 |
| Polydor, 2382 080. 1977 |
Teigens tivoli er et musikkalbum utgitt av
Jahn Teigen i 1977, samme år som Prima Vera ga ut debutalbumet. Plateselskap
var Polydor.
Forut for dette hadde
Jahn Teigen vært Norges rabbagast. Han
hadde vært medlem i gruppene Enemies, Red Squares, Lions of Judea, Arman Sumpe
d.e., Popol Vuh og Popol Ace. Dette var før Teigen for alvor gjorde sitt inntog
i Melodi Grand Prix. Joda, - han hadde
vært med tidligere uten at vi husker dette særlig godt. Og han hadde skremt vannet av oss i sin
opptreden med Inger Lise Rypdal med låta Voodoo hvor Jahn stilte i
skjelettdrakt.
Jahn hadde så smått
begynt å snuse på film og teater. Noe
fansen ikke var bare begeistret for. Året før hadde han kommet ut med albumet
«Teigen synger Falsk», et «pratealbum» som skulle sette en standard på guttas
videre samarbeide. Da han så startet prosjektet Teigens Tivoli, benyttet
illsinte musikkjournalister sitt aller rødeste blekk. Jeg husker kun en massivt
slakt av prosjektet, bandet, musikken og turneen. Jeg var til stede ved en av konsertene han
holdt. Helt inntil scenen sto en gjeng langhåra nordlendinger og trua Jahn
Teigen med juling. Fansen følte at han hadde sviktet dem. Det var en godt
stykke fra Popol Ace og til Teigens Tivoli. Jeg har et minne om at
regnskapstallene for denne turneen var like blodrøde som journalistenes
blekk. Men igjen – min hukommelse er
ikke alltid 100 % å stole på. Jeg setter derfor pris på å bli korrigert J
Musikere på Teigens
Tivoli er ingen smågutter. Her dukker Herodes Falsk opp på følgende
instrumenter: Typewriter, cups, laughs, morale, syloxydal. (Hva er syloxydal?). Vi finner selveste Alf Emil Eik på trommer,
solo gitar, Synthesizer, orgel, percussion og handklapp. Rune Nordal trakterer
diverse mixere og recordere. Og så Jahn selv da, som her spiller bass, akustisk
gitar, mellotron, synth, orgel, flygel og piano.
Jeg har ikke spilt dette
albumet på ca 35 år. Det var et hyggelig gjenhør. Et par melodier sitter fremdeles i
hjernebarken og rockefoten. Får håpe at
Teigen selv hadde nytte og glede av dette prosjektet. Og det må jo føles litt deilig at dette mer
eller mindre vellykkede prosjektet ble navnet på Teigens utstilling på
Rockheim.
Dette er et album som er
umulig å sette terningkast på, da det er helheten, bandet, konserten, turneen,
plata og til slutt utstillinga på Rockheim som gir helheten. Det blir derfor
ikke riktig å gi karakter til plata isolert sett.
Men selvfølgelig er
skiva et must for alle Teigenfans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar