Forlagets omtale:
En forsiktig middelaldrende kvinne reiser til Cuba og overrasker seg selv. Er det kjærlighet hun opplever? Møtet med kontrastenes Cuba, skjønnheten, fattigdommen, varmen mellom menneskene, rokker ved hennes verdensbilde. Hun reiser hjem, og starter prosessen med å få den cubanske mannen inn i Norge. Snakk til meg handler om å justere kurs midt i livet, og ta noen uforferdete valg. Om en kvinnes forhold til seg selv, sin fortid og til de myndigheter hun så langt i sitt liv har vært lojal mot. Til en elsker. Og ikke minst til en sønn.
En forsiktig middelaldrende kvinne reiser til Cuba og overrasker seg selv. Er det kjærlighet hun opplever? Møtet med kontrastenes Cuba, skjønnheten, fattigdommen, varmen mellom menneskene, rokker ved hennes verdensbilde. Hun reiser hjem, og starter prosessen med å få den cubanske mannen inn i Norge. Snakk til meg handler om å justere kurs midt i livet, og ta noen uforferdete valg. Om en kvinnes forhold til seg selv, sin fortid og til de myndigheter hun så langt i sitt liv har vært lojal mot. Til en elsker. Og ikke minst til en sønn.
Min kommentar:
Er du en selv, eller kjenner du en. «Hva da»?
Jo, en dame på ca 50. Hun er
enslig. Har vært alene en stund. Om hun har barn, så er disse flyttet ut. Det
sosiale nettverket er forholdsvis lite.
Men damen har drømmer; - Om et lite eventyr.......
Ingeborg, hovedpersonen i boka, er en dame i
denne målgruppa. Men hun gjør noe med
drømmen. Hun bestiller en flybillett –
til Cuba. Og hun stormforelsker seg i en
meget unge, svarte mannen som egentlig er juristutdannet, men livnærer seg med
å underholde turister. De innleder et
forhold, men det er skjørt. Ingeborg
påvirkes av fordommer, også sine egne. Sjalusi og mistenksomhet forfølger
henne. Selvfølgelig har han andre
damer. I hvert fall når hun befinner seg
i Norge - tror hun. Hva vil sønnen si? Og hva med kollegaene på biblioteket? Og så er det dette med økonomi. Det blir etter hvert flere turer til Cuba. Og det er ikke bare elskerens ønskeliste over
ting og tang som skal kjøpes inn. Etter
hvert kommer hele slekta hans med store og små ønsker. Og Ingeborg kjøper,
betaler og spanderer. Det er en
selvfølge. Cuba er en vakkert land, med
et vakkert folk. Men dessverre er ikke
historien like vakker.
Men det virker
som om befolkningen finner enorm livsglede i sin tilværelse. Er det en moral
her? I tilfelle må den være at lykke er ikke
synonymt med penger.
Vigdis Hjort skriver på en sånn måte at jeg har en følelse
av at hun skriver om seg selv og sine egne opplevelser. Jeg tror på henne. Hun beskriver kjærlighet, ensomhet, lengsel,
håpløshet , mistenksomhet, - Ja, alle variabler på en gripende og ekte
måte. Nå befinner jeg meg kanskje i
målgruppa. Men jeg blir grepet av
historien. Jeg blir nysgjerrig. Jeg vil vite mer. Men jeg blir også svært bekymret for
Ingeborg. Jeg tar meg selg i å se på henne som et offer. Jeg er livredd for at hun skal
bli lurt. Er jeg også en av disse fordomsfulle? Nei, det vil jeg absolutt ikke være. Jeg håper inderlig at Ingeborg finner lykken.........
Terningkast:
5,5. Jeg digger Vigdis Hjort.
Du skriver så god og levende en kommentar at man (e) får lyst til å lese boka :-)
SvarSlett