2017. Nye Blanke – BLANKE006 |
Fra bigdipper.no:
Voldelig lyd er den
femte plata til bibelbeltets blideste bråkebøtter, og raser av gårde i samme
spor som forgjengeren «Goldenboy».
Det haster tross alt
som faen, som femspannet erklærer midtveis uti albumet. Fordi det er vanskelig
å være snørrhovne drittunger for alltid («Når vi blir eldre ska’ vi selge
ud/når vi eldre ska’ vi feige ud»), er det nå eller aldri at Honningbarna må
sette kjepper i hjulet til «The Man», det pengegriske og patriarkalske
spøkelset som fører oss stadig nærmere kollektivt selvmord.
Tittelen «Voldelig
lyd» spiller dermed på at Honningbarnas populistiske punkrock får spissere
albuer i takt med at samtidens kakofoni tiltar. Der utskuddet «VLDG» er deres
første bidrag til noise-sjangeren, er «Pyongyang Freedom Fighter» – inspirert
av en tur til det geopolitiske bøllefrøet Nord-Korea – på samme tid en av de
hissigste og en av de morsomste låtene sørlendingene har satt til teip.
Albumet er produsert
av Kjartan Kristiansen (Dum Dum Boys) !
Min kommentar:
Vel et år har gått
siden jeg blogga om den forrige skiva, «Golden Boy».
Gutta fortsetter i
sitt heseblesende tempo. De klarer på et mesterlig vis å få presset utrolig mye
seriøs tekst inn i de korte låtene de framfører. Hele albumet er unnagjort på ca 20
minutter. Ifølge dem selv er det tiden
det tar en progrocker å komme til poenget.
Det er mulig at jeg er forberedt og dermed skjerper meg litt ekstra før
jeg starter første gjennomlytting av denne skiva. Forrige gang hadde jeg litt problemer med å
oppfatte tekstene. Men i dag får jeg med
meg hvert eneste ord, selv om det benyttes dialekt.
Dette er ungdommelig
og friskt. Jeg føler meg bortimot 40 år
yngre så lenge plata surrer og går rundt.
Blodpumpa slår i takt med den intense pønken. Jeg kjenner at jeg lever. Det er en deilig følelse når musikken får det
til å klirre i stettglassene inni skapet, og vinduspendlene beveger seg.
I 2017 fikk
Honningbarna Bendiksen-prisen, opprettet til minne om platedirektør og artist
Arne Bendiksen. Der ble det blant mye annet fint framhevet at de fikk prisen
for sin «kaotiske uforutsigbarhet»
– Der er i
Honningbarnas natur å gjøre motstand. Hvis vi gjør som forventet hadde vi ikke
spilt vår rolle. Det uforutsigbare er et av idealene vi holder høyest, sier Edvard
Valberg.
Dette er musikk som
engasjerer. Det er umulig å ikke bli påvirket
av stemningen og tempoet. Og så er det
tekstene da. De er krasse, og til tider
litt nifse. Det er en stund siden vi
hørte sinte unge menn rope ordet «revolusjon».
Men selv om albumet,
bandet og musikken vil skremme noen, så er jeg overbevist om at det vil glede
langt flere.
Jeg skal nå prøve å
finne tilbake til hvilepulsen. Og så er
det bare å glede seg til neste album.
Eller kanskje aller helst, - en konset hvor jeg kan oppleve gutta live.
Må ikke glemme å
nevne at jeg la merke til en interessant stemme på låten «Penthouse Perfekt». Den tilhører Haley Shea fra Stavanger. Et hittil ubeskrevet blad for meg. Men et rask Google-søk forteller meg at dette
er litt av ei dame.
Dette er hva
nettstedet byas.no kan fortelle:
Haley Shea fra
Stavanger er på liste over verdens 50 største rockestjerner.
Sløtface-vokalisten
er ifølge Kerrang! en av «50 greatest rockstars in the world right now».
Det er i tillegg til
hennes stemme, hennes politiske engasjement som har kvalifisert henne til
plasseringen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar