Forlagets omtale:
Den unge
juristen Wilma har nettopp begynt i jobben som leder i Seksjon for Volds- og
seksualforbrytelser. Hun er stappfull av entusiasme og pågangsmot, og møter opp
hundre prosent motivert for innsats. En serieovergriper herjer i Oslos gater,
og Wilma og hennes kolleger kastes rett ut i etterforskningen. Det blir en kamp
mot klokken: Når vil han slå til igjen? Samtidig meldes tre unge, georgiske
jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mer til felles
enn starten av etterforskningen gir inntrykk av. I sin debutroman undersøker
Hanne Kristin Rohde hva som skjer når et menneske blir satt i et krysspress
mellom ansvar for oppklaring av svært alvorlig kriminalitet og samtidig må
hamle opp med steinalderledelse.
Min kommentar:
Vi kjenner alle forfatteren fra hennes tid i
Oslo-politiet. Vi husker henne spesielt
fra «Sigrid saken» hvor Hanne Kristin Rohde stod foran pressekorpset dag etter
dag og redegjorde for utviklingen i saken.
Det er ikke tvil om at dama tar med seg mye kunnskap inn i
forfatterskapet. Her får vi et innblikk
i det daglige livet og arbeidet bak politihusets fasade.
Men dama kan faktisk skrive også. Hun serverer en troverdig
historie, som faktisk godt kunne ha skjedd.
Vi blir godt kjent med juristen Wilma både på jobb og privat. Vi
engasjerer oss i hennes problemer på arbeidsplassen, og føler med henne når hun
har følelsen av å ikke strekke til på hjemmebane. Jeg håper at det kommer flere bøker hvor Wilma
er hovedpersonen. Foreløpig er hun litt lik andre hovedpersoner vi har møtt i
andre bøker og TV-serier, men jeg har tro på at hun har potensiale til å bli
enda råere på flere fronter.
Alt i alt er dette ei bok sånn midt på treet, men jeg synes
likevel at det er en lovende start. Jeg liker .fremstillingen av Wilma og, endra bedre, hennes kollega Bjarne. Sakene vi følger er vel ikke så originale,
men det synes jeg er helt greit. De er
spennende og krevende nok.
Forfatteren har lagt inn et par overraskende vendinger, men dessverre aner jeg
at de kommer, så jeg blir ikke så velldig overraska.
Jeg digger konfliktene på arbeidsplassen. Det er ekstra krydder etter min smak.
Konklusjonen blir at jeg hilser en ny krimforfatter
velkommen, og gleder meg til fortsettelsen.