NY VINYL I POSTKASSA: ERLEND ROPSTAD – ALT SOM HAR HENDT

2017.  Later Gator Records ‎– LGR754

Erlend Ropstad  er en artist jeg har blitt veldig begeistret for.  Han har de siste årene gitt ut flere album, det ene sterkere enn det andre.  Tidligere har jeg blogga om disse utgivelsene:

«Her om natta»   fra 2014

«Det beste jeg får til»  fra 2015

Nå er turen kommet til albumet «Alt som har hendt» som kom en stund før jul.  Når jeg lytter gjennom album med den hensikt å skrive et blogginnlegg så bruker jeg ofte en hel dag  kun på den ene plata.  Jeg lar den stå på repeat, lytter til tekstene og tolker disse på min måte.  

Om en artist gir meg god musikk så skylder jeg vedkommende så pass at jeg behandler musikken og tekstene med respekt.  Jeg forsøker ikke nødvendigvis å finne ut hva artisten vil si med sine tekster.  Ofte er mine reaksjoner vel så viktige.  

Om musikken skal fenge meg på noen måte, så må jeg får en form for reaksjon.  Derfor står min tolkning av tekstene ene og alene for mitt eget ansvar.

Det merkelige med dette albumet er at det føles som om det blir presentert i sort/hvitt.  Denne artisten er så presis i sine utsagn og dermed blir kontrastene ekstra store.

Kanskje derfor jeg digger han.

Erlend forteller en ærlig og nær historie, men om dette er selvopplevd, - Nei, se det vet jeg ikke.  Og det spiller heller ingen rolle.  For meg er det like beundringsverdig om han låner andres opplevelser og evner å skrive så presist og følsomt om disse.

Skiva inneholder disse ti  låtene:

Vend Om

Det aller første sporet på side en er en nydelig liten instrumental med tittelen  «Vend om".  Jeg håper at Erlend ikke mener at det er vinylplata jeg skal vende om, for dette vil jeg høre mer av.  Det åpner så lett og nydelig, men jeg aner at det vil komme flere stemninger etter hvert.

Baby Er Du Våken      

Fra en riktig så rolig instrumental så blir vi vekket av skikkelig rock ‘n roll med følgende spørsmål «Baby er du våken».  Kan du tenke deg et dummere spørsmål?  Om du tar telefonen, så er jo svaret nødt til å bli «Ja, -  nå så».
Men det er nok ikke situasjoner med telefonsamtaler som forstyrrer nattesøvn, eller middagshvil som artisten tenker på i sin tekst.
Dette høres ut som en kar som ikke har det helt greit på kjærlighetsfronten.  Jeg oppfatter dette som en sår sang om savn og kjærlighetssorg.  Ja, den er så ekte og trist at jeg håper virkelig at dette paret finner tilbake til hverandre.

Ta Med Meg

Nok en sang om relasjoner, og i dette tilfellet tror jeg det handler om å forsøke å reparere noe som har gått i stykker.  Det gjelder å ruste seg før man eventuelt gjør et nytt forsøk.  Ja, det høres enkelt ut.  Så enkelt at en 8-åring kan forstå det.  Men med så mye følelser involvert, så blir ting ofte ekstra komplisert.

I slike tilfeller kan det være nyttig å ha en god venn man kan ringe til.  En venn som kan gi både trøst og håp.

Så husk:  Ta  med deg telefonen hvis det skulle være no….
Og slike samtaler passer alltid.  -  Ja, til og med om man sover.

Det Store Blå

Neste låt er en mektig sang om havet, livet …. og kjærligheten.  Og for å beskrive alt dette må Erlend bruke hele seks minutter. 

Jeg velger å tro at jeg forstår hva artisten vil si med denne låten, men jeg ser ikke bort fra at teksten er åpen for andre tolkninger.   

Den parallellen med havet og livet er litt fremmed for meg.  Jeg er livredd på havet, og har sånn vannskrekk at det er flaut.  Likevel har jeg ingen problemer med å overføre bilder fra sjø og hav til livet ellers.

Vi ønsker oss vel helst rolig farvann og trygghet i tilværelsen, men av og til bli vi påvirket av stormer og opprørt hav. Uten solid mannskap, kompass, vett og forstand så kan det bli vanskelig å manøvrere riktig. Og om vi skulle befinne oss i opprørt hav, så gjelder det å komme seg inn i smulere farvann.

Svalene

At svalene flyr høyt, er et godt tegn.  Det varsler om godt vær, og gode tider … for bonden som får avlingen i hus.

I denne nydelige visa ser jeg for meg en forventningsfull kar som står og venter på ei jente.  Enten er dette en gamlekjæreste som han ikke har sett på mange år, eller så er det ei jente han har hatt et kort møte med.  Men det er ingen tvil om at denne jenta har gjort inntrykk på denne karen.  For jeg aner at det kribler av forventning og spenning.  Så spørs det da om følelsene er ekte og gjensidige.  Eller om det er tiden og forventningene som har skapt en illusjon.  Tiden vil vise, men jeg setter min lit til svalene.  Og det lover godt. 
 

Henter De Om Natta

Etter fem vakre, og litt såre sanger om livet og kjærligheten så helles det iskaldt vann i årene på meg.   Ja, jeg grøsser nesten her jeg sitter.  Selv om temperaturen i stua mi er 24 grader.  Men av og til er det nesten nødvendig at ting blir ubehagelig.  Og særlig når det var så uventet som akkurat nå.

«De henter de om natta, fordi det er rettferdig»  Vi forstår alle hva dette dreier seg om, så kommentarer er unødvendig.  Virkelig en sang til ettertanke.  Takk Erlend.

Folk Spør Meg Om Deg

En ganske trist sang om de som ikke holdt ut.  Det kan være at de har gitt opp å nå sine mål.  De orka ikke å stå i kampen.  For noen gjelder det forhold, utdannelse og karriere.  De må avbryte og begynne på nytt, og da aller helst med en ny partner eller på en annen arena.  Men ekstra trist er det om noen velger å avbryte livet.  Det skjer med altfor mange.  Vi sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål, ikke bare for egen del men også i forhold til folk som spør meg om deg, og alle de ubesvarte spørsmålene vi måtte ha.

       

Da Du Var Mi For Alltid

Er det ikke herlig (og litt kleint) når to mennesker som var kjærester en gang for vel tjue år siden, møtes og man føler at man fortsetter der ting slutta forrige gang.

Man oppdager kanskje etter hvert at tjue år er temmelig lang tid, og man kan forandre seg dramatisk på disse åra.  Ofte blir det med det ene møtet, men jeg har faktisk sett noen eksempler på at gjenforeningen har ført til evig lykke.

Alle Lysene På Ullevi  

Jeg tror at dette er en låt som handler om felles gode opplevelser, som f.eks. en konsert på Ullevi.  Av og til kan det være på sin plass å minne hverandre på fine ting man har opplevd sammen.  Og så er det jo dette med den kompliserte kommunikasjonen mellom mann og kvinne.  Når dama sier at hun har det ille, med et smil.  Ja, da skjønner ikke mannen noen ting.  Han måler ting opp mot enkel kommunikasjon som en f.eks. finner i låta «Ramlar» med Håkan Hellström.    En fin låt for øvrig.

Heldigvis finnes det menn om Erlend Ropstad som er flinkere med ord enn de fleste menn.  Men det er jo ikke dermed sagt at damene forstår hans budskap.

Sang Til De Rotløse

Å være en artist må være et hardt liv i blant. Det høres så inderlig trist ut når tilværelsen inneholder så mye savn. Men om savnet avløses av anger, da har man tatt et steg til.

Heldigvis åpner første verset med en solid dose håp «Om noen får det til.  Så er det du som får det til».  Og i dette tilfelle vil jeg gjerne ha troa.  Det gjelder å være forberedt og å jobbe med saken, … kontinuerlig.

Da har jeg hørt plata ganske mange ganger.  Og jeg liker den bare bedre og bedre.  På et forunderlig vis så minner Ropstad meg av og til om selveste Ulf Lundell.  Lundell var en av mine store helter i «gamle dager», så sammenligningen er positivt ment.  Men jeg tviler på at Ropstad prøver å etterligne Lundell.  Erlend Ropstad er seg selv, og det holder i massevis for meg.

Her kan du kjøpe vinylplata

Du kan høre  albumet på Tidal og Spotify

KVELDENS FILM: BLANDEDE FØLELSER

Kanal:  Tv2

Originaltittel:     Blended

Sjanger:     Komedie /    Romantikk

Skuespillere:     Adam Sandler,     Drew Barrymore,     Kevin Nealon, Terry Crews,     Wendi McLendon-Covey.     Joel McHale,     Bella Thorne

Regi:     Frank Coraci

Nasjonalitet:  USA

Språk:  Engelsk

År:  2014

Fra filmweb.no:

Drew Barrymore og Adam Sandler, drømmeparet fra 50 First Dates og Bryllupssangeren er tilbake i en ny romantisk komedie.

Lauren (Barrymore) og Jim (Sandler) er begge single med barn. Dette er vel god nok grunn til å sende de to på en blind-date, i hvertfall i følge deres respektive venner.

Møtet blir på ingen måte en suksess, på slutten av kvelden er det gjensidige hatet til å ta og føle på. Det eneste de er enige om at de aldri vil se hverandre igjen. Men når begge bestemmer seg for å dra på ferietur til samme sted blir de nødt til å forholde seg til hverandre.

At de plutselig må dele suite på en lukusresort i Afrika i en hel uke er ikke nødvendigvis en god idé.

Min kommentar:

Jeg vet det jo så alt for godt; - Adam Sandler er selveste slapstick-kongen.  Men ikke var jeg klar over at  Drew Barrymore ville bidra til at dette ble halvannen time fylt med underbuksehumør i tillegg til alle triks i boka når det gjelder humor. 

Bare en ting å si:  forutsigbart, - og ganske kjedelig.  Vel det var to ting. Og så en ting til.  Som alltid i amerikanske filmer; rop og skrik til den store gullmedalje.   Dette skal være romantisk.  Jeg foretrekker at romantikken forgår i et roligere miljø, uten det altfor voldsomme lydnivået.

Men en ting er virkelig bra og det er kjemien mellom Sandler og Barrymoore.  Samspillet mellom de to er perfekt og til tider gnistrende.  Og så må jeg faktisk innrømme at til og med denne sære kjerringa både smilte, smålo og gapskrattet et par-tre ganger underveis.  Nå så jeg denne filmen mutters alene, men jeg vil tro at den er mere underholdende om man ser den sammen som  familie eller som en gruppe sammensatt av personer med ulik alder.

Her kan du kjøpe filmen som DVD

NY VINYL I POSTKASSA: MIKHAEL PASKALEV – HEAVY

2017.  Braveheart Records  ‎– BH201702

Fra skvis.no:

Paskalev tok verden med storm med slippet av sin første låt, I Spy, som ble en platinumselgende hit i 2013.

Fire år senere er Norsk-Bulgareren endelig tilbake med oppfølgeren til det kritikerroste dubutalbumet, med singler som Witness og Shotgun, som begge har vært listet på både P3 og P13 her hjemme.

Min kommentar:

Jeg kjøpte førsteskiva til Paskalev da den kom ut i 2013.  Forut for denne hadde jeg oppdaget denne talentfulle unge mannen på Urørt fialen. 

I årene etterpå har jeg jo fått med meg at denne artisten har samarbeidet med Jonas Alaska og Billie Van.  Et samarbeide det har kommet mye flott musikk ut av.

Jeg opplever at vi på denne skiva får høre en musiker som har sånn inderlig lyst til å eksperimentere.  Og sett ut fra at førsteskiva ble så pass godt mottatt, så er det modig gjort å bevege seg i det musikalske landskapet.  Det kunne sikkert vært både behagelig og trygt å bli værende der hvor musikken ble så godt mottatt av publikum.

Selv om jeg personlig liker det forrige albumet bedre, så kan jeg ikke la være å bli imponert av det motet artisten viser.

Heldigvis finnes det flere låter på dette albumet hvor jeg hører Paskalev anno 2013.  Men det er ikke mye akustisk igjen på dette albumet.  Her har artisten virkelig lekt seg med å utforske synth og trommemaskiner.

Jeg var jo lenge av den oppfatning at åttitallet ødela musikken.  Årsaken var musikernes økende bruk av synth.  

Men heldigvis så endrer vi oss.  Til og med rockekjerringer som meg kan endre mening.  I dag lytter jeg til all god musikk, med eller uten synth og elektroniske trommer.

Årsaken til at dette albumet låter litt annerledes kan nok være at det faktisk er hele fem år siden debutskiva.   Fem år er ganske lang tid i en ung artists tilværelse.  Særlig når man har så pass mye musikk innabords som denne musikeren har.

Det skal bli spennende å følge Mikhael videre.  Jeg håper at han ikke beveger seg helt bort fra sin akustiske verden.  Men samtidig er jeg spent på hva en så dyktig musiker kan gi meg av opplevelser med sin musikk i årene som kommer. Jeg ser fram til å lytte, lære og like.

Her kan du kjøpe vinylplata.

Du kan høre dette albumet på Tidal og Spotify

FRA PLATEHYLLA: PROGRAM 81 – SAME

1981.  Not On Label ‎– none. 12’’ EP

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Da bærer det til Bergen, - nok en gang.  Jeg har nevnt det før, men jeg gjentar det så gjerne.  Det er utrolig hvor mange Bergensband som finnes i samlinga mi. 

Egentlig er det litt rart at jeg har så mange Bergens-relaterte album i hylla om jeg skal tro visse deler av de som kan norsk musikkhistorie  fra nyere tid.  

Jeg har ofte lest gjentatte påstander om at Bergens-artister ikke alltid ble møtt med velvilje hos hovedstadens plateselskaper.  Siste gang jeg leste dette var i Bård Oses bok «100 beste rockeplater fra Bergen». 

Og når en slik påstand kommer fra Bård Ose; - Ja, da tror jeg på den.  Han skriver videre i boka " 100 beste rockeplater fra Bergen" om nettopp dette bandet, Program 81;

-      Med Program 81 var det motsatt.  De fikk  ja fra alle.

Så mot alle odds fikk altså bandet platekontrakt i Oslo.  Men det er ikke lett å forstå hvilket selskap dette albumet ble utgitt på, da det ikke finnes noen opplysninger om dette.

Om denne utgivelsen skriver Bård Ose videre:

-        Egentlig var de (Program 81) ikke musikere.  De var en gjeng som bare kom tilfeldig sammen, og fordelte instrumenter.  «Du spiller gitar, du slår trommer, du kan synge».  Plutselig fikk de en ordentlig musiker med bassist Frank Hovland.  Da måtte de skjerpe seg. 

-        Første håndfaste resultat var en maxi med fire låter.  En serie tilfeldigheter førte til at bandet deretter gikk i Bergen Lydstudio med Sverre E Henriksensom produsent i mai 1981.  Bandet finansierte hele innspillingen selv,  15.000 kroner, og sendte det fiks ferdige opptaket til samlige norske plateselskaper i håp om å få napp.  Det kunne jo hende?

Og så begynte svarene å komme:  «Ja» fra det første.  «Ja» fra det andre.  «Ja» fra resten.  Til slutt satt Program 81 med en bunke hyggelige brev fra absolutt alle selskapene.  «Vi fikk sjokk»  innrømmer Kåre Kalvenes i dag.  Bandet kunne velge og vrake, og endte til slutt opp med trønderselskapet Norsk Plateselskap».

Så langt Bård Ose.  Men om Norsk Plateselskap sto for utgivelsen av den første skiva?  Det klarer ikke jeg å finne en bekreftelse på.

Det er ei morsom plate jeg har spilt til frokost i dag, og kun fire låter førte til kort spilletid og et par-tre gjennomspillinger. 

Vokalisten Pjusken (Marianne Sletten) har en særegen stemme.  Jeg hadde forventet at dette albumet skulle være mye mere «pønkete».  Jeg fikk jo i utgangspunktet inntrykk at dette var et band satt sammen av kun en musiker og en håndfull «ikke-musikere».  Men da må disse som ikke kunne spille noe instrument enten ha hatt skjulte musikalske evner, eller så må bassisten ha vær en utrolig god lærer og pedagog.  Fordi dette låter virkelig bra.

Jeg fant, jeg fant.  Sjekk disse klippene fra Nrks arkiv.

Tritonus.Jenter og rock. 12.06.1982

 Zikk Zakk, 9.febr. 1982

Et flott mini-album i sjangeren ska/pønk/nyveiv.

 

DAGENS BOK: JØRGEN BREKKE – NÅDENS OMKRETS

Fra nlb.no:  

Original krimhistorie med handlingstråder tilbake til 1500-tallet. Den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den norske politimannen Odd Singsaker er en fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro. I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen før han drar nordover. Med seg fra byen tar han et utvalg kniver og et ubehandlet skinn. Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge disse hendelsene ser ut til å ha tilknytning til Johannesboken, en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no.  10 t 41 min

Bokelskere er heldige, og særlig vi som leser mye krim,   fordi det har dukket opp utrolig mange forfattere de senere år.  Bare her i Norge har vi flere titalls kvinner og menn som skriver  kvalitetskrim.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har lest noen bøker av Jørgen Brekke tidligere. Jeg har sett navnet hans, og bøkene hans.  Men det var først i sommer jeg bestilte en bunke bøker av Hr.  Brekke.

Brekke er født i Horten i 1968. Etter det jeg forstår så bor han i Trondheim nå.  Han jobber som forfatter og journalist, men er utdannet lektor.

Jeg var utrolig spent da jeg startet på den første lydboka av Brekke.  Og det tok ikke mange  minuttene før jeg var hekta.   Kanskje aller mest fordi det hele startet med at jeg fikk en guidet rundtur i Edgar Allan Poe-museet.  Det passet meg utmerket.

Neste steg er å bli kjent med etterforskeren Odd Singsaker.  Og det er en mann jeg blir betatt av fra første stund.  Det er sannelig på tide at Trondheim får sin krimhelt.  Men spørsmålet er, - kan han løse en krimgåte som har spor som går 500 år tilbake i tid?  Kanskje med god hjelp av den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone.

Vi får en makaber historie.  Dette er ikke bare bloddryppende.  Nei, her spruter blodet.  Du skal tåle litt for å komme gjennom denne boka uten inntak av kvalmestillende.  Men spennende er det, - kjempespennende.  Jeg gleder meg til å gå løs på bok nummer to.

Her kan du kjøpe boka som pocket

KVELDENS FILM: THIN ICE

Kanal: Nrk1

Sjanger: ACTION, DRAMA, KOMEDIE, KRIM

Skuespillere:     Joe Foley,      Jennifer Edwards-Hughes,     Alan Arkin,,     Eli Fuentes,     Greg Kinnear, ,    Michelle Hutchison.     Billy Crudup, James Detmar,     Michelle Arthur,     Alec George,     Lea Thompson,   Bob Balaban,     David Harbour,     Jennifer Culbert, Chris Carlson

Regi:      Jill Sprecher

Nasjonalitet:      USA

År:  2011

Fra nrk.no:

En omreisende forsikringsselger kommer en dag over en svært verdifull fiolin. Han bestemmer seg for å stjele fiolinen, men situasjonen kommer snart ut av kontroll når han involverer en ustabil kriminell.

Min kommentar:

Du har sikkert opplevd det du også; - At du blir sittende å glane på en temmelig uinteressant film.  Ikke er den morsom, ikke er den spennende.  Men likevel blir du sittende.  Eller, - i mitt tilfelle drev jeg med litt andre ting mens filmen sto på i bakgrunnen, og jeg fulgte med med et halvt øye.

Jeg mistenker at de som har lagt denne filmen, har vært inspirert av filmen «Fargo».  Mye ligner, men denne filmen er langt fra like interessant som «originalen».  Så istedenfor å kaste bort tiden på «Thin Ice» så er det mye annet bra å se på, som f.eks. Filmen «Fargo», eller TV-serien med samme navn.

For denne filmen er dessverre på «Tynn is»

Her kan du kjøpe filmen som Blu-ray

DAGENS BOK: TRUDE TEIGE – PASIENTEN

Fra forlagets omtale: 

Han kalte seg Krøsus og var psykiatrisk pasient på Dikemark i over femti år. «De dreper pasienter her», er det siste han hvisker før han dør i 1993. En av de få som snakket med Krøsus, var lille Julia. Forsvinningen: I 2002 forsvinner den da atten år gamle Julia sporløst fra Enden, en liten bygd på Sunnmøre. Drapet: Etter mange år kaster et drap nytt lys over både Julias forsvinning og det som foregikk på et nervesanatorium på Julias hjemsted. Når Kajsa Coren får en privat forespørsel om å undersøke hva som kan ha skjedd med Julia, bringer det henne rett inn i drapsetterforskningen.

Min kommentar:

Lydbok fra nlb.no.  9 t. 59 min

Jeg gleder meg alltid over en ny bok fra Trude Teige.  

Den dama gir oss alltid gode krimgåter, dog kanskje ikke så veldig original denne gang.  

Jeg har lest mange bøker hvor handlingen foregår innen psykiatrien, og sett enda flere filmer fra samme miljø.  Jeg bare nevner filmen som kanskje startet det hele, nemlig  "Gjøkeredet".  

Som regel handler det om overgrep mot en gruppe pasienter som tradisjonelt sett ikke har hatt den beskyttelse de burde hatt krav på.  Vi liker å tro at her i landet er alt på stell, og at det har vært slik i lande tider.  Vi føler at vi er så mye bedre enn alle andre land på de aller fleste områder.

Nok en gang forflytter forfatteren seg i tid, og hver tid har sin uløste gåte.  Kajsa og hennes ektemann er et uslåelig team når det gjelder å nøste opp tråder fram mot en løsning.

Dette er virkelig uhyggelig.  Det er noe med stemningen i slike historier fra psykiatriske sykehus, og særlig da fra nedlagte avdelinger og bygninger.

Den mest spennende personen i denne boka er uten tvil Krøsus.  Denne gåten av en mann som var pasient på Dikemark sykehus i mer enn 50 år.  Ingen kan svare på hva som feilte han, eller hvorfor han var der.  Etter hvert fikk han noen små fordeler og en av dem var at han fikk sitt egen arbeidsrom hvor han produserte parfyme.  

Jeg mener å huske at jeg for en tid siden så et TV-innslag hvor forfatteren Trude Teige var på Dikemark sykehus.  Hun gikk rundt i kjelleren der, bak løste dører ble det oppbevart flasker og kolber med diverse innhold. Kanskje dette var Krøsus private laboratorium.  

Dette er en krim jeg trygt kan anbefale.  Du behøver ikke å ha lest de foregående bøkene om Kajsa Coren, men det er selvfølgelig en fordel.  Du vil uansett oppleve den spenningen som denne boka gir.

Her kan du kjøpe boka som innbundet , pocket og lydbok på cd

Jeg har tidligere skrevet blogginnlegg om disse bøkene av Trude Teige:

Noen vet

En hjelpende hånd

Svik

Jenta som sluttet å snakke

Mormor danser i regnet

NY VINYL I POSTKASSA: HTLR SNTZL – FRY YOUR LOCAL HTLR

2017. Fucking North Pole Records ‎– FNPR 023, Red vinyl 10”

I oktober måned mottok jeg en mail med denne teksten:

"Hei, sender deg denne da du var en av de som kjøpte "Bærre på Jævel - Nordnorsk pønk 81-97" via kampanjen vår på bidra.no.

Vi gir nå ut en ny utgivelse, og den er straks utsolgt, så vil bare gi deg et lite tips om den! 

Htlr Sntzl – Fry Your Local Htlr – Eksklusiv vinylutgivelse!

 Et av Tromsøpønkens aller mest legendariske band, blir nå for første gang tilgjengelig på vinyl!

 Bandet herjet i Tromsø tidlig på 2000-tallet og skapte varige minner for de som fikk oppleve deres legendariske konserter! I historiebøkene troner de øverst sammen med legender som Søt Hævn, Norgez Bank og Nikkeby Lufthavn.

 Bandet gjorde to innspillinger, dette er deres første innspilling i sin helhet med den originale besetningen fra 2001. Låtene har kun tidligere kun vært tilgjengelig på en meget eksklusiv CD-R utgivelse fra 2001. Denne ble gitt bort til venner av bandet.

Denne 10" vinylen lages i 100 eksklusive eksemplarer på rød vinyl (kun 80 av disse legges ut for salg her, da resten går til bandet etc). Kun de som forhåndskjøper her vil få denne platen på rød vinyl.

Med denne utgivelsen oppstår labelen Fucking North Pole Records fra en 11 år lang dvale. Dette blir den første av flere legendariske Tromsøutgivelser som vil komme i begrenset opplag på labelen".

Som ivrig og uhelbredelig platesamler var det bare å finne nettstedet bidra.no for å få bestilt skiva før den ble utsolgt.

Man føler seg jo nesten litt utvalgt når man er kun en av 80 som får kjøpt den røde vinylskiva.

Dette er virkelig ei morsom plate.  Musikken er i grenselandet mellom punk og rock, slik den originale punken låt på syttitallet da musikerne faktisk kunne spille.  Det spiller liten rolle at lyden er litt rufsete her og der.  Det er akkurat slik det skal låte.  Ekte og vanvittig kult.

Denne kjerringa digger det, og rockefoten fikk fart på seg i dag. 

Så vidt jeg kan se så er  den røde vinylvarianten utsolgt.  Men fortvil ikke. Vinylutgaven finnes i svart vinyl, og du kan også høre musikken på Tidal og Spotify.

Løp og kjøp !!!

Jeg har tidligere blogget om:
Bærre på Jævel.  Nordnorsk pønk 1980 - 83.
Bærre på Jævel. vol 2  Nordnorsk pønk 1981- 97.

TV-SERIE: 13 GODE GRUNNER

Kanal:  Netflix

Sesonger:  1

Episoder:  13

Skuespillere:  Dylan Minnette, Katherine Langford, Christian Navarro

Regi:  Brian Yorkey

Sjanger:  Drama

Land:  USA

År:  2017

Fra Netflix.com:

Mens skolen sørger over Hannah Bakers død, mottar vennen hennes. Clay, en eske med kassetter hun spilte inn før hun begikk selvmord.

Min kommentar:

Jeg oppdaget denne serien for noen måneder siden.  Serien skapte avisoverskrifter og debatter da den begynte å rulle og gå på Netflix.  Reaksjonene var sterke.  Noen mente at serien ville føre til en økning av selvmord blant unge.  Mens andre mente det var en viktig serie, og at den ville virke forebyggende på den alt for høye selvmordsraten for ungdom i tenårene.

Jeg hadde ingen umiddelbar lyst til å se serien:  Men så var det en god venn som anbefalte den. Han sa: «Dette er en serie som alle bør se»   Så jeg tenkte at jeg måtte prøve.

De fleste av oss har opplevd selvmord, i vår nære eller noe mer perifere krets.  Man har vel aldri følt seg så hjelpeløs.  Hva skal man si?  Hvordan skal man oppføre seg?  Kanskje jeg kunne få noen svar om jeg så serien.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne.  Jeg er glad for at jeg ikke er ung i dag.  Generasjon perfekt har mye å stri med.  En middelaldrende dame som meg har rett og slett ikke peiling på hvor problematisk tilværelsen kan være.

I denne serien blir vi kjent med Hannah.   Det er hjerteskjærende å bli kjent med en ung jente etter at hun ikke har sett annen utvei enn å ta sitt eget liv.  Vi får et innblikk i hennes tilværelse i månedene forut for den tragiske hendelsen.  Vi blir kjent med hennes familie og venner. 

Det har blitt skrevet mye om denne serien .  Noen har sagt at dette er en meget viktig serie. Foreldre har blitt anbefalt å la ungdommene se serien.

Etter nå å ha sett serien, så er jeg litt usikker på hva jeg egentlig mener.  I starten var jeg begeistret.  Aller mest fordi dette er et viktig tema, og fordi serien er så original.  Men jeg synes serien ikke holder helt mot slutten.  Den mister noe av sin originalitet, og plutselig har jeg følelsen av å sitte å se en amerikansk TV-film, ja en såkalt B-film.

Jeg er forbannet på de fleste, på lærere, på en del elever og på foreldrene. Men nå må vi ikke glemme at det vi ser skjer forut for Hannahs selvmord.  Da er det lettere å sitte og dømme ut fra at vi vet at det vil skje en katastrofe i ettertid.

Om du skal la din tenåring se filmen?  Da vil jeg svare at det kommer litt an på hvor moden din tenåring er.  Nå har vel de fleste tenåringer adgang til serien uten at de innhenter tillatelse fra sine foreldre.  Men jeg tror uansett at dette er en serie våre unge håpefulle ikke bør se alene.

Serien er viktig i den forstand at den setter søkelys på en viktig og vond sak. Selv om min interesse dabbet litt av sånn litt halvveis ut  i serien, så betyr ikke det at det er en dårlig serie.  Årsaken kan være så enkel som at jeg ikke tilhører målgruppa.