 |
| 2018. Kirkelig Kulturverksted – FXLP 377 |
Fra skvis.no:
Jazzvokalist og performance-artist Lisa
Dillan gir her, i samarbeid med gitarist og fast musikalsk partner Asbjørn
Lerheim, ut et helt spesielt Elvis-album.
Flere av Presleys mest kjente musikere
deltar på Love Me Tender: The Quite Quiet Way, bestående av kjente Elvis-låter
som "Love Me Tender" og "Heartbreak Hotel" - i tillegg til
flere av hans store ballader fra 70-tallet. Musikken er spilt inn i selveste
RCA studio B i Nashville, hvor Elvis selv gjorde noen av sine fineste
innspillinger.
Min kommentar:
Ikke trodde jeg at jeg skulle kjøpe meg
ei ny Elvis-skive i 2018, mer enn 40 år etter at Rockekongen gikk bort.
Jeg tror faktisk at de aller fleste på min
alder eller eldre husker hvor de var da de fikk budskapet om at selveste Elvis var død. Jeg og
mange andre velfjordinger fikk budskapet rett før en forestilling på Gimle kino
i Velfjord. Nyhetene gikk jo ikke så
fort den gang, så nyheten nådde oss faktisk ikke før dagen etter.
Jeg husker spesielt at min far, som kjørte
filmen og for øvrig var en stor Elvis -fan, utsatte filmen litt slik at vi fikk
summa oss litt. Publikumstallet var vel ikke mer
enn sånn ca 10 – 20 stykker så han hadde jo relativt god oversikt fra det lille vinduet sitt i kinomaskinistrommet. Han spilte jo alltid noen plater før hver
forestilling. Og akkurat den kvelden
spilte han selvfølgelig «Love Me Tender» med «Don’t Be Cruel» på B-siden. Jeg
tror ingen av oss som var på Gimle husker hvilken film vi så, men jeg er temmelig
sikker på at de husker denne spesielle kvelden.
Bodøjenta Lisa Dillan husker kanskje
også hvor hun var da hun fikk vite at Elvis var død, selv om hun ikke var gamle jenta.
Denne dama må vi vel nesten kalle en
multikunstner.
I tilleg til musikken har
hun drevet med performance, hvor hun bl.a. gjorde seg bemerket i et
headstandingprosjekt.
Som menneskerettsaktivist er hun ei dame med sine
meningers mot som virker uredd og våger å gjøre «Sin greie», - som f.eks. å stå på hodet for sin sak, og gjerne
foran de personer hun vil nå direkte.
Man kan spørre hvorfor. Jo, om
jeg har forstått dette riktig så gjør hun det for å få oss til å våkne opp og
se ting fra en annen vinkel. Snu ting på
hodet, - rett og slett.
Ideen til dette albumet fikk Lisa i
2003. Jeg vet ikke om det var planlagt
at det skulle ta så pass lang tid.
I 2007 ble duoen Quite Quiet Project
dannet da Asbjørn Lerheim og Lisa startet
sitt samarbeide.
Duoen dro til Nashville, og benyttet seg
av det studio som Elvis selv brukte til mange av sine innspillinger. Og ikke nok med det. Flere av de musikerne som har spilt med Elvis
ble med som musikere på dette albumet.
Og det
låter faktisk bra. Vi hører jo at det er kjente låter. Men Lisa klarer til de grader å sette preg på
musikken. Ser at albumet ofte ligger
under sjangeren jazz. Ja, kanskje
det. Men det som er spennende med denne
skiva er at hun leker med flere sjangere.
Det er morsomt når hun tar rene rockelåter og så presenterer dem som
«Lisa-musikk».
Dette er et album som vil bli tonefølge
til mange arbeidsoppgaver i mitt hjem i tiden som kommer.
Jeg synes Lisa er utrolig tøff som tør å
gripe fatt i låter av selveste Elvis Presley.
Du er ei modig dame du, Lisa. Ja,
det ante jeg jo fra før da. Du er jo nordlending.
Du kan høre albumet på Spotify
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar