt av .... drap. Føler det er langt over kanten å sitte å smile mens drapene foregår på skjermen. Det ene mer bloddryppende enn det andre. Kanskje jeg har sett for mange filmer opp gjennom åra. Kanskje jeg har blitt fullstendig følelseskald.

Nei, jeg reagerer jo på andre filmer. Men denne produksjonen er så gjennomført «gal» - på riktig måte. Et spennende persongalleri griper tak i meg, og holder meg fast .... så lenge de er i live.

Vi blir dratt inn i en mørk, absurd verden. Ikke noe stressende action, med hyl og skrik. Men en makaber, svart verden. Og jeg vil faktisk være der. Det er plass og rom for ei snart seksti år gammal kjerring. Håper jeg kan forbli på tilskuerplass. Men lysten er stor til å delta i denne vanvittige «leken». Det er nesten så jeg ikke tror at jeg skriver dette. Men sånn er det. «De gale har det godt» og «Dess galere . Jo bedre».

Terningkast: 4

.RUST AND BONE

Handling:

Ali (Matthias Schoenaerts) er en muskuløs, rotløs og retningsløs alenefar. Sønnen Sam er seks år og mest til bry. Sammen haiker de tvers gjennom Frankrike til Alis søster som bor ved Rivieraen. Hun tar dem vel i mot og hjelper Ali med å få en jobb. Han møter Stéphanie (Marion Cotillard) som er hans rake motsetning. Den vakre kvinnen trener spekkhoggere og opptrer i show med nær kontakt med de store dyrene. En dag går det galt. Fryktelig galt. Da ringer hun Ali.

Rust Og Bein er en gripende og hardtslående film om et umake par; to mennesker som lett kunne gått til grunne, men som sammen finner gnisten og en vei videre. Her er scener man sjelden ser på film, og som setter spor etter seg.

Min kommentar:

Hørte en anmelder på radio'n en dag som tok for seg denne filmen. Han sa at den var «styggvakker». Og ja, det stemmer nok.

Dette er en kjærlighetsfilm helt utenom det vanlige. Med all sin realisme viser den hvor vondt livet kan være, men vi får også et like sannferdig bilde av det motsatte.

Denne usminkede filmen er noe av det beste jeg har sett på lenge.

Terningkast: 5,5

.TED

Handling:

Seth MacFarlane - skaperen av seriesuksessene Family Guy og American Dad - har regien på sin første spillefilm.
Møt verdens frekkeste teddybjørn i denne morsomme komedien hvor Mark Wahlberg spiller slackeren John Bennett. John deler leilighet med kvinnen i sitt liv, Lori (Mila Kunis) - og en livs levende kosebamse kalt Ted.
Da John var liten, fikk han sitt høyeste ønske oppfylt og favorittkosedyret kom til live. I voksen alder er ikke Ted en like sjarmerende kosebjørn - men snarere en hasjrøykende, vattfylt alkoholiker som stadig stikker kjepper i hjulene for eieren sin.

Min kommentar.

Nei, dette var traurige greier. Jeg satte meg ned med et åpent sinn, og et dunkelt minne av Roger Rabbit et sted der laaangt bak i minnet. Men nei, dette er bare dumt, og altfort laaaangtekkelig.

Lurer på om jeg har mista min humoristiske sans, eller om jeg bare er for gammal.

Og nesten på slutten av filmen kommer den mest utslitte replikken i amerikansk filmhistorie « It's gonna be all right. I promise you. It's gonna be all right! Nei, dette blir f.... meg ikke all right.

Om jeg skal lytte til en snakkende teddybjørn, skal Onkel Lauritz være med.

Terningkast: 1 (Og da er jeg snill)

BOK....GERT NYGÅRDSHAUG: CHIMERA

Den Norske Bokdatabasens omtale:
I Kongos regnskog studerer ei gruppe forskere hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene. Den norske zoologen Karl Iver Lyngvin blir rekruttert til å jobbe ved denne forskningsstasjonen, kalt CORAC. Sammen med den australske entomologen Zoe Wildt opplever han noe som kan komme til å få svært dramatiske konsekvenser, både for han selv og for klodens framtid.

Min kommentar:

Jeg startet på denne boka med en viss ydmykhet. Blir litt engstelig når forfatteren beveger seg inn på fagområder hvor jeg er svært utrygg. Jeg vet lite om realfag generelt og zoologi spesielt. Men forfatteren klarer på et forunderlig vis å ta meg i hånden, og føre meg inn i dette ukjente univers. I tillgg til sin faglige trygghet legger han til en porsjon psykologi og et stor porsjon spenning. Og da er jeg med på en heseblesende reise, som ikke er slutt før siste punktum er satt.

Anbefales !

BOK .....ÅSA LARSSON: ET OFFER TIL MOLOK.

Den Norske Bokdatabasens omtale:
Dette er den femte romanen om Rebecka Martinsson.

 
Forlagets omtale:
Endelig! Åsa Larsson med ny bok. En stor bjørn blir skutt i nærheten av Kiruna, og i bjørnens mage finner man knokler fra et menneske. Noen måneder senere blir en kvinne myrdet med en høygaffel, mens hennes barnebarn Marcus overlever ved å gjemme seg i et lekehus. Da Rebecka begynner å se på den myrdede kvinnens bakgrunn, viser det seg at usedvanlig mange av hennes nærmeste slektninger er døde. Den eneste overlevende er lille Marcus. Samtidig rulles historien om Kirunas mektigste mann opp. Hjalmar Lundbohm var direktør for gruveselskapet i den lille gruvebyen, og var en rik og mektig mann. I 1914 innledet han et forhold til en ung lærerinne. Forholdet ble uglesett og skulle få katastrofale følger gjennom flere generasjoner. Dette er den femte boken med Rebecka Martinsson. Et brutalt kvinnemord i nåtidens Kiruna og et kjærlighetsforhold nesten hundre år tilbake i tid.

Min kommentar:

Ja endelig, sier jeg også. Jeg har fulgt «Becka» siden første bok kom ut. Jeg liker miljøet bøkene skildrer. Kulden i nord Sverige får neste meg til å legge ei ekstra vedskie i ommen.

Det er sjelden jeg gråter under innspuren av en krim. Men denne gangen rant tårene. Så om du liker krim fra et miljø noe utenom det vanlige, så har du noe å glede deg til.

Anbefales !