 |
2017. Grammofon – GRAMLP17123
|
Fra skvis.no:
En hyllest til våre største
bluesartister gjennom tidene.
Med "The Daily
Blues" ønsker Albrigtsen å hylle sine blueshelter, både i musikalsk stil
og gitarferdigheter men også gjennom å fortelle om sine møter med dem. Et
eksempel på dette er låten "Junior Wells" som har fått en musikalsk
drakt som hedrer hans særegne sound og spillestil. Steinar fikk sin føste
"dose" blues gjennom John Hammond (den gang Jr.) på Prelaten i Tromsø
tidlig på 80-tallet.
Albrigtsen beskriver sitt
møte med J.Hammond som særdeles hyggelig og lærerikt. Han skrev ned en liste
over artister Albrigtsen burde lytte til. Listen inneholdt navn som Big Bill
Broonzy, Mississippi John Hurt, den hvite men blå jodler Jimmie Rodgers og
mange andre. Disse tre artistene er alle representerert på albumet "The
Daily Blues".
Min kommentar:
Det er nå mer enn et år
siden jeg skrev om Steinar Albrigtsens album «Alone too long».
Det innlegget er et av de som har fått flest klikk, som det heter på
bloggspråket. Eller for å si det på norsk; - et av de innleggene som har hatt
flest lesere.
Om det er tilfeldig , eller
om det har med artisten å gjøre får jeg kanskje et svar på nå. Det blir spennende å se om noen er interessert i å lese dette blogginnlegget.
Så da setter jeg likeså godt på Albrigtsen nye skive.
A1 Big Bill Broonzy
Albrigtsen starter med en av
de mest spennende ”bluesgutta”. Det er
sagt og skrevet mye om Big Bill Broonzy.
Bl.a. så er det en del uenighet om når han var født. Selv sa han at han var født i 1893, men
papirer i familien (?) tyder på at han var født i 1903. Men det at han deltok i den første
verdenskrig i Europa (1914 – 1918) så er det vel mest trolig at han var født i
1893. Jeg ser at Albrigtsen også tror at
dette er korrekt årstall. Big Bill Broonzy regnes som en av de virkelig store
innen blues-musikken. Men i tillegg til
ulike typer blues ( hokum blues, country blues, urban blues), var BBB også en
utøver av andre sjangre som ragtime, , jazz-inspirerte låter, folkemusikk og
spirituals. Dette var vel årsaken til at
Big Bill Broonzy nådde et stort publikum.
Steinar forteller i sin
tekst en ganske morsom historie om BBB. Hør godt etter.
A2 Plowman
Her har Steinars samboer
Monica skrevet en tekst som er inspirert av musikeren BBB, som visstnok skal ha
uttalt noe sånt som « you needed to be a good plowman to get popular around
women»
I forhold til teksten som er
gjengitt på coveret så legger Steinar til et og annet ord her og der. Sikkert
fordi det skal passe bedre rytmisk, og dermed låte bedre.
A3 Junior Wells
Blueslegenden Junior Wells
(1934 –1998) er særlig kjent for sin vokal og sitt munnspill.
Steinar forteller her om
sitt møte med denne musikeren i 1992. Det Steinar lærte av legenden Wells kan
være nyttig for noen og enhver å ta med seg: "Farve har lite å si, uansett om du
er svart eller hvit og skjærer deg i håndet, så er blodet rødt".
A4 Farethewell Titanic
En nydelig liten
instrumental som beviser at Albrigtsen er en meget god gitarist.
A5 Ballad Of Jimmie Rodgers
Jimmie Rodgers var en av de
aller første countrysangerne. Han kalles
av mange for "The Father of Country Music". Rodgers var en av de
første som ble innlemmet i ”Country
Music, Hall of Fame”. I tillegg er han
innlemmet i «Blues Hall of Fame».
Jimmie jobba på jernbanen,
og ble snart populær hos den farvede delen av befolkningen ettersom han lot de
som virkelig hadde behov for det, reise gratis. Kanskje det var som et resultat
av dette at han ble en av de aller første hvite som fikk spille sammen med
selvest Louise Armstrong.
Jimmie Rodgers døde av
tuberkulose, bare 35 år gammel.
Teksten til denne låta er
skrevet av Tom Pacheco, mens Albrigtsen står for musikken.
Forøvrig en av de fineste låtene på albumet.
A6 Superstitious Blues
Her har Monica Nordli
skrevet en liten morsom vise om overtro.
A7 Mississippi Queen
Nok en tekst av Tom Pacheco
hvor han lar oss bli bedre kjent med "Amerikas Hurtigrute", eller elvebåtene for
å være nøyaktig. De fleste av oss
drømmer vel om en tur med «Mississippi Queen».
Det ville vært en opplevelse. Litt morsomt at alle båter og skip er hunkjønn, det gir mange fine og
nære assosiasjoner. Særlig i
sangtekster.
A8 Buckdance
Enda en tradisjonell
blueslåt.
B1 Work Song
Her har Monica skrevet en
trist tekst til en nydelig sang. Vi kan
kalle det en arbeidersang. Det å synge
var nok en måte å holde oppe moralen i løpet av en tung arbeidsøkt. Det var mange yrkesgrupper som benyttet seg
av dette. F.eks. jernvbanearbeidere,
veiarbeidere, sjømenn o.s.v. Dette var
særlig nytting om man skulle trekke tungt, og helst samtidig. Da var takten i sangen nyttig. Jeg vil også tro at dette styrket samholdet.
B2 Joe Turner
Så vidt jeg kan forstå har
Monica her ikke skrevet om bluesartisten Big Joe Turner. Om jeg har forstått
dette riktig så han hun tatt tak i denne sangen fra 1892. Håper jeg har tolken teksten riktig.
B3 Lazy Blues
En liten kjærlighets-blues
med tekst av Monica og musikk av Steinar passet meget godt akkurat her.
Her behøvde jeg ikke å
google så mye ettersom de sang om kjent stoff, - nemlig kjærlighet.
B4 Bill Bailey
Nok en lettbeint
”fingerpicking” liten blueslåt.
B5 Raymonds blues
Her ble jeg rørt allerede
under gitar-introen. Jeg leste forordene
til sangen som på denne skiva kan leses under sangteksten. Litt bakvendt kanskje.
Dette er en sterk historie
om Raymond. Dette sier litt om hvordan
det er å leve som en svart mann i USA. Ja, jeg skriver "er", fordi historien om Raymond er hentet fra vår mære historie.
«They give a black man half a chance.
But half a chance makes half a man”
Men til slutt sier Raymond
at han ikke har mistet håpet. Det kan ikke noen ta fra han.
B6 White Man Singin' The Blues
Den eneste låta på albumet
som ikke er skrevet av Albrigtsen og hans venner. Dette er en låt som er skrevet av Merle
Haggart. Haggart døde i fjor, så det betyr at Steinar Albrigtsen nå er den
hvite mannen som synger blues.
B7 B.B.King (Let The Good Times Roll)
Vi nærmer oss slutten av
skiva og da kommer en hyllest til The King of Blues, - B.B.King.
B.B.King, født 1925 døde i
2015. Han er ifølge magasinet «Rollin
Stone» verdens tredje beste gitarist gjennom tidene. Han fikk en stjerne på
Hollywood Walk of Fame, i 1980 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame og i 1987
i Rockens æresgalleri.
I denne tilleggsteksten
viser Albrigtsen sin respekt for den gamle mester.
B8 East Colorado Blues
Og så avsluttes det, som seg
hør og bør, med en liten instrumental.
Jeg har vel aldri brukt så
lang tid på å høre gjennom et album .
Etter hvert som navnene på de gamle blues-helter dukket opp, så måtte
jeg undersøke og lese meg opp litt. Så
dette var for meg et svært lærerikt album.
Om jeg har hatt tid til å
lytte til musikken i tillegg til lesingen? Joda, nå har jeg
hørt skiva fire-fem ganger, så nå sitter bluesen i kroppen.
Det er bare å ta av seg
hatten, eller hvilket som helst hodeplagg, for dette er et gjennomarbeidet
temaalbum uten en eneste svakhet så langt jeg kan bedømme.
Som vinylkjøper har jeg fått
et flott utbrettscover med tekster og massevis av informasjon. Dette er et album som er krevende å lytte
til, fordi vi møter så mange spennende personer. Jeg digger at vi får en kombinasjon av historie
og musikk. Vi kan lære og nyte samtidig.
I tillegg til nevnte Monica
Nordli og Tom Pacheco, så bidrar disse musikerne:
Accordion – Terje Tysland
Backing Vocals – Monika Nordli
Bass – Andy Nesblom , Jørun Bøgeberg
Drums – Alexander Pettersen , Rune Arnesen
Guitar, Bass, Keyboards – Ernst Nikolaisen
Harmonica – Richard Gjems
Organ, Piano – Espen Fjelle
Piano – Reidar Larsen
Steel Guitar, Mandolin, Guitar –
Olav Torgeir Kops land
Trumpet, Trombone – Jens Petter Antonsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar