 |
2016. Grammofon. GRAMLP16109HV
|
Fra bandets presseskriv:
Humming People har sitt opphav på Toten, men har i dag Oslo som base
Allerede i ung alder var det artister som Johnny Cash og Bob Dylan som
fylte båndene på de hjemmelagde kassettene deres, og med dette som
inspirasjonskilde møttes guttene på en onkels låve for å synge, spille og
skrive sanger. Og det var noe spesielt som skjedde når den amerikanske
tradisjonsmusikken kom i møte med den norske kulturen: selv om det hørtes
amerikansk ut, var det noe som var annerledes. Guttene gikk ikke i boots og
skinnvest, men med høyvannsstøvler og lusekofte. Tekstene var ærlige og
historiefortellende, og det føltes på kroppen, det smakte jordnært og godt
på ekte countryvis, men de sang om noe mer enn bare "highways and
guns", det norske liv fikk også plass.
Du kunne rett og slett ane lukten av stabbur og fjøs når disse gutta
spilte, og slik er det fortsatt. Humming People har funnet sitt eget og unike
uttrykk. Det vekkes en nysgjerrighet hos lytteren, både i innland og utland,
har guttene fått erfare. Det appelerer til ung som gammel, nordmann som
amerikaner. To kulturer har krasjet på underfult, vakkert vis.
Humming People består av: Joakim Hansen (vokal/bass), John Hjeldsbakken
(gitarer/kor), Christer Slaaen (gitarer/kor), Øyvind Bergsaune (trommer).
Min kommentar:
Det kan se ut som om min lille uvane nå har blitt til en
vane. Jeg har det med å kjøpe plate av ,
for meg totalt ukjente artister, kun ut fra coveret. Men i dette ligger en spenning som trigger
meg.
Jeg kan rett og slett ikke la være. Så da jeg så bilde av denne skiva på
bigdipper.no, så hadde jeg trykket på kjøpknappen før jeg fikk tenkt meg om.
Men dette coveret var jo så spennende. Og da jeg fikk plata i posten i går, så var
det selvfølgelig coveret jeg først la merke til. Jeg ser at dette er ei plate utgitt i begrenset
opplag. Jeg har da fått en plate i hvit
vinyl med nr 65 av 218.
Jeg ante ingenting om bandet, så derfor ble nok overraskelsen
ekstra stor da jeg satte stiften ned på A-siden og dansefoten fikk en skikkelig
pangstart. Foten fikk virkelig fart på seg i åpningssporet, Freedom.
Hvordan skal jeg så forklare denne musikken? Jeg har lyst til å si «fjøspop med et snev av
gospel», og dette er virkelig positivt ment.
For oss som er oppvokst på gård så er ordet fjøs fyllt med lengsel og
kjærlighet. Og fjøslukta? Jo, den kan
være så mangt. Jeg vil si at fjøslukta er god, men
variabel.
Dette er virkelig ei morsom plate. Og for hver gang jeg hører den, så oppdager
jeg lag på lag av både musikk og tekst.
Den er like rik på opplevelser som bilturene vi kunne ha i en VW
Caravelle for en god del år siden. Men
det ønsker jeg ikke å gå nærmere inn på her.
Skulle veldig gjerne ha hørt dette bandet live. Gjerne på låveball.
Tekstene finner du her:
http://grammofon.no/utgivelser/album/Humming+People/Caravelle/218
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar