 |
2017.
Duplex Records – GTDLP6038
|
Fra bigdipper.no:
Etter noen år med omfattende
turnering til stor jubel har Thulsa Doom gått i studio med en idé om at de kan
overgå seg selv. Resultatet treffer som
ti kuler plassert med en akupunktørs presisjon.
Første singel «Lady Nina» har allerede fått en
6`er hos The Wilhelmsens, og i en foreløpig rapport om albumet skriver
Klassekampen: «Med flygende gitarer, tett hamrende rytmer, harmonisang og fete
hooks låter det nok en gang som en kule. Og et sted inne i buken av dyret er
det et gnistrende, nesten tidløst popband»
Mastring for vinyl er gjort på Propeller
Mastering, hos de beste i bransjen, og trykket hos Eldorado i Tyskland med
laquer-metoden for en varmere lydopplevelse. Coveret på dette førsteopplaget
kommer med lekker spotlakk-finish.
Min kommentar:
Jeg sier som Siv Jensen
(uten sammenligning forøvrig) ; «Å dette
har jeg gleeeda meg leeeenge til». Men
jeg skal ikke si «morna» til noen, men heller hilse til gutta som gjør
comeback.
Fordi, - endelig etter mer
enn 12 års fravær, så er gutta tilbake.
Og det låter mørkere og tyngre enn noen gang.
Her får vi bass som gir ekko
i veggene i betongblokka her i Brønnøysund.
Måtte ty til øretelefoner da klokka dro seg over midnatt, og da låt det,
om mulig, enda bedre. Bassen trakteres
for øvrig av Egil Hegerberg. Ja, du vet
han morsomme med skjegg i «Bare Egil Band».
Thulsa Doom spiller musikk i
den sjangeren som kalles stoner rock.
Dette er hva Wikipedia sier
om stoner rock: «Stoner rock
karakteriseres ved tunge og seige gitarriff, langsom til mellom-tempo, tung og
forvrengt basslyd, melodisk sang, til dels med elementer av bluesrock i seg, og
retro i produksjonen».
Og Thulsa Doom innholder
alle disse elementene. Vokalisten er meget bra.
Bandets to gitarer låter
«dritbra» for å bruke et lit slitt, men ungdommelig uttrykk. Jeg leste et sted at «Duoen veksler fra å være
duellanter til støttespillere». Og det
er faktisk så sant som det er skrevet. Dette
er musikk som vi som var tenåringer på syttitallet kommer til å like. Vi får en
miks av Black Sabbath og Thin Lizzy, men allers mest Thulsa Doom.
Etter min smak låter de mye
bedre på denne skiva, enn den forrige. Vi får bl.a. servert et par nydelige
ballader. Kanskje de har hvilt seg i
form? Å nei, disse gutta har holdt
spilling og spillegleden ved like. Noe
denne skiva er et bevis på.
Dette er en flott
vinylutgivelse med et fantastisk vakkert cover.
Og takket være min favoritt platebutikk når det gjelder nye skiver, Big
Dipper, så er jeg nå eier av et signert eksemplar.
Du kan kjøpe albumet her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar