DAGENS BOK: TOM KRISTENSEN – DØDSRIKET

Forlagets omtale:

Den saudiarabiske prinsen Yasir dreper brutalt sin unge kone Noorah. Hennes bror Saeed sverger hevn. Han gjennomfører et attentat mot prinsen og må flykte fra Jidda. Fire studenter fra Midtøsten planlegger et selvmordsangrep i Oslo, men en sprengladning går av på Kringsjå studentby før de klarer å få satt aksjonen i verk.
Da Tommy Tenvold slutter i den trauste jobben i Skatteetaten og i stedet hopper på en toppjobb i Global Capital, et nystartet internasjonalt inkassofirma, aner han ikke at han er i ferd med å bli et offer for islamske jihadister. For i Oslo går det en saudiaraber rundt og tenker på en hevn så spektakulær at den vil skape sjokkbølger langt utover Norges grenser.

Min kommentar:

Jeg mottar mange lydbøker fra Blindeforbundet.  De aller fleste bestiller jeg selv. Jeg har den vanen at om jeg finner en forfatter jeg liker.  Ja, da blir jeg helt hekta og bestiller jeg alle bøkene av vedkommende.  Av en eller annen grunn har denne boka av en av mine favorittforfattere, Tom Kristensen , blitt liggende ulest.  Og jeg har glemt den litt.  Men da jeg nå foretok en opprydning i mine lydbøker, så dukket denne opp.

Boka ble utgitt i 2006.  Nå har kanskje verden endret seg en god del på de siste ti årene.  Kanskje derfor jeg reagerer på at enkelte personer i boka er vel godtroene. Men så sitter jo jeg som leser med en god del ekstra opplysninger.  Ettersom forfatteren gir oss flere parallelle historier.  Jeg har hatt lignende følelse tidligere når jeg har lest TKs bøker.  Men dette skaper et ekstra engasjement for meg som leser, og da bør jeg være fornøyd.

Tom Kristensen er en av våre aller beste forfattere innen sin sjanger.   Han gir oss alltid originale og spennende historier.  Jeg digger det når historien jeg leser er ulikt alt annet jeg har lest.  Og Kristensen gir meg alltid nettopp en slik unik historie.

Dette er den fjerde boka jeg leser av Tom Kristensen.  Forfattere skaper ofte sine hovedpersoner som vi følger gjennom flere bøker.  Men det gjør ikke Kristensen.  Derfor har jeg gjennom de bøkene jeg nå har lest hittil hatt den fornøyelse av å besøke flere ulike miljøer

Her kan du kjøpe boka som pocketutgave

Les gjerne mine tidligere blogginnlegg om Tom Kristensens bøker:

Hvitvasking  2002

Dødspakten 2014

Pandora  2016

NY MUSIKK PÅ VINYL: WHITE WILLOW – FUTURE HOPES

2017.  The Laser's Edge ‎– LE1078-LP

Fra bigdipper.no:

I fremste rekke av de norske Prog-bandene står White Willow, bandet har utgitt en strøm av kvalitetsutgivelser helt siden 1993. Bandets konstante kjerne og primus motor er låtskriver, eller det er kanskje mer riktig å kalle han komponist, Jacob Holm-Lupo. De har touchet innom et bredt utvalg sjangere på sin vei mot Future Hopes som vi ikke er redde for å kalle deres mest fullendte til dags dato!

Coveromslaget er tegnet av legenden Roger Dean som også står bak de klassiske Yes-coverne, Uriah Heep’s the Magician's Birthday og skiver med Focus, Osibisa, Gentle Giant, Budgie og mye annet snask du har i samlingen. Det drømmeaktige landskapsbildet Dean har levert her bærer bud om noe stort også på Future Hopes.

Besetningen i White Willow er evig omskiftende, men denne gangen merker vi oss bassist Ellen Andrea Wang (Pixel), Hedvig Mollestad på sologitar, Ole Øvstedal (Spirits of the dead / Euroboys), Kjetil Westrum Einarsen (ex. Jaga Jazzist) gitar og ikke minst den smågeniale keyboard-maestroen Lars Fredrik Frøislie (Wobbler / Tusmørke). Det mest spesielle her er likevel valget av vokalist. Venke Knutson (ja, hun) er kjent som veldig mye annet enn sanger i et progressivt rockeband, men ikler denne rollen med største selvfølgelighet. Der andre band i «sjangeren» går for grandiositet og patos har Knutson en nærmest tilbakelent sangstil, kjølig og blendende vakker. Holm-Lupo og Knutson har samarbeidet tidligere på sideprosjektet Opium Cartel (sjekk ut deres nydelige plate Ardor).

Future Hopes har blitt et helt fabelaktig stykke musikk som du MÅ sjekke ut om du har den minste sans for eventyrlysten rock med progressivt fortegn. Denne skiva er på ingen måte noen retroøvelse, den er spilt inn med nåtidige produksjonsverdier, men innehar likevel mye av stemningene man finner på de beste skivene med klassiske band som Tangerine Dream, Soft Machine, Pink Floyd og King Crimson. Varmt anbefalt! 

Min kommentar:

 Jeg har sjelden sett en mer utfyllende info-post om en utgivelse på Big Dipper, som den jeg gjengir ovenfor.  Som platekjøper på nett savner jeg ofte info om platene jeg kjøper utover artist, tittel på album, label og spornavn. 

Man må jo bli imponert over mannskapet på denne skiva, -  WOW, - sier jeg bare.

Jeg har i dag svelget, ikke bare ën kamel, men en hel flokk.  Jeg har tidligere vært temmelig bastant på det at jeg liker ikke synth-musikk.  Jeg har hittil tenkt at synth var noe de oppfant på åttitallet, og jeg som likte gitarbasert rock fikk vel en overdose synth i det tiåret der.  Siden har jeg da vært i den villfarelse at synth er ikke ekte musikk.  Men nå har denne pipa fått en annen lyd.  Jeg lover herved at jeg aldri skal undervurdere synth’ens betydning for moderne musikk, nesten uansett sjanger. Her på denne skiva får vi servert masse synth-musikk og i samspill med rå gitarer og tung bass, fungerer det som bare det.  «I like it».

Jeg er litt fristet til å sitere klassekampen som sier dette om albumet:  « Å lytte til «Future Hopes» er som å bevege seg rundt i et herskapshus.  Det er rom fulle av barokke detaljer, det er vindeltrapper og billedtepper.  Det er mørke kjellerdyp, men også høye vinduer som slipper inn lyset».

Dette gir et godt bilde på min opplevelse av musikken.  Det er så vakkert, men også temmelig rufsete. Venke Knutson!  Skal si den dama overrasker. Hun viser her en helt ny side av seg selv. Her gir Venkes stemme oss av og til en sart, melodiøs opplevelse. Andre ganger gir hun oss rå prog-rock. 

Albumet består av syv låter, hvor tre av dem er ganske lange. « A Scarred View» varer hele 18 minutter og 16 sekunder.  Jeg digger lange låter. Det gir meg ro og virkelig muligheten til å nyte musikken.  Lyden av «White Willow» får meg til å tenke på gamle helter som Yes, Pink Floyd og Vangelis.

Coveret gir meg en følelse av å være tilbake til syttitallet. Kunstneren Roger Dean har gitt oss mange tøffe platecover.  Coveret på «Future Hopes» er vakkert, og ganske typisk for denne kunstneren.

Vinylutgaven fremstår som påkostet.  Vinylen ligger i dette flotte utbrettscoveret.  Tekstene finnes på coverets innside. Også labelen har kunst fra Dean.  Og tittelen «Future Hopes», - ja, det er hva vi og verden trenger akkurat nå. Skulle gjerne foretatt et reelt plateslipp fra fly over enkelte deler av verden, slik at en og annen leder kunne satt seg ned og hørt på flott norsk progrock i stedet for alt dette andre de holder på med. Håper albumet kan gi oss et lite håp.  Jeg er, som du sikkert forstår, -  veldig fornøyd med denne utgivelsen. 

Noe jeg ble ganske overraska over da jeg gjorde litt research om denne utgivelsen er at jeg tror sjelden jeg har funnet så mange utenlandske nettsteder omtale en norsk plateutgivelse. Og det aller beste er at alle skriver positivt om bandet, musikken og albumet.

Godt gjort, White Willow.

Om du ønsker mere info om bandet, ss kan du besøke deres nettsider.  

Du kan høre musikken på Spotify

Her kan du kjøpe musikken på vinyl  og  cd

KVELDENS FILM: NO STRINGS ATTACHED

Kanal:  TV2

Skuespillere:  Natalie Portman, Ashton Kutcher, Kevin Kline

År:  2011

Kategori:  Romantisk komedie

Fra cdon.no:

I komedien No Strings Attached møter vi Emma (Natalie Portman) og Adam (Ashton Kutcher) - to livslange venner som nesten ødelegger alt ved å ha sex en morgen. For å beskytte vennskapet inngår de en pakt om at det nyoppdagede forholdet deres skal utfolde seg fullstendig uten forpliktelser. Det innebærer null sjalusi, null forventinger, null krangling, null blomster og null babystemmer. De står fritt til å gjøre hva de vil, med hvem de vil, hvor de vil, så lenge de ikke forelsker seg i noen andre. Men det store spørsmålet er: Kan man ha sex uten at kjærlighet kommer i veien? Og kan vennskapet deres overleve.

Min kommentar:

Hvorfor i alle dager blir jeg sittende å se på dette?  Svaret er at jeg er av den typen som, om jeg først har begynt på noe så fullfører jeg, særlig om det dreier jeg om en bok eller en film.  Jeg har ikke tall på alle de dårlige filmene jeg har sett opp gjennom årene rett og slett fordi, det kan jo ble bedre.  Kanskje filmen tar seg opp mot slutten?

Jeg burde jo egentlig forstått det, når det første forslaget til filmtittel var «Fuck Buddies», Ja, da er det ingen Oscar-nominasjon som TV2 har tenkt å servere.  Dette er sikkert ingen dårlig film, men målgruppa er nok helt sikkert noen tiår under denne kjerringa sin alder.

Dette er nok helt sikker en morsom film for alle i aldersgruppa 14 – 21 år.  Men det som bekymrer meg aller mest er at legene i denne filmen har seg på handicaptoalettene med den aller største selvfølgelighet. Håper inderlig at slike ting skjer kun på film. Men når jeg tenker meg om, så er det svært ofte opptatt på offentlige HC-toaletter.  Hmmm…..

Her kan du kjøpe filmen som Blu-ray

SPLITTER NY VINYL: REBEKKA KARIJORD – MOTHER TONGUE

2017. Control Freak Kitten Records ‎– CFK031

Rebekka Karijord, - jenta fra Sandnessjøen som gjorde svenske av seg.  Da jeg startet denne bloggen i januar 2013 så var faktisk Rebekka den første artisten jeg skrev om.  Du finner innlegget her                                                                     

Liker du Enya?  Hvis ja, så vil du garantert like Rebekka Karijord.  Men Rebekka er så mye mer.  For det første så synger hun mye mer variert enn Enya, og så har hun virkelig noe å melde. Hennes musikk og tekster er kvalitet tvers gjennom.  Artisten beskriver selv denne utgivelsen som et møte mellom det menneskelige og det maskinelle.

Mange mener at dette er den beste plata Rebekka har laget, - så langt.

Foranledningen til denne skiva var en dramatisk fødsel.  Dette bærer albumet preg av.  Her får vi hele spekteret av følelser; -  det mye kjærlighet, drømmer og smerte.  Men også mye håp og glede.  Selv om artisten har bearbeidet mye i prosessen med utgivelsen av plata, så er de fleste låtene lyse og vakre. 

Plata er innspilt i Oslo, Stockholm og Hawaii. Hawaii har sørlig satt sitt preg på albumet gjennom spor nr to «Waimanalo».  Her får vi litt uvante toner.  Men jeg lover deg, - de er verdt å lytte til.

Hørte forresten artisten på radio her forleden.  Der sammenlignet hun Hawaii, hvor Rebekka bor deler av året, med Helgeland, hvor hun er født.  Denne dama vet jo hva hun snakker om, så da må vi jo tro på det.

Ellers kom mesteparten av plata til mens Rebekka var på sykehuset med sin datter etter fødselen.  De fleste av døgnets timer satt hun med datteren inntil seg, den såkalte «hud mot hud» metoden. Mors stemme gjorde den lille godt.  Den ble tryggheten i den skumle verden som kom litt for brått på når den lille jenta egentlig fremdeles skulle ligget i mors mage.

Det er mange sterke og vakre låter på denne plata.  Min favoritt er  «Six careful hands». Dette er en sang om sykepleierne på avdelingen hvor den lille familien oppholdt seg i et par måneder. Lytt til teksten, og du vil forstå.

Jeg er så fornøyd med denne plata, at jeg nesten ikke gidder å nevne at coveret er litt simpelt.  Det kunne gjerne vært litt mere påkostet når skiva koster hele kr 299,-.  Men jeg gir pluss for at det er tung fin vinyl, 180 grams, og at det følger med tekster. Og det er jo tross alt musikken som er det viktigste.

Jeg oppfordrer deg til å spille, - og lytte til, dette albumet.  Musikken er så inderlig vakker, så jeg håper at du tar deg tid til å høre skiva.

Her kan du kjøpe albumet som vinyl eller cd.

 Ellers kan du høre albumet på  Tidal  eller  Spotify.

NY MUSIKK PÅ VINYL: DELILLOS – LA OSS BLI FRI FOR ALL NOSTALGI

2017.  Drabant Music ‎– DM29LP

Fra thegarden.no:

deLillos er superproduktive om dagen, og er klare med enda et nytt album. Og studioalbum i dette tilfellet betyr en helakustisk plate, spilt inn live, rundt en enkelt stereomikrofon, og med diverse musikalske gjester, som Steinerskolens veteranpikekor, Johan Nicolay Mohn, Ola Geir Raftevold og No. 4.

Min kommentar:

Dette var overraskende.  Den forrige skiva «Peiling på seiling» var ei elektrisk pop-plate, mens denne er en akustisk plate.  Ja, nesten ei viseplate.

Denne gangen har gutta fått hjelp av No4, Steinerskolens Veteranpikekor og Johan Nicolay Mohn.  Dette mannskapet samles rundt en enkelt mikrofon i en stue i en privat villa på Frogner.  I stua befinner det seg et lite, men ekskulsivt og meget heldig publikum.  Det må ha vært en ubeskrivelig stemning i den stua.  Jeg kjenner at jeg er bittelitt misunnelig. 

Men heldigvis får også vi andre oppleve den helt spesielle stemningen.  En skulle kanskje tro at lyden ikke holdt mål med kun en mikrofon.  Men dette er nesten forbausende bra.

Vi som har levd en stund får oppleve en del god nostalgi etter som låtene blir spilt.  Det starter med den lille sangen «Tog til Kristiansand».  Vi får en liten påminnelse om noe så gammaldags som fasttelefon og telefonkatalog. Tenk deg noe så tungvint.  I dag kan det være vanskelig å forestille seg hvordan det var  bla i en telefonkatalog.,  Ja, det fantes faktisk underholdningsprogrammer på radio hvor hele oppgaven gikk ut på å finne fram til korrekt telefonnummer så raskt så mulig.  Og vi lytterne lot oss underholde. Tenk det.

Min favorittlåt er selvfølgelig «Du er så lat», hvor vi blir tatt med ned til platebaren på Steen & Strøm.  Og det kunne jo være at akkurat den skiva du var på jakt etter var utsolgt.  Ja, da kom man tilbake neste dag.  

Husk at dette var på en tid hvor det fantes kun en (!) radiostasjon, og det var vel egentlig ikke noe mer enn et par - tre  radioprogrammer for ungdom.  Det ene var "Pop Special" med Sigbjørn Nedland og Ivar Dyrhaug som programledere.  Jeg var ivrig lytter til dette programmet, og satt klar med en kasettspiller hvor jeg spilte inn de platene som ble spilt.  Tenk for en innsats vi gjorde for å få tak i musikk.  I dag så er det bare å trykke på et par taster på telefonen.  Ja, så sant mamma eller pappa har betalt abonnementet da.

I låta "Bø" serverer bandet sin egen private nostalgi, der de forteller om sin turne som den gang gikk til Bø i Telemark i Jevanords gamle Opel stasjonsvogn.  Ja, det var vel ikke så glamorøst å være musiker for noen tiår siden.  Det har nok mange norske band fått erfart.

Det er nok mange som vil nikke gjenkjennende til enkelte verselinjer og strofer på dette albumet.  Og gjenkjennelse gir suksess, heter det.

Ut fra tittelen på albumet kan det høres ut som om bandet ikke er tilhenger av nostalgi.  Men når man har holdt på så pass lenge som disse gutta her, så trur jeg ikke det nytter.  Og om det er noe som kjennetegner oss som har levd en stund så er det jo at man elsker å prate om "før-i-ti'a".

Jeg er skråsikker på at bandets trofaste publikum også vil like denne, - det syttende albumet til deLillos.  Og så produktive som disse gutta er, så skulle det ikke forundre meg om det kommer sytten skiver til. Bare stå på gutter.  Jeg kjøper og spiller etter hvert som platene presses.

Her kan du kjøpe albumet som  vinyl  og  cd

Du kan høre musikken på Tidal og Spotify

NY MUSIKK PÅ VINYL: MIDNIGHT CHOIR - THE LOMA RANCH SESSIONS

2016.  Universal ‎– 602557163056.  2 LP

Midnight Choir, - et band du bare MÅ like.  Jeg trodde faktisk at jeg hadde alle skivene bandet har gitt ut.  Men i dag oppdaga jeg at jeg mangla de to første.

Da passer det bra at den vinylskiva som ligger på platespilleren akkurat nå er en remastret utgave av bandets første album «Midnight Choir» fra 1994. I tillegg ligger det ved 10 bonusspor fra samme tidsperiode, hvor kun en låt er utgitt tidligere.

Jeg leste nylig at Midnight Choir er mer elsket nå enn noensinne. Ja, det er mye mulig.  Men jeg har inntrykk av at det gjelder nesten all musikk.  Folk går mer på konserter.  Man streamer mer enn noen gang.  Vi sitter i timevis og ser på videoer, gamle som nye.  Og , - ikke minst, - vi kjøper lassevis med vinylplater igjen.

Som vinylsamler tør jeg å påstå at vinylens renessanse har skyld i en økt musikkinteresse.  Det sies at vinylsalget i Norge har økt med 70 – 80 % hvert eneste år siden 2009. Men vi må heller ikke glemme strømmetjenestene Tidal og Spotify.  I dag har man til en forholdsvis billig penge tilgang til millioner av album med bare et tastetrykk på Pc, nettbrett eller mobil.

Fantastisk!

I likhet med vinylskiva, har bandet Midnight Choir vært borte noen år. Bandet «la opp» i 2004, for så å komme tilbake igjen for noen få år siden.  Jeg er litt usikker på når disse gutta fant sammen igjen.  Et nettsted skriver om gjenforening i 2013, andre mener det var i 2014.  

Det jeg vet sikkert er at gutta spilte på Øyafestivalen i fjor (2016).  En kamerat av meg var der, og ifølge han var dette tidenes comeback.

Heldigvis har vi hatt Paal Flaata som har gitt oss soloutgivelser jevnt og trutt i de årene "Midnattskoret" har vært fraværende.

Hva betyr så tittelen på denne skiva?
Loma Ranch er ganske enkelt navnet på studio der albumet ble spilt inn, i Fredericksburg, Texas.  Og dette er lyden av telemarkinger i Texas.  Det låter så bra.

Nettstedet country4you.com skriver:
"Loma Ranch Sessions fremstår i 2016 som en følelsesladet tidskapsel for oss som var involvert i innspillingene. Fotografiet av selve studioet på forsiden er badet i et lys som antakelig bare innfant seg mens Midnight Choir befant seg inne i låven. Når mørket senket seg, lukta fra grillen blandet seg med lyden av symfoniske gresshopper, var vi alle drunks in a midnight choir, med månen i neon over oss."

Noe skjedde da en kvartett frosne nordmenn nådde frem til det landlige og avsidesliggende Loma Ranch Studio utenfor den lille byen Frede-ricksburg i Texas. Et par timers kjøring sør-vest for Austin, ut i det som
 texanerne kaller The Hill Country. Akkurat da texas-sommeren at gun-point presset gradestokken høyere og høyere for hver dag, i slutten av juni, over i juli 1994."

Det hersker liten tvil om at dette oppholdet ga oss fin musikk.  Om det er varmen gutta opplevde i Texas eller om det er varmen i Flaatas stemme, eller musikken for øvrig som gir meg som lytter en god og varm følelse når jeg hører skiva skal være usagt.  Ja, det vet jeg ikke. Men jeg håper på en varm sommerkveld i Brønnøysund torsdag den 13.juli da bandet skal spille på Rootsfestivalen.
Gjett om jeg gleder meg.

Jeg sier som stemmen som leverer en melding i forkant av sangen «Sad & lonely» på bonusskiva som følger med denne flotte vinylutgivelsen:
«You mean you cam all the way from Telemark to play a concert in Brønnøysund?? I’ll be damned»

Jeg anbefaler dere å lese Tom Skjeklesæthers Facebookinnlegg om guttas opphold i Texas og om innspillingen av dette albumet.

Her kan du kjøpe albumet som  vinyl   og  cd ,  begge (collector’s edition)


Du kan høre musikken på Tidal eller Spotify

SPLITTER NY VINYL: GRENI – POP NOIR

2017. Petroleum Records  RRPKV38

Denne skiva har jeg ventet på. Høsten 2016 leste jeg på et av mine favoritt nettsteder,    http://gaffa.no, at hovedfigur i Bigbang, Øystein Greni skulle slippe soloplate.  Jeg la ikke merke til om det sto noen slippdato, så derfor har jeg hatt utgivelsen i tankene en stund.

Det er nå ca 4 år siden jeg kjøpte siste skive med nevnte Bigbang. Og for meg er unge Greni gutten med de lange lyse lokkene.  Stor var derfor overraskelsen da gutten har klipt seg, og blitt mann. 

I tidligere tider var det ofte slik at den unge musikerpoden fikk beskjed av sin far om å klippe seg å få seg en jobb.  Musiker var sjelden sett på som en sikker jobb.  Jeg tviler på at pappa Greni ville gitt sin sønn et slikt råd.  

Selv er jeg så gammal at jeg husker Greni senior og hans musikk fra syttitallet. Bandet som Thor S.Greni spilte i het Undertakers Sirkus, og var et band jeg fulgte med stor interesse.  Det var derfor ekstra spennende da jeg oppdaga at sønnens band hadde  spilt inn en av låtene fra gamlekaras album.  Den gang het låta «Nettenes Prinsesse».  Den nye versjonen finnes på Bigbangs andre album «Electric Psalmbook», og heter «Long Distance Man»

Nå har junior rundet 40, han har klipt seg og gitt ut sin egen soloplata. Og i dette øyeblikk så snurrer skiva på min platespiller. Jeg hører selvfølgelig at det er Greni.  Det beviser bare hvor viktig hans rolle er i Bigbang. 

Vi får litt større variasjoner her enn på ei Bigbang-skive.  Fra rå gitarriff til litt mykere toner.  Har fått med meg at enkelte kritikere er av den oppfatning at Greni ikke er nyskapende nok.  Men hvorfor skal man på død og liv endre på noe som fungerer.  Jeg har nå spilt plata noen ganger, og prøvd å lytte med åpne ører og et åpent hjerte. Jeg opplever at Øystein har videreutviklet sin musikk og sitt talent ved både å utfordre seg selv profesjonelt, og sikkert også personlig.  Jeg vil tro at det var skummelt å legger fra seg gitaren.  Det må utvilsomt kreve en god del mot å tre inn i en så annerledes rolle. I min stue kommer denne LP’en til å bli spilt mye i tiden som kommer.  Dette er låten som er lette å like

-       Well done, Greni !

Men Øytein er ikke helt alene på denne skiva. Makan til mannskap har jeg sjelden sett.  På listen over fine, flinke folk som bidrar med det de kan aller best finner vi bl.a.:

Tobias Fröberg, Jørn Christensen, Martin Bowitz, Jørgen Smadal Larsen, Petter Unstad, Anne Lise Frøkedal, Jørgen Munkeby, David Wallumrød, Bendik Brænne, Hans Hulbækmo, Ivar Bowitz, Gabrielle Leithaug, Aaron Sterling, Lars-Lillo Stenberg, Jonas Alaska, Martin Hagfors,Hilma Nicolaisen, Fay Wildhagen,  Astrid Williamson, Linnea Dale, og mange mange flere.

Du kan høre musikken på Tidal og Spotify

TV-SERIE: FAUDA

,,

Kanal:  Netflix

Skuespillere:  Lior Raz, Hisham Suliman, Shadi Mar'i

Sesong 1. 

Episoder: 10

År:  2015

Fra netflix.no:

En israelsk toppagent avslutter pensjonisttilværelsen for å jakte på en palestinsk militant han trodde han hadde drept, noe som setter i gang en kjedereaksjon.

Min kommentar:

Med nesten daglige nyhetsinnslag om konflikten mellom Israel og Palestine, føles det noe merkelig å se en Tv-serie hvor handlinger er basert på nettopp denne konflikten. Jeg kjenner meg nesten uvel mens jeg sitter og ser på dette som underholdning og tidtrøyte.  

Etter de to første episodene tenkte jeg, - Nei, dette orker jeg ikke.  Men etter å ha hatt kontakt med en god venn av meg som har bodd i Midt Østen i mange år så bestemte jeg meg for å  se resten av serien.  «Se og lær», sa min gode venn.

Min motstand mot å se serien var vel at den var laget i Israel, og at jeg derfor var redd for at handlingen var vinklet slik at den ene siden i konflikten kom mer fordelaktig ut i forhold til den andre.

Denne serien har fått lovord nettopp fordi den fremstår balansert i forhold til den konflikten den viser.  Med disse ord i bakholdet så fortsatte  jeg. Jeg valgte nå å se på dette som en ren spenningsserie.  Og i så måte så er serien så spennende og original så jeg ble hekta.

Manusforfatteren sier selv at han har forsøkt å «skrive israelernes historie til palestinerne, og palestinernes historie til israelerne».  Om han har lykkes, vet bare de han har skrevet for.  Men som en unik TV-serie fungerer det i massevis for meg.

Selv om jeg ser på dette som ren spenning, vil bakteppet av alvor, terror, tap og sorg følge med.  Jeg vet ikke om serien forteller oss den hele og sanne virkelighet.  Men det jeg vet er at virkeligheten alltid er verre enn en oppdiktet fiksjon.  Det burde være en god grunn til å se denne serien.

DAGENS BOK: LINE BAUGSTØ – FØRER AV GRÅ FOLKEVOGN, JULI 1975

Forlagets omtale:

Midt i juli 1975 kommer en etterlysning over radio til føreren av en grå folkevogn, en kvinne med to døtre på 12 og 14 år: «Ring hjem.» Sigrid er på campingferie med jentene, og alt hun ønsker seg er en rolig uke. Borte fra det trange rekkehuset og borte fra Kjell, sjefen på jobben, som hun har innledet et forhold til. Det er en usedvanlig varm sommer, og Sigrid nyter friheten. Så forsvinner søsteren Kristin sporløst. «Fører av grå folkevogn, juli 1975» følger Sigrid, en alenemor som snart skal utgi sin første bok, og Kristin, en hjemmeværende kvinne som klipper knappene av sin manns skjorte i stedet for å stryke den. Denne sommeren blir et vendepunkt. Line Baugstø har skrevet en medrivende roman der vi møter igjen karakterene fra den kritikerroste «Sommer uten brev».

Min kommentar:

Gjennom alle tider, - i alle ferier, - har «Reiseradioen» vært i bakgrunnen ved alle frokostbord. Lyden av «Reiseradioens» kjenningsmelodi og lukten av nytraktet kaffe hører sammen.

Ved mitt frokostbord gikk praten om hverdagslige ting, samt hva man skulle gjøre akkurat den dagen.  Man lyttet med en halvt øre på programledernes småprating, og på lett sommermusikk. 

Men så, rundt klokka ti, etter badetemperaturene fra det ganske land, kom meldinger om bortkomne katter og undulater.  Så til slutt, ble det mer alvorlig for da kom meldingene til de som måtte ringe hjem.

Husk at dette var en tid uten mobiltelefoner og internett. Når man var på ferie, ja da var man utilgjengelig.  I ferien hadde man fri, helt fri.

Så derfor var det virkelig et alvor bak meldingen «ring hjem». Meldingen lød slik at den åpnet som regel med navn på vedkommende som  meldingen var ment å nå, så fulgte navn på sted, by eller område hvor man antok at vedkommende befant seg, hvilken bil vedkommende kjørte med registreringsnummer og til slutt kom beskjeden   «Ring hjem». 

Av og til kunne meldingen lyde  f.eks. «Ring hjem, Deres far er alvorlig syk».  Man visste at det var de korte meldingene som var mest alvorlige.  I ferien kunne det være mange slike meldinger daglig, og folk var flinke til å følge med på disse meldingene.

Denne boka gir et tidsriktig tilbakeblikk til syttitallet og det livet og de utfordringene en ung enslig mor hadde.  Men vi får også et innblikk i det livet et ungt ektepar levde.  Husk at syttitallet var tiåret for kvinnekamp og frigjøring. Og 1975 var det internasjonale kvinneåret.

For meg og min generasjon så er denne boka et hyggelig tilbakeblikk som får oss til å huske hvordan ting var.  For de yngre kan det sikkert være spennende å lese om hvordan deres mødre, - og fedre,  og besteforeldre levde, -  for ikke så alt for lenge siden.

Det var ikke før jeg hadde lest boka ferdig at jeg skjønte at dette var faktisk bok nr 2 i en serie, som er planlagt som en trilogi.   

Artig bok!

Du kan kjøpe boka her