DAGENS BOK: TERRY HAYES – JEG ER PILEGRIM

Forlagets omtale:

En ung kvinne blir funnet drept på et nedslitt hotell, alle identifiserende kjennetegn er oppløst av syre. En far blir offentlig halshugget i den pulserende heten på et saudiarabisk marked. Liket av en ekspert i bioteknologi ligger uten øyne på en søppelplass i Damaskus. Menneskelige levninger blir funnet i et avsidesliggende fjellområde i Afghanistan. En perfekt plan er lagt for å begå en grusom forbrytelse mot menneskeheten. Én tråd knytter ugjerningene sammen, og bare én mann vet hvordan ... Pilegrim. «... en sensasjon av en thriller (...) Man skal ikke ha lest mange sidene før man forstår at dette er noe av det beste sjangeren har budt på de seneste årene.» Asbjørn Slettemark, Aftenposten «Den eneste thrilleren du trenger å lese i år.» The Guardian

      Min kommentar:

      Tenk deg ei lydbok som varer i 24 timer og 38 minutter. Ja, jeg innrømmer at jeg var skeptisk.          Og av erfaring vet jeg at når jeg hører på lydbok, så mister jeg konsentrasjonen av og til, slik at       jeg må spole litt tilbake for å komme «på sporet» igjen.

       Jeg har som prinsipp at jeg ikke leser  anmeldelser og kritikker før jeg har lest en bok og                  skrevet notater selv.  Dette for å  være sikker på at jeg ikke lar meg påvirke av andres                        meninger.

       Men jeg har ikke kunnet unngå å høre denne boka nevnt, og helt ilfeldig kom jeg over VG              anmeldelse av boka.  Jeg har ikke lest anmeldelsen enda, men jeg velger å kopiere de første              linjene var Vg anmelderens oppfatning av boka:  «Terroristen med kodenavnet Saraseneren har        et våpen som kan utslette millioner av mennesker. Agenten med kodenavnet Pilegrim må stanse            ham».

        Dette handler altså boka om.  Og vi blir med på en intens katt og mus jakt som varer i ca 800           sider lesing, eller vel 25 timer lytting.  Det er virkelig et maratonløp.  Og jeg kan love deg at du         blir sliten     underveis, og om du ikke er totalt utslitt etter å ha lest/hørt boka, - Ja, da har du           garanter ikke fått        med deg alt.

      Fordi her er det høyspenning og livsfare fra første til siste setning.

      Terroristens idè er genial:

1.       Han kan utføre operasjonen alene.

2.       Millioner vil dø.

Idêen er ikke bare geniel, den er nesten for enkel.  Og det er det som gjør historien så skremmende.  Dette kan faktisk skje.

Ja, jeg var skeptisk til bortimot 30  timer med lydbok på øret. Jeg har en tendens til å bli utålmodig.  Særlig om noe blir kjedelig og langtekkelig. Da kan det bli mye tilbakespoling. Og lydboka blir både timer og minutter lengre enn dn opprinnelige.

Men denne gangen var jeg for så vidt heldig i utgangspunktet.  Jeg var nyoperert.  Timeplanen var helt blank.  Ingen avtaler.  Og for å gjøre det hele helt komplett så kom jaggu sommeren.  Det var bare å rigge seg til på terrassen med lydboki øra og Pepsi Max i glasset. Av hensyn til naboenen så måtte jeg skjerme solplassen min litt ettersom T-skjorta skulle av.  Her skulle det hvite vinterflesket steikes.   Lydboka var overført til mobilen.  Jeg gjør alltid det, for da er boka alltid tilgjengelig.  

Leseøkta på dag 1 ble på hele 7 timer + ei god kveldsøkt. Til tross for at det var lørdagskveld, så ble det ingenTV-titting.  Det ble enda noen timer med terroristen og pilgrimen, før det ble noen timer søvn.

Da jeg våkna i dag tidlig, så hadde oppleseren noen kapitlers forsprang på meg.  Heldigvis er det bare å be han begynne på nytt.

Utpå ettermiddagen i dag var jeg i mål. Om jeg hadde målt pulsen så ville jeg nok blitt kraftig medisinert.  Bokas innspurt er ganske heftig.

Jeg har fått med meg at enkelte mener at boka er for lang.  Jeg ville ikke vært ansvarlig for å klippe og slette avsnitt i dette manuset. Slik boka er bygd opp så er det viktig for oss lesere å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør.  Det har også blitt kritisert at forfatteren bruker 9.11. slik han gjør. Jeg mener at det er på sin plass. Denne datoen er, i likhet med 22.juli, en viktig dato i verdens historie.

Her ble det mye prat om meg og mitt.  Men det er fordi at denne boka er så proppfull av hendelser så han kan ikke si noen ting om handlingen, uten å røpe for mye.

Om du lurer på om du skal prøve deg på en lydbok, så har du nå en gylden mulighet.  Boka veier ca 1 kg.  Du kan utnytte den plassen i feriekofferten til mye annet spennende om du tar med lydboka på ferie istedet for papirboka.  Gjør som jeg: - Overfør hele boka til mobilen.  Da har du virkelig noe å glede deg til.

Men du; -  ikke studër ukjente mennesker på stranden eller ved kjente turistmål.  Du vil kanskje se noen som oppfører seg litt annerledes, eller minner om noen i boka.

God fornøyelse

Her finner du boka som innbundet,  pocket og  lydbok

FRA PLATEHYLLA: DOLLIE DE LUXE – ROCK VS. OPERA.

1985.Notabene Records NBLP 104

Dette er et av de mest velspilte platene jeg har i hylla.  Hvorfor det, spør du kanskje.  Jo, fordi jeg digger både rock og opera. Dollie-jentene fikk jeg øyne og ører opp for ganske tidlig, og jeg kan med stolthet innrømme at jeg var på alle konsertene de  arrangerte i Holmenkollen på St Hansaften hvert år på tidlig nitti-tall.  I tillegg så var jeg selvfølgelig på Slottsfjellet og alle andre steder som de opptrådte.  Dessverre kom jeg meg aldri til London.  Det er jeg svært lei meg for.  

Jeg var en av dem som opplevde all kritikk mot Dollie-jentene som urettferdig. Jeg tok meg nesten nær av den på vegne av jentene og ble til tider skikkelig sint, - særlig på Se og Hør. 

Jeg påstår den dag i dag at Ingrid Bjørnov er en av Norges aller beste artister. Så derfor har jeg gjort mitt ytterste for å få sett de sceneshowene hun har satt opp de senere årene. Om hun opptrer i Namsos eller Mosjøen spiller ingen rolle.  Jeg klarer å få noen til å bli med denne kjerringa til de aktuelle konsertsteder.

Da så denne skiva kom i mitt hus vinteren 1986 ble jeg presentert for noe helt nytt.  Jeg hadde aldri tidligere hørt noen som hadde blandet rock og opera på den måten.  Jeg elsket det, men jeg mistenker at mine naboer hatet mine gjentatte spillinger av denne skiva.   

Franskmennene likte også dette.

Plata ble utgitt i bl.a. Frankrike, Italia, Hellas, Tyrkia, Canada, UK og Japan. Og ut fra de relativt høye salgstallene så forventet man at duoens neste prosjekt «Which Witch» skulle bli en sikker suksess.

Men det er et annet kapittel.

FILMTIPS: HE NAMED ME MALALA

Fra cdon.no:

Dette er den sanne historien om tenåringen Malala Yousafzai, som ble skutt av Taliban i Pakistan for engasjementet for jenters skolegang. Denne nære dokumentaren vil inspirere hele familien!

Min kommentar:

Vi kjenner alle historien om den store lille Malala.  Jenta som har blitt et symbol på jenters kamp i land hvor Taliban har innflytelse. Mer enn noen annen, politiker, statsoverhode eller enkeltperson har denne lille jenta satt fokus på de vilkårene befolkningen i disse områdene lever under.  Men det var en høy pris å betale.  Hun måtte nesten betale med sitt liv.

Det at Taliban går etter en tenåringsjente viser hvor sterk hun egentlig er.  Hvor henter hun sin styrke fra?

Og det er dette denne filmen mer enn noe annet viser. Vi blir ikke bare kjent med Malala men også med hennes familie. Faren har vi blitt litt kjent med tidligere.  Jeg mener å huske at han gjestet Skavlan’ for en tid tilbake. Det er nok han som er Malalas store forbilde.  Hans ukuelige arbeide for kunnskap og kampen for jenters rettigheter.  

Filmen starter med en nydelig liten snutt om betydningen av navnet Malala. Det var faren som gav henne dette navnet, etter folkehelten som reddet afganerne i kampen mot britene  ca 1880.

Vi er vant til å se den litt sjenerte, men dog så verdensvante og trygge Malala på diverse talerstoler og i møte med statsoverhoder.  Men heldigvis så viser denne filmen oss også en annen side av Malala.  Vi møter en enda mer sjenert og helt vanlig tenåringsjente som må forholde seg til to kulturer, med de utfordringer det gir.

Kanskje det er nettopp disse kontrastene som har ført til spekulasjoner om at Malala er et produkt skapt av sin egen far. Og at han har brukt henne som et verktøy for å fremme sitt personlige politiske syn. 

Uansett så er dette en severdig film. 

Her finner du filmen på DVD

DAGENS BOK: JAN MEHLUM – ET HARDT SLAG

Forlagets omtale:

Ny, spennende Svend Foyn-roman På selveste 17. mai rystes den fredelige småbyen Tønsberg av et brutalt attentat midt på byens torg. Den dramatiske hendelsen rammer advokat Svend Foyn der han er mest sårbar: Foyns datter Mari trekkes inn i anslaget mot nasjonaldagen gjennom kjæresten som hun har truffet i Berlin, og mye tyder på at noen er ute etter hennes liv. Samtidig ber politiets hovedmistenkte Foyn om hjelp, og datterens kjæreste forsvinner sporløst.Foyns jakt på sannheten blir en utfordrende reise i tid og rom. Den fører ham til Berlin og Buenos Aires, bringer ham i kontakt med ekstremister med farlige ideer, politifolk med uklare agendaer og en sannhetssøkende maler, og den setter ham på sporet av tidligere overgrep mot fosterhjemsbarn. Et farlig spill pågår, et spill der sannhet og rettferdighet er ofren

Min kommentar:

Å, jeg blir så lykkelig når jeg leser en virkelig god krim.  Denne boka svarer til alle de forventningene  jeg måtte ha.  Advokat Svend Foyn i toppform, og denne gangen må han ta opptil flere utenlandsturer etter hvert som arbeidet med krimgåtene nærmer seg en løsning.

Litt spesielt å sitte på selveste 17.mai å lese om attentat som skjer i en norsk by under selve 17.mai feiringen. Det øker interessen litt ekstra.

Jeg mistenker at Mehlum har latt seg inspirere av Jensen-saken som har pågått en tid.  Jeg kan ikke røpe så mye om hvordan jeg kan påstå dette i redsel for å avsløre for mye av handlingen i.  Men historien som flettes inn, gjør boka svært så spennende og aktuell.

Vår venn,  den noe utradisjonelle og rufsete advokaten Foyn er utrettelig i sin kamp mot urettferdighet og i jakten på den endelige løsningen.

Vi har fulgt Foyn og hans familien gjennom 15 bøker.  Hans datter Mari har nå blitt voksen og studerer i Berlin.  Jeg er noe overrasket over at hunden Hulda synes å være i så pass god form etter å ha vært med oss så lenge.  Men hun er tross alt den dama Foyn har hatt det lengste forholdet til.

Selv om vi lesere kjenner Foyn, hans omgangskrets og hans familie svært godt etter hvert så blir det litt søkt at voldsomme hendelser skal ramme Foyns aller nærmeste. Men på den annen side så begrenser det bøkenes persongalleri, og vi lesere får færre personer å forholde oss til.

Om jeg så skal konkludere, så er ikke dette det aller beste av Mehlums bøker.  Men samtidig kan det være vanskelig å bedømme en frittstående bok fra en serie. Etter hvert som man leser seg gjennom bok for bok så varierer både forventninger, og leseopplevelse. Men uansett så er dette meget god underholdning.  Og det er vel grunn god nok til å lese denne boka, eller hva?

Her finner du boka som  innbundet  og lydbok.

SPLITTER NY VINYL: TOMMY TEE - BONDS, BEATS & BELIEFS 1998-2016

2016. Tee Production. TEEBOX001

Av og til kommer det noen utgivelser på vinyl som man rett og slett bare MÅ ha. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for utgivelser hvor deler av eller hele artistens discografi ligger i en solid box.   Og i det siste har virkelig mine bønner blitt hørt.  Til jul var det hyllesten til Raga Rockers, og nå så foreligger denne boxen med Tommy Tee, mannen som introduserte hiphop’en i Norge.

Det var helt tilfeldig at jeg kom over denne utgivelsen en kveld jeg satt og surfet på det store internettet.  Jeg gikk inn på siden newjelly.com, og da ble det et kjøp.  Jeg vil for øvrig anbefale dette nettstedet.  Her kan man bidra til å virkeligjøre folks drømmer. Ta en titt på denne siden.

Tommy Tee boxen kom med posten på fredag, så jeg hadde hele pinsen til å lytte gjennom alle 9 LP-platene.  Selve boxen er utgitt i 300 eks, og alle er selvfølgelig signert av Tommy Tee himself.  Her   finner du en oversikt over innholdet.

 

Boxen er ensfarvet svart (selvfølgelig) med hvit tekst. Oppi ligger det 4 stk doble LP’er og 1 stk Bonus-LP i rød vinyl. De 4 doble har utbrettscover hvor det er skrevet mye info.    Det er til god hjelp for en middelaldrende dame som kun har hørt på norsk hiphop de siste 8-10 åra.  Derfor var det mye nytt og spennende materiale for meg her.  Jeg har nok ikke hørt så mye på musikken fra Tommys tidlige karriere.

Vil tro at flere medlemmer av det noe mer voksne publikum blir lykkelig over å gjenkjenne låter som har blitt samplet, fra artister som Anita Skorgan og Dollie (Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov)

Mange ble overraska da Tommy Tee fikk hedersprisen under årets Spellemanns utdeling.  Men du verden så fortjent det var.  Og når Tommy Tee får sjangsen, så sier han ofte noen kloke ord. Denne gangen erklærte han selveste janteloven for død og gravlagt. 

Norge har i dag mange musikere i sjangeren rap og hiphop.  Og de aller fleste bekrefter at Tommy Tee, , eller Tommy Flåten som er hans egentlige navn, har vært deres store idol og inspirasjon.  Det er ikke tvil om at hans program på radio, NRK p3 har bidratt til at utøvere av hiphop har fått den posisjonen de har i Norge i dag.  Jeg kan nevne store norske artister i fleng: Vinnie, Paperboys, Karpe Diem, Klovner i Kamp, Don Martin, Madcon, OnklP, Lars Vaular, Arif, Jaa9, Erik & Kris, Gatas Parlament, A-Team, Joddski, Tungtvann osv.osv. Alle har et forhold til norsk hiphopens Gufdar – Tommy Tee.

Kjære Tommy Tee

Norge hadde vært adskillig fattigere uten deg.

Hilsen ei halvgammal rockejerring.

DAGENS BOK: LISA MARKLUND – JERNBLOD

Fra cdon.on:

Ellevte og siste bok i suksesserien om Annika Bengtzon. Annika Bengtzons søster, Birgitta, har forsvunnet. Det siste livstegnet er en sms: "Annika, hjelp meg!" Samtidig ser papirutgaven av Kvällspressen ut til å gå i graven. Med mindre et mirakel skjer, kommer sjefredaktør Anders Schyman til å gå inn i historien som mannen som la ned den svenske journalistikken. En profilert rettssak om et bestialsk mord på en uteligger pågår mens dagene går og Birgitta forblir savnet. Forsvinningen konfronterer Annika atter en gang med hennes kompliserte fortid.

Min kommentar:

Da har jeg tatt farvel med journalisten Annika Bengtzon og alle de andre vi har blitt så godt kjent med gjennom hele elleve bøker. Jeg har vært en stor beundrer av forfatteren helt siden jeg leste “Spengeren” på slutten av nittitallet.  Den gangen var det noe helt nytt at en journalist var den som løste krimgåter.  I årene som har gått har vi fulgt Annika bade på jobb og privat . Et liv som i perioder har vært i overkant dramatisk og spennnende.

I denne boka tas gamle saker opp igjen.  Noen husker jeg godt, mens andre har jeg nesten glemt.  Og det er litt irriterende, fordi forfatteren burde gitt oss en liten oppsummering i de aktuelle sakene som vi får et nytt innblikk i.  Særlig i starten forstyrrer dette lesingen min litt . Men heldigvis så skjer det så pass mye etter hvert at spenningen igjen er på det nivået vi som lesere kjenner så godt fra Marklunds bøker.  

Marklund gir oss også en meget aktuell tilleggshistorie når hun velger å ta opp problemstillingen  med en eventuell overgang fra papir- til nettavis.

Denne boka oppleves noe mildere enn flere av de tidligere bøkene.  Det er noen flere pusterom enn de vi er vant til fra denne kanten, uten at det går ut over spenningen.

Som vanlig har Annika store familiære problemer.  Hun pleier vanligvis å løse de fleste, men dette kan se ut som om det er i meste laget, selv for Annika Bengtzon.

Så er det altså slutt, og jeg tar farvel med bade journalisten Annika og forfatteren Liza som virkelig satte nordiske kvinnelige krimforfattere på kartet da de begge kom på banen.

Men er virkelig siste ord I denne serien skrevet?  Jeg synes å ane en “cliffhanger” på slutten………..

Her finner du boka som  innbundet  og  pocket.

SPLITTER NY VINYL: PETTER BAARLI – FRANKLY MY DEAR I DON’T GIVE A DAMN

2016.  Voice Of Wonder.  VOW209LP

Fra itromso.no:

Som på solodebuten opererer Petter Baarli med litt større musikalsk albuerom på egenhånd, enn hva tilfellet er i «moderskipet» Backstreet Girls. Men Baarli leverer på ingen måte noe musikalsk karneval. Han spiller fortsatt begge typer musikk; både rock og roll.

50-åringen har uttalt at han laget fem nye låter under den mye omtalte «Berserk»-ekspedisjonen til Antarktis. Hvor mange av disse som er med på denne skiva, vites ikke, men en mer maritim intro skal man lete lenge etter. «Penguin Song» sparker ballene i gang med skrikende pingviner (!), men slapp av – Petter lider ikke av noen form for musikalsk fugleinfluensa.

Min kommentar:

Det finnes kun en Petter Baarli.  Og det skal vi kanskje være glad for.  Det er ikke plass til så mange som han.  Derfor har han blitt Norges eneste nålevende rocke-original.  Petter har hatt sine fans i hele sitt lange liv i bandet Backstreet Girls.  Men for et par år siden skjedde det noe. Jeg fikk øyne og ører opp for denne Baarli som soloartist.  Han ga ut solo-albumet «You Better Be Good».  Så fikk vi se han på TV, først på dokumentaren om bandet hans, og nå i vinter har vi latt oss underholde av Baarli som mannskap på båten Berzerk.  Her beviste han at han er en mann det er mulig å elske og hate på samme tid.  Jeg kunne ikke hatt denne karen som mannskap på min ekspedisjon.  Nok en gang gikk Petter sine egne veier.  Han følger musikken, enkel og greit.  Ja, jeg har hørt det; - Han har blitt kritisert som å lage enkel musikk.  Hva så?   Jeg , og mange med meg digger det.

Han gir blanke F… i å kamuflere sine musikalske røtter.  Vi kan kjenne igjen toner og riff som beviser at han er inspirert av de gamle helter, - som Stones og Chuck Berry med flere.  Jeg har sett Petter med band live, og han benyttet hele scenen i sin noe specielle «Duck-walk».  Kanskje han nå bytter denne ut i «Pinguin-walk», som han stadig vekk øvde på i Antarktis.

Morsomt at albumet åpner med nettopp låta «Penguin Song» med noe som jeg gjerne vil tro er autentiske opptak.

Ellers byr ikke plata på så mange overraskelser.  Selvfølgelig ikke, - Petter Baarli skal ikke overraske oss.  Han skal spille god rock ‘n roll.  Det er det vi vil ha.

Her får han for øvrig god hjelp av Casino Steel på vocal.

Men likevel synes jeg han kunne ha utnyttet turen til Antarktis litt bedre i både markedsføring og utgivelsen av plata.  Hva med noen pingvinbilder?  Petter var uforglemmelig i selskap med pingvinene.  Eller hva med en isblå vinylplate?  Da hadde skiva blitt et samleobjekt, og jeg tipper den også hadde solgt til medlemmer utafor «Baarli-menigheten».

Men så er det ganske typisk av Petter å ikke benytte seg av sånne triks.

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd.

SPLITTER NY VINYL: FRØKEDAL – HOLD ON DREAMER

2016.   Name Music and Publishing.  NAME010LP

Fra thegarden.no:

Frøkedal har vært en betydelig skikkelse i norges indie folk-rock scene i flere
år nå, hovedsakelig som frontfigur, gitarist og låtskriver i Harrys Gym og I Was A King. Tekstene hennes er poetiske, melodiske og ofte mørke, inspirert av alt fra 60-tallets folkemusikk, til Cocteau Twins og Brian Eno sin eksperimentelle, minimalistiske pop.

Min kommentar:

Aller først må jeg innrømme en ting.  Jeg har store problemer med å skille artistene Frøkedal og Almedal.  Jeg blander de to hele tiden.  Almedal er dama med Himmelblå-låta og Frøkedal er «hun andre».  Jeg synes navnene er lette å forveksle,….. Anne Lise Frøkedal og Anne Marie Almedal. ….  i  tillegg så fremfører de musikk i samme sjangeren.

Nå må dere ikke misforstå meg. Frøkedal befinner seg på ingen måte i skyggen av Almedal.  Anne Lise Frøkedal er  dama fra to av mine favorittband:- Harrys Gym og I Was A King.  Men som soloartist låter hun litt annerledes.

I et radiointervju sa Anne Lise at hun hadde behov for å gjøre noe helt nytt.  Resultatet har blitt et noe melankolsk, litt stillferdig og svært stemningsfullt album.  Ifølge det samme intervjuvet er hennes ønske at publikum skal se en liten flik av verden på en ny måte.

Ja, kanskje jeg gjør det. Uansett så garanterer jeg en god musikalsk opplevelse om du lytter til Frøkedals musikk.  Enten det er musikken med hennes band som gir noss god rock, eller det er denne skiva med roligere musikk.

Her finner du  dette albumet på  vinyl  og  cd.

KVELDENS FILM: NIGHTCRAWLER

Fra platekompaniet.no:

Bejublede Nightcrawler, fra regidebutant Dan Gilroy, er en mørk og tankevekkende thriller med Jake Gyllenhaal, Rene Russo, Riz Ahmed og Bill Paxton i de største rollene.

Gyllenhaal er gnistrende god i rollen som Lou Bloom, en ung mann som er desperat etter arbeid og oppdager spenningen i krimjournalistikken i det nattlige LA. Han kommer i kontakt med et kamerateam som filmer bilulykker, branner, mord og annen kriminalitet.

Lou brøyter seg snart vei inn i den farlige verdenen som kalles "Nightcrawling" - et univers hvor enhver politisirene betyr en ny mulighet til å tjene penger.

Min kommentar:

Denne filmen starter ikke så altfor spennende.  Det går uhyggelig trått både for vår venn journalisten og for filmens handling i starten.  Men så får Jake Gyllenhaal kontakt med Rene Russo, og da begynner ting å skje.  Vi aner et gnistrende samspill mellom de to.  Noe som gjør filmen interessant nok til at jeg fortsetter å se.  Og det er jeg virkelig glad for.

Vi får et ekslusivt blikk «behind the scenes».  Vi forstår hvor viktig det er med riktig kontakter.  Her kan man ikke være beskjeden og tilbaketrukket.  Man må smi mens «liket er varmt» som det heter.  Det eksisterer ingen «Vær varsom plakat» og nyhetene går direkte på lufta.  Ofrene blir presentert med en ørliten sladd, men jeg vil tro at de er lette å kjenne igjen av pårørende.

At jeg reagerer så pass kraftig som jeg gjør er nok et bevis på at norske journalister jobber på en mer anstendig måte, tross alt.

Jeg håper at denne type journalistikk aldri blir vanlig i Norge.

Her finner du filmen på  DVD  og  Blu-ray

DAGENS BOK: JAN MEHLUM – EN GOD SAK

Forlagets omtale:

Vellykkede investorer med skjulte interesser, et fargerikt hippiepar, besatt av David Bowie. Og store penger i fritt omløp. En angrende synder, et gedigent boligprosjekt med mørke sider - og to livsfarlige kvinner. Noen må betale prisen, Foyn. Tønsbergadvokaten Svend Foyn blir viklet inn i sin vanskeligste sak noensinne, også denne gang med et skremmende realistisk bakteppe. Og i kulissene opererer politimannen Wilhelm Mørk og kriposetterforsker Alice Anderson. Å ha rett er ikke det samme som å få rett, Foyn. Et mørkt drama om rett og galt, fortalt med distansert ironi og blodig alvor.

Min kommentar:

Forfatteren Jan Mehlum har vært en av mine absolutte favoritter blant norske forfattere helt siden jeg oppdaget han på slutten av nittitallet.  Jeg ble derfor svært overrasket da jeg oppdaget denne «nye» boka fra 2012.  Jeg trodde jeg hadde fått med meg alle bøkene om advokaten Sven Foyn. Dette er bok nr 13 i serien om Sven, hans datter Mari, politivennen Wilhelm Mørk og hunden Hulda.

Da jeg  så er vel halvveis i boka, oppdager jeg at jeg begynner å kjenne igjen en og annen scene. Så etter å ha slått opp i min lille notisbok, hvor jeg noterer ned forfatter og tittel på alle bøkene jeg leser så ser jeg at jeg faktisk leste denne rett etter utgivelsen.

Timingen med en annengangs lesing helt i takt med bokas hippiepar som digger David Bowie, sett i lys av artistens bortgang tidligere i år

Jeg pleier å huske bøkene ganske godt.  Et lite blikk på omtalen, og jeg vet om jeg har lest boka tidligere.  Men denne boka hadde altså delvis ramlet ut av hukommelsen.

Årsaken er ganske enkelt at den er overraskende tam til en Mehlum-krim å være.

Boka er slett ikke dårlig.   Men jeg etter å ha fulgt Mehlum /Foyn fra første bok så har jeg store forventninger til hver eneste bok.  Jovisst er det spennende med et hevnmotiv.  Jeg bodde selv i Oslo på den tiden Fornebu flyplass ble lagt ned, og eiendomsinvestorene begynte å spekulere.  Så det plottet er troverdig.  Men at de aller mest utspekulerte forbrytelsene blir begått av et radarpar bestående av ei ung jente og ei giktbrudden dame på 60+. Nei, - det er lite troverdig.  Men du verden så originalt.

Heldigvis drar handlingen seg litt til i bokas siste halvdel.  Samtidig vet jeg at bok nr 13 bare er en midlertidig nedtur.  Jeg har jo allerede lest, og blogget om bok nr 14 «Lengsel etter penger» og nr 15 «Ren samvittighet».

Neste bok på lista er dermed bok nr 16 om Tønsbergs store sønn Svend Foyn.

Her finner du boka i pocketutgave

KVELDENS FILM: NO COUNTRY FOR OLD MEN.

Fra platekompaniet.no:

De kritikerroste filmskaperne Joel og Ethan Coen leverer sin mest fengslende og ambisiøse film så langt med denne rå og intense actionthrilleren. En mann snubler over et blodig åsted der han finner en pickup lastet med heroin og to millioner dollar i uimotståelige kontanter. Når han bestemmer seg for å stikke av med pengene, utløser han en ustoppelig og voldelig kjedereaksjon. Selv lovens håndhever blir en maktesløs tilskuer. Filmen er basert på en roman av den prisbelønte forfatteren Cormac McCarthy, og kan vise til en imponerende rolleliste med Tommy Lee Jones i spissen. Den nervepirrende katt-og-mus-jakten vil få deg til å holde pusten av spenning – helt frem til siste øyeblikk.

Min kommentar:

Når Tommy Lee Jones står på rollelista så blir jeg fristet til å se filmen, uansett.  Men denne gangen Tommy, - så er ikke resten av pakka like god som deg.  Joda, jakten på mannen med pengene er spennende.  Jegeren er noe av det aller skumleste jeg har sett på film.  Våpenet han benytter seg av, en type slaktemaske som benytter trykkluft (om jeg har forstått det riktig), dreper alt og alle.

Dette er nok en film for den store glemmeboka.

Her finner du filmen som DVD eller Blu-ray.

SPLITTER NY VINYL: INGEBJØRG BRATTLAND – MÅNESINN

2015.  Universal Music.  4760755

Fra platekompaniet.no:

Ingebjørg Bratlands andre soloalbum har fått tittelen Månesinn og inneholder ti sanger - ni av dem, deriblant singlen «Stjernene», har hun stort sett skrevet alene. Den siste er derimot en helt annens: «Fordi eg elskar deg» er en fantastisk versjon av Bob Dylans «To Make You Feel My Love», en av Ingebjørgs egne favorittsanger og fast avslutningslåt når hun spiller konsert.

Min kommentar:

Mange husker Ingebjørg Bratland som jenta med den vare stemmen som fikk Kongen vår til å gråte på hans 70-års dagen.  I farten fant jeg kun et tysk opptak av begivenheten.  Det er umulig å ikke la seg røre av dette:

Neste gang vi hørte noe fra Ingebjørg så var det i duett med selveste Odd Nordstoga.  Ikke så rart, ettersom begge er fra Vinje. Jeg lurer på om alle fra Vinje er musikalske.  Bare det å høre  dialekten deres er som musikk i mine ører.

På denne skiva beviser Ingebjørg at hun er så mye mer enn ei syngedame.  Hun har skrevet ni av de ti låtene som er på skiva.  Og den tiende kunne vi ikke vært foruten.  Hennes versjon av Dylans «To make You Feel My Love» har blitt hennes signaturmelodi. Bjarte Hjelmeland har gitt oss den norske teksten og tittelen er : «Fordi eg elskar deg». Med høy allsangfaktor og ligtherflamme så vil nok denne låta bli konsertenes høydepunkt i mange år framover

En nydelig låt, og ei nydelig skive.  Flott vinylutgave i utbrettscover. Tekstene følger selvfølgelig med.  Det eneste jeg har å klage på er at plata er for kort. En halvtime er litt snaut.

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd

DAGENS BOK: TORKIL DAMHAUG – SIKRE TEGN PÅ DIN DØD

Forlagets omtale:

En pasient forsvinner på Akershus universitetssykehus. Samme natt blir han funnet i et kott i kjelleren, med strupen skåret over. Spor peker i flere retninger, blant annet til et brutalt gjengmiljø i bydelen Rosengård i Malmö. Tidligere rettsmedisiner Jennifer Plåterud blir tilkalt for å undersøke liket, men vet ingenting om hvor tett involvert hun selv er i drapet. I det ubarmhjertige sommerlyset blir hun tvunget til å se sammenhenger hun helst vil lukke øynene for. Ny psykologisk thriller fra Torkil Damhaug, som også denne gang tar leserne med til de mørke skogene på Romerike.

Min kommentar:

Denne boka har ligget på vent en stund.  Da jeg så begynte å lese så brukte jeg litt tid på å komme inn i Damhaugs form igjen.  Det er litt uvant at det ikke er noen direkte hovedpersoner i boka.  Ja, utenom Jennifer Plåterud, rettsmedisineren som jeg kjenner fra tidligere bøker. 

Det er et komplisert plott vi får presentert.  Til tider er saken så uoversiktelig at jeg har aller mest lyst til å gi opp.  Men heldigvis, - Jeg holdt ut. 

Jeg lurer på hvordan forfatterens hjerne er skrudd sammen.  For jeg opplever sjelden en mer rotete historie med flere løse ender.  Til tider virker det helt uorverkommelig å finne en løsning på alle de lovbrudd og spørsmål som dukker opp. Men – Hr Damhaug har kontroll.  Han har full oversikt og mister ikke tråden.  (Selvfølgelig gjør han ikke det,  Det hele er jo hans verk)  Men likevel er det godt gjort å få landet et slikt prosjekt.

Det er ikke den aller beste Damhaug-boka jeg har lest.  Men den er likevel bedre enn mange andre bøker i samme sjanger.  Så derfor har jeg ingen problem med å anbefale den.  Men du bør nok lese tidligere bøker av Torkil Damhaug før du går løs på denne.  Både for å bli kjent med de personene som går igjen i bøkene hans, men kanskje aller mest for å bli komfortabel med Damhaugs form og uttrykk.

Du har virkelig noe å glede deg til.

SPLITTER NY VINYL: MONICA HELDAL – THE ONE IN THE SUN

2016. Warner Music. 5054196901813

Fra bigdipper.no:

Fabelaktig bra andreskive fra Monica Heldal både kritikere og platepushere tar nok en gang av seg hatten. Denne skiva føles som en manifestering av Heldals mange musikalske inspirasjonskilder. Som mange vet er hun superfan av Rory Gallagher og her er plenty av blueselementer, men også sart folk, solfylt americana og tilløp til prog. Albumet er mesterlig produsert av Cato Thomassen og Øyvind Blomstrøm som også spiller på skiva. Og den låter oppsiktsvekkende bra, ikke bare til norsk å være. Tommel opp!

Min kommentar:

Bra til norsk å være !!!!!!   Nå må dere holde opp med det der.  Det var på syttitallet vi sa akkurat den setninga.  Utsagnet gjaldt på filmer og musikk.  Vi snakka altså ned vår egen kultur.  Men vi var tross alt noen som likte og kjøpte norsk musikk allerede den gangen, og vi likte det ikke fordi det var norsk musikk og vi ikke kunne vente oss noe bedre. Nei, vi kjøpte og digga det fordi det var god musikk.  Heldigvis viser dagens produksjon av norsk musikk at vi er like gode som de fleste vi kan sammenligne oss med.  Og jeg er overbevist om at til og med platesjappa Big Dipper selger en god del norsk musikk.  

Mulig jeg er ekstra hårsår når det gjelder et hvert utsagn om norsk musikk som kan misforstås.  Helt siden jeg måtte ta et grep for å slanke platesamlingen min, så har jeg kun kjøpt og samlet norsk musikk og norske artister.  Og den gleden blir bare større og større etter som årene går.

Men så over til Monica Heldal, 25-åringen fra Arna. Hun synger, spiller gitar og skriver låter.  Hun slo gjennom med et brak i 2013, og har feid med seg en rekke priser og stipender.  Vel fortjent.

Nå sitter jeg her med det såkalte vanskelige andrealbumet.  Og Monica flesker like godt til med et dobbeltalbum. Og dama innfrir, - til de grader.  Hun serverer gode og lange låter som gir meg som lytter en viss ro.  Musikken er svært variert.  Ikke i kvalitet, men i stil.  Vi finner elementer fra psykedelisk pop, country, sørstatsrock, singer/songwriter, prog m.m.  Alt er gitarbasert og det digger jeg.  Jeg personlig er jo ganske fornøyd med at artisten har hørt mye på prog i det siste. Dette nevnte hun faktisk selv i et radiointervju jeg hørte for ikke lenge siden.

Det er tydelig at denne jenta er påvirka musikalsk av foreldrene sine. Hun er tydelig inspirert av band som Led Zeppelin, Black Sabbath, Thin Lizzie, Fairport Convention og en drøss med såkalte sørstatsband.

Monica har servert en litt krevende plate til oss lyttere.  Men om du tar deg tid og lytter gjennom begge LP’ene, så vil du få en flott reise den knappe timen musikken varer.  Og du vil garantert lengte etter, og gjenta den opplevelsen denne musikalske timen gir deg. Dette albumet burde gis ut på blå resept. Du blir både friskere og mere lykkelig av å høre musikken om og om igjen.

Den talentfulle jenta vi møtte for to og et halvt år siden har blitt en moden musiker.  Det er bare å glede seg til fortsettelsen.  Jeg ønsker meg Monica Heldal til Rootsfestivaleni Brønnøysund  neste år.  Pliiiiiiis !

Her finner du musikken på  vinyl  og  cd.

FRA PLATEHYLLA: TITANIC - LO MEJOR DE TITANIC.

1978.  Caudal .  CAU-539

Nok en gang kommer jeg tilbake til Titanic, bandet som gjorde suksess utenfor Norges grenser   

Som ivrig platesamler er jeg stadig innom utenlandske nettsteder for å finne plater  av norske band som er utgitt i utlandet.

Denne gangen fant jeg en spanske plate med Titanic.  Men selv om tittelen på skiva og låtene er på spansk, så synger selvfølgelig bandet på engelsk.  Så vidt jeg kan se et dette samme skive disse samleplatene som kom i 1973:  The Best of Titanic  og Le Mejorof De Titanic.

Men denne kom i 1978.

Det er noe forfriskende over Titanics musikk. Jeg synes musikken kan minne om Santana med rytmer og gitarspill.

Spill en låt da vel.  Du finner musikken deres på alle streamingtjenester.

KVELDENS FILM: BODY OF LIES

2008

skuespillere:

·  Leonardo DiCaprio ... Roger Ferris

·  Russell Crowe ... Ed Hoffman

·  Mark Strong ... Hani Salaam

·  Golshifteh Farahani ... Aisha

·  Oscar Isaac ... Bassam

·  Ali Suliman ... Omar Sadiki

Fra filmweb.no: 

Roger Ferris manøvrer i en verden der hvert feiltrinn kan bety døden. På etterretningstjenestens mest utsatte poster i Midt-Østen er Ferris avhengig av kollegaen Ed Hoffman hjemme i USA. Hoffman skyr ingen midler for å nå sine mål.

Roger Ferris er den beste medarbeideren den amerikanske etterretningstjenesten har ute i felten. Han er en dreven agent som forhandler i farlige situasjoner der ingen andre kommer fra det i live. Men Ferris er en mann uten annen identitet enn sitt siste dekknavn. Han må stole på at den følelseskalde stemmen i den sikre telefonen skal holde ham i live.

Du kan lese mere om filmen her: http://www.filmweb.no/film/article905459.ece

Min kommentar:

I takt med at vi nesten daglig blir påminnet hvilken fare terrorister utgjør, så har min interesse for denne type filmer avtatt.

Men gode skuespillere og kjedelige kvelder gjør jo at man av og til pløyer gjennom filmer som er sånn midt på treet.  I dette tilfelle ble jeg overrasket over at filmen ikke hadde mer å by på. Leonardo og Russel er to av mine favorittskuespillere, og som regel så har filmene deres et innhold.  Her forventet jeg å få et dypere innblikk i hele situasjonen i Midt-Østen, både politisk, kulturelt, demografisk og historisk.  Ut fra terningkast som har blitt gitt, så var jeg i min fulle rett til å ha høye forventninger.

Men jeg fikk servert en blodig jakt, en jakt hvor det eneste inntrykket jeg sitter med er tortur, bomber, skyting, blod og sand. Her er det vesten mot østen uten verken vilje eller evne til å løse noe som helst.  

Det hele blir faktisk litt kjedelig.  Filmen er altfor lang.  Over 2 timer er mer enn nok.

Men uansett, men kommer jo ikke unna at dette sannsynligvis beskriver noen bilder temmelig nær virkeligheten.  Det skal jeg la være å kommentere akkurat nå.  Bortsett fra det faktum at virkeligheten er så mye mye verre.

FRA PLATEHYLLA: ALF CRANNER – ALMUENS OPERA.

1970.  Nor-Disc.3475.017

Av og til må selv ei “rockekjerring” roe ned.  Og I dag hentet jeg ei gammal skive ut fra hylla. Jeg kjøpte denne noen år etter at den kom ut.   Det var vel sånn ca i 1974 at jeg gjorde investeringen, altså 4 år etter utgivelsen.  Den gang var Hr Cranner en høy og mørkhåret kar som sjarmerte de fleste dameer.  I dag er sangeren en godt voksen mann, men du verden.  Mannen har fremdeles sjarm I massevis.  Tenk, - han blir faktisk 80 år i år.

jeg ikke visste var at Alf Cranner hadde et svært nært samarbeide med en annen Alf, nemlig selveste Alf Prøysen.  Dette oppdaget jeg først i vinter da jeg så en dokumentar om Prøysens liv. Dette samarbeidet ble nok avgjørende for den unge Alfs videre karriere.  Han skrev bl.a. musikken til den eldre Alfs tekst “Den som var en løvetann”.

Det er ikke tvil om at den eldre Alf hadde tro på og forventninger til Alf den yngre.  Se her hva han skriver på baksiden av coveret på sistnevntes album “Almuens Opera”.

“Det er så lett å le av en skillingsvise, den er jo så naiv.  “Kjøkkenpigeviser” ble de gjerne kalt.  Herskapet lo når kjøkkenpigen sang sine bedrøvelige viser i sitt lille kryp-inn med heklet sengeteppe og tent måneskinnslampe.  De forsto ikke skillingsvisenes varme lidenskap, - og så lo de…  Herskapet gikk I operaen der det var lysekroner og tepper I lyserød fløyel, hvor aldrende primadonnaer slo ut sin vifte og sang at de var syttem år.  Hadde kjøkkenpigen sett det, ville det vært hennes tur til å le, - - og ikke forstå.

Heldigvis er begge kunstarter romslige og tøyelige:  Vi har skillingsviser i skjemtestil på same måte som operaen har sin Opera Comique.

Men det gjelder å trø varsomt I versenes villniss så  vi ikke sårer hverken rallarens barfota ben eller Petter Dass’ forkynnelser.

Dette kan Alf Cranner.  Han sanker strofer der de er å finne og kjenner visens vesen i smil og tårer.  Og så har han respect for livets regnbue som strekker  seg fra bakgårdens lirekasse til domkirkens koraler”.

Jeg var så heldig å få oppleve Alf Cranner og Odd Børretsen sammen på scenen en gang rundt 1980. Jeg tør påstå at det var Alf som virkelig satte fart på Odds karriere, selv om Lars Martin gjorde en enestående jobb i årene som fulgte.

Denne skiva er en fin samling med viser.  Noen er tradisjonelle skillingsviser, men andre er skrevet av store visekunstnere som Olle Adolphson, Robert Normann, Alf Prøysen (selvfølgelig), og jammen finnes det ikke et par viser av Helgelendingen Petter Dass.

Et artig gjenhør

DAGENS BOK : KJELL OLA DAHL - KUREREN

Fra cdon.no:

Hevnen er en troløs tjener I 1942 blir den jødiske kureren Ester forrådt, og hun unngår med nød og neppe å arresteres av Gestapo. I all hast flykter hun til Sverige. Slik redder hun livet; familien hun etterlater i Oslo deporteres til Auschwitz. I Stockholm møter hun motstandshelten Gerhard Falkum, som har etterlatt sin lille datter og flyktet fra tyskerne og mistanken om drap på sin kone Åse, som hjalp Ester over til Sverige. Deres gryende forhold tar brått slutt da Falkum tilsynelatende omkommer i en brann.I 1967 dukker Gerhard Falkum så opp i Oslo, etter å ha vært erklært død siden 1943. Han ønsker å gjenoppta kontakten med datteren som han fikk med Åse. Men hvorfor kommer han først nå, 25 år etter? Og hva er den egentlige grunnen til at han har kommet tilbake? Hendelsene under krigen tar tak i Ester på ny. Hun har i sin tid returnert til Norge etter å ha vært tilknyttet den israelske etterretningen siden krigens slutt. Nå får hun nye opplysninger om Gerhard Falkum, opplysninger som gjør at hun må gripe tilbake i sin fortid, og hente frem de kampferdighetene hun ikke har brukt på lenge. "Solid krigshistorisk krim ... Hvis det først skal skrives kriminalromaner i noen særlig grad, bør Kjell Ola Dahl være en av dem som gjør det."Leif Ekle, NRK P2"Drivende god fortelling ... Det er vanskelig å legge boka fra seg." Ola Einbu, Romerikes blad

Min kommentar:

Det er lenge siden sist jeg leste en bok av Kjell Ola Dahl.  Men denne gangen var det ikke en fortelling om Gunnarstranda og Frølich, de to hovedpersonene som Dahl har presentert oss for i tidligere bøker. - Neida, - Dahl tar oss med tilbake i tid, nemlig til krigens dager.

Fortellinger med krigen som bakteppe er alltid spennende.  Det finnes utallige muligheter til å få til en interessant historie, og heldigvis holder Dahls historie mål.  Noe av det mest spennende jeg vet er nettopp slike historier som den Dahl gir oss.  Det skjer riktignok et drap her, men for min del er historien om den jødiske ungjenta Ester vel så spennende.  Det er noe med unge jenter som driver kurervirksomhet i et krigsherjet land.  For et mot!  Når jeg leser om Esters handlinger, så har jeg sånn hjertebank at jeg nesten ikke klarer å konsentrere meg.

Det geniale i denne boka er at alle de spørsmålene vi sitter igjen med etter å ha hørt historien fra krigen, og Esters liv som flyktning i Sverige, får vi møte igjen i en ny historie , 20 år etter,  med de samme hovedpersonene. Og denne historien er nesten like spennende.  Ester er jo en mester i å skygge personer som ikke ikke vil bli sett.  Vi blir med på nervepirrende  turer rundt i Oslo på natterstid.

Dette er en annerledes bok i forhold til mange krimbøker jeg har lest i det siste.  Det kreves mye av en historisk roman i forhold til research.  Forfatteren har nok jobbet hardt med  dette til denne boka.  Jeg mistenker at særlig innslagene fra Esters opphold i Sverige har vært en utfordring.  Jeg likte de delene av historien som finner sted i Sverige spesielt godt.  Jeg ante ingenting om at det fantes slike organisasjoner i vårt naboland mens krigen raste i Norge.

Jeg kan ikke si så mye om historien uten å røpe noe av handlingen, men jeg kan røpe så pass at i hvert fall jeg ble overrasket over deler av løsningen.

Her finner du boka som  innbundet,  pocket  og lydbok