Fra cdon.no:
Sagt om Et helt halvt år av Jojo Moyes: "Rørende,
morsom, medrivende og gripende - en sjarmklump av en bok" - VG Lou Clark
vet en god del. Hun vet hvor mange skritt det er fra bussholdeplassen og hjem.
Hun vet at hun liker jobben sin på kafeen The Buttered Bun, og hun vet at hun
kanskje ikke elsker kjæresten sin, Patrick. Det Lou ikke vet, er at hun snart
kommer til å miste jobben, eller at hun er avhengig av å vite hva som venter
rundt neste sving, for ikke å gå fra forstanden. Will Traynor vet at
motorsykkelulykken tok fra ham viljen til å leve. Han vet at alt føles veldig
smått og meningsløst, og han vet nøyaktig hvordan han skal få slutt på det. Det
Will ikke vet, er at det er like før Lou stormer inn i livet hans som et
levende fyrverkeri. Og ingen av dem vet at de kommer til å forandre hverandre
for alltid. #1 på norske og internasjonale bestselgerlister. Solgt over 30 000
eksemplarer i Norge. "Årets beste bok"" - Beathesbokhylle,
bokblogger "Boken er nydelig"" - HENNE" "Da jeg var
ferdig med denne romanen, ønsket jeg ikke å anmelde den, jeg ønsket å lese den
på nytt." -New York Times
Min kommentar:
Jeg har sagt det før; - Jeg har en viss motvilje mot å lese
bøker som har fått massiv mediaomtale på forhånd. Jeg vil helst ikke vite noe om bøkene jeg
leser. Ja, jeg går såpass langt at jeg
leser ikke en eneste anmeldelse før jeg har skrevet noen ord i bloggen
min. Men denne boka var det umulig å
unngå å lese etter høre noe om.
Full av fordommer som jeg var tok jeg så fatt. Men så må jeg da innrømme at det var noe som
fenget meg. Jeg tror først og fremst at
det var humoren som stadig gjør seg gjeldene.
Og så er jeg jo begeistret for sterke kvinner. Og Lou Clark tilhører
utvilsom denne kategori.
Temaet Den tilsynelatende håpløse kjærligheten mellom en
frisk og en syk. Døende eller funksjonshemmet partner, er det skrevet utallige
bøker og lagd enda flere filmer om. To
av de aller største er Love Story og Hjemkomsten.
Nå er også denne boka blitt til film. Har ikke snakka med
noen som har sett den enda, til tross for at filmen har gått på kino er i byen
i flere uker. Men boka, - Ja, den har
«alle» lest, - og likt. Og ja, jeg likte den jeg også. Kanskje aller mest fordi den var et pusterom
fra all krimmen jeg leser til vanlig.
Men det ble ikke som jeg trodde på forhånd. Dette er ingen bok du pløyer lettvint
gjennom. Du må beregne tid til å tørke
tårer. For selvfølgelig er det en del
triste kapitler. Men noen av tårene er
gode tårer, fra latter, og fra hver gang du blir skikkelig rørt.
I tillegg
stiller boka et viktig prinsipielt spørsmål, -nemlig spørsmålet rundt «Aktiv
dødshjelp». Det er helt på sin plass at spørsmålet dukker opp i denne boka.
Temaet er behandlet på en anstendig og gjennomtenkt måte. Vi får belyst flere
sider ved spørmålet. Men mest av alt så
forstår vi Wills ønske om å dø. Vi blir
kjent med han som person, og vi har ingen problemer med å kjenne hans sorg og
savn over den delen av livet som er borte som følge av den fatale ulykken.
Så ja, - jeg likte boka, og ser fram mot neste bok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar