FRA PLATEHYLLA: JON EBERSON TRIO – STASH

1986. ODIN ‎– ODIN LP 19

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Jeg oppdaga Jon Eberson i 1981.  Da kjøpte jeg albumet «Jive Talking».  Bandet kalte seg da Jon Eberson Group. I tillegg til Jon var det Sissel Endresen og hennes særegne stemme jeg la merke spesielt til.

Men albumet «Stash» kom fem år senere.  Da hadde Jon Eberson Group allerede trappet noe ned.  Men Jon hadde stadig nye prosjekter.  

På dette albumet har han med seg Bjørn Kjellemyr og Audun Kleive.  Ser at nettstedene Discogs og Wikipedia kaller artisten på dette albumet for Jon Eberson Trio.  Kanskje ikke så rart, i og med at bandet består av tre herrer.  Teksten på albumets cover og label sier kun Jon Eberson.

Jon ble født i 1953, og vokste opp på Grefsen.  Det er godt kjent at Grefsen hadde et særs godt musikkmiljø.  Jons foreldre var jazzmusikeren og bilmekanikeren Leif Eberson (1925–70) og hattesyerske Reidun Nilsen (1933- ). 

Det kanskje ikke så mange vet er at Jon Eberson var en lovende tennisspiller og ble guttemester i Oslo, men tennisen måtte snart vike for musikken. Han har vært yrkesmusiker siden han var 18 år gammel, - i motsetning til sin far som altså måtte ha to jobber, en som musiker og en ordentlig jobb.

Jon var gitarist til en av Norges  aller største musikere, nemlig Radka Toneff. Videre samarbeidet han med en hel drøss med musikere, som bl a  Ketil Bjørnstad, Jon Christensen, Jon Balke og mange mange flere.

I tiden med Jon Eberson Group var sjangeren fusion og jazzrock.

Med dette albumet, «Stash», som kom i 1986 nærmet igjen Jon seg jazz-sjangeren med noen steg.  Men det er også noen spor på denne skiva som gir oss skikkelig god rock ‘n roll, og et lite snev av pønk.  

Det er morsomt å oppleve et album med så variert musikk.  Sannelig ikke rart at albumet er etterspurt, og relativt kostbart.  Ser det i øyeblikket ligger 3 eksemplarer ute for salg.  Alle er priset til ca €99.  Det er i drøyeste laget.  Jeg vil påstå at halvparten er mer passe.

Uansett så er det til syvende og sist kjøper som bestemmer prisen.

Om du velger å betale en tusenlapp, eller bare halvparten, eller kanskje bare lytter til hele albumet på youtube - så får du en fantastisk fin plate, med variert musikk.  Jeg tror du vil like den.