2018 Spinner.
SUNDEBOKS
|
Fra plateompaniet.no:
I 2018 er det 50 år siden Øystein Sunde ble utgitt på grammofon
for første gang.
I den forbindelse lages det nå en samleboks - på vinyl - med
alle Sundes studioalbum samt et nytt album kalt Sanger som ikke rakk toget.
Alle originalalbumene får ny label og innerposer med nytt design.
Boksen inneholder også en 6 siders infobooklet med detaljer
om hvert enkelt album og en "togbillett" med avklippbar tag som kan
byttes i konsertbillett med Øystein Sunde. Hver boks har innvendig et
sertifikat med nr. fra 1 til 500, signert av Øystein selv.
Innhold:
15 studioalbum med originalcover, nye labels og innerposer
designet for boksen.
6 siders booklet med info om albumene.
1 nytt album med outtakes, singler og ulike versjoner.
"Togbillett"
med konsertadgang.
Nummerert sertifikat.
Min kommentar:
I juli 2018 ble jeg gjort
oppmerksom på at Hr Sunde skulle gi ut sine samlede verker. Selv om jeg har
alle Sundes album i både første og senere pressinger, så sier man ikke nei takk
til en boks med en unik samling norsk musikk. Noen
dager før jul dukket det opp en håndskrevet konvolutt i postkassa mi. Jøss, tenkte jeg, - kommer julekorta så tidlig
i år. Men neida, dette var en
håndskrevet hilsen fra Øystein Sunde himself.
Og noen dager senere kom det en meding
om at pakka kunne hentes. I vekt, størrelse
og innhold er Sundes boks temmelig lik Beatles-boksen som jeg gav meg selv i julegave
i 2012. Begge bosene inneholder 16 stk
vinylplater. Men Sundes boks har mer
spennende «ekstrautstyr» en Beatles. Så det så.
Min boks har # 173 av 500. Dette blir nok et populært samleobjekt om
noen år.
Så da er det bare å begynne på
begynnelsen med
1001 FNATT (1970)
Jeg skrev om dette albumet på bloggen min for noen år siden. Du kan lese innlegget her
Lite visste vi som gikk i 9.klasse på Hilstad Barne- og ungdomsskole
høsten 1971 at den plata vi fikk lov til å høre på i musikktimen skulle reutgis
i 2018, og flere av låtene spilles mye den dag i dag. Det er flere klassikere
på denne skiva. Jeg nevner i fleng. «Jaktprat», «Sigurd Jorsalfar», «Super-SS-Rally-GT» og
«Fire Melk Og Dagbla' For I Går».
Dette er Sundes egne ord på
coverets bakside: «Har De kjøpt denne platen? Betalt den med Deres egne
penger? Ja ja, lykke til. Det står Dem
fritt å disponere Deres egne midler, og De gjør det på eget ansvar».
Legg merke til at unge Hr Sunde
benytter seg av De-formen. Dette
beviser at det er en stund siden 1970.
DET ÅRET DET VAR SÅ BRATT (1971)
Året etter kom album nr 2. Det var vel først da vi hørte enkelte spor på
dette albumet at vi begynte å ane hvilken ordkunstner Øystein Sunde var. Jeg tenker da særlg på låter som tittellåta «Det
Året Det Var Så Bratt», «Piken Fra
Konfeksjonsfabrikken» og « Hvis Dine Ører Henger Ned».
Det er fornøyelig å lese Sundes
kommentarer på coverets bakside. Som
f.eks på sporet «Dill Pickles Rag» hvor han skriver følgende: «Hæppi-rag taim med solid økefot. Her skjedde det mye rart under
opptakene. Takk skal du ha Torvinn! Wiggo er unnskyldt, han visste ikke hvilken
vise vi spilte».
Jeg kom til å tenke på en ting
da jeg hørte på «Regle om reklame». Her
nevnes margarinen Melange. Men hvor har
det blitt av alle de andre margarinmmerkene vi hadde for ca 50 år siden, som
Siri, Extra, Per, Marianne o.s.v.?
Dette var, - og er, - virkelig
en morsom plate. Altfor lenge siden jeg har hørt hele abumet, så dette ble et
hyggelig gjenhør.
IKKE BARE TYLL (1974)
Etter en eventyrlig suksess med sine to første soloalbum kom en liten nedtur med denne tredje plata. Skiva solgte bare 8.000 eksemplarer. I dag hadde det vært et bra salg, men i forhold til de 45.000 solgte som «Det året det var så bratt» nådde, så var nok dette en nedtur.
Jeg skrev om dette albumet på
bloggen min for et par år siden. Du finner innlegget her.
Anbefaer deg å lese i forrige innlegg om mine egne erfaringer med
vannseng. Den mest kjente låta på denne
skiva er «Sjømannen og Vannsenga» Sunde anbefalte vannsenga på coveret, og
uttalte faktisk at den også var god å sove i.
På bruktmarkedet må du nok ut
med sånn ca 4-500 kroner for en pent eksemplar.
Akkurat nå ligger det faktisk flere plater til salg for (NM / VG+) ca kr
350,- på nettstedet Discogs. Så løp og
kjøp.
KLÅ (1974)
Om den forrige plata hadde solgt dårlig, så gikk det enda verre med denne. Her ble totalt salgstall ca 2.000 eks. Årsaken kan være at denne plata er litt annerledes, ettersom det er en ren intrumental utgivelse. Tror nok at fansen til Sunde ble litt skuffet. De forventet morsomme og slagferdige tekster, men her ble det servert herlig gitarspill med en og annen jazz-tone. Fra dette albumet er det nok «Valdres-marsjen» som har slått best an.
Jeg skrev et blogginnlegg om
dette albumet i fedruar/2017. Det kan du
lese her
PÅ SANGENS VINGER (1976)
Dette albumet husker jeg spesielt godt. Unge frk Nilssen bodde i kjellerleilighet og det var som regel der bygdas ungdommer samlet seg. Og det var spesielt to plater som ble spilt. Det var Smokies Greatest Hits og denne fra Øystein Sunde. Og favoritten var «Det Ække Lett Å Værra Kuul» Mens allsangen runget, så følte vi at det var kommet en liten bit av Club 7 til Velfjord. Det var vel noen i vår lille flokk som gikk rundt og brukte odet «esse» i slutten av hver eneste setning. Men som alt annet man blir smitta av, så gikk også dette lille tillegget til vår dialekt over etter noen måneder. Men da jeg hørte låta nå, så kjenner jeg at «esse» er der fortsatt. Var det på denne tida ordet «kuul» kom inn i språket vårt? På dette albumet er Sunde virkelig i toppform. Kanskje fordi han var nødt til å holde kjeft i forrige album, som var en ren instrumental. Lytt til «Kjepper i romjula». Det skal nesten ikke være mulig å finne på så mange vanvittige uttrykk. Dette er nok mitt favorittalbum. Noe plata mi bærer preg av. Og det var ikke bare jeg som like skiva. Den solgte i 25.000. Vil tro at det gjorde godt etter et par album som kun hadde solgt sånn passe. Og Sunde fikk med dette bekreftet hva folk ville ha. Jada, Sunde er en av verdens aller beste gitarspillere, men publikum ville ha de elleville tekstene hans i tillegg.
En liten funfact om denne
utgivelsen er at det var Ole Paus som ga Øystein ideen til tittelen. Den opprinnelige tittelen var «Sommer i
lynol». Vil tro at det var Sunde selv for hadde det forslaget.
HÆRTATA HØRT (1979)
Øystein Sunde er en artist med særpreg. Ingen spiller gitar som Sunde. Ingen skriver sånne tekster. Ingen er like rappkjefta. Og det er vel ganske sjelden at musikere har flytta fra hovedstaden. Men det gjorde altså Øystein Sunde. I 1976 flytta han tilbake til Odalen hvor han hadde bodd deler av barndommen. Det hadde gått litt trått for Sunde noen år, så det kan se ut som om det var lurt å komme bort fra hovedstaden. På denne skiva flagger Sunde virkelig hvor han bor. Se bare på albumets tittel. Vi får også høre Skarnesdialekta i låta «Odals-reggae». Jeg personlig syntes at dette albumet var svært morsomt ettersom jeg har mine røtter i Odalen.
En av de låtene som huskes best
fra dette albumet er «Byens Hi-Fi asyl».
Denne låta gir bl.a. en ganske god beskrivelse at hvordan vi som er hekta
på lyd har det i hverdagen. Det kommer stadig nye, bedre og dyrere anlegg. Og ofte er vi i den villfarelse at vi må ha
større anlegg for hvert år som går. Albumet «Hærtata Hørt» solgte
hele 65.000. Med reutgivelser er det
totale salget foreløpig ca 77.000. Et imponerende salgstall. Våren 1979 bodde jeg i Hurdal, og i det
miljøet jeg vanka ble det i en periode svært populært å kommunisere på
Odals-dialekta. Det dabbet av etter noen
uker eller kanskje det var måneder. Men
uttrykket «Hærtata Hørt» har siden blitt brukt av hele det norske folk.
BARKEBILLE BOOGIE (1981)
Musikeren, tekstforfatteren og artisten Øystein Sunde er intet mindre enn et fenomen. Han klarer det mesterstykket å få et eller flere spor fra hvert album til å bli allemannseie. Det mesterstykket er det få andre som klarer. På dette albumet husker vi flere låter, som f.eks: «Modællfly og radiostyrt», «Tyskleksa» og tittelsporet «Barkebille Boogie». Jeg husker første gang jeg så en barkebillefelle. Var ute og gikk i skogen i Hurdal da vi la merke til disse svarte rørene som hang overalt i skogen. Men takket være Øystein Sunde visste vi hva dette var. Ifølge Wikipedia skjedde det et masseutbrudd av barkebiller i Norden mellom 1976 – 1981.
Øystein Sunde gjorde hele Norge gjort oppmerksom på denne lille skapningen. Uten Sundes folkeopplysning hadde kanskje
ikke folk på Røst og Havøysund vært så oppmerksom på barkebillen.
Min favorittlåt fra dette
albumet er selvfølgelig Sundes norske versjon av «City of New Orleans» hvor
Steve Goodman hadde originalen. Sunde
hadde på syttitallet reist en del i Nord Norge, så han var nokvel kjent med
Twin Otteren, eller kråka som vi kalte det lille hvite og grønne flyet som
fraktet passasjerer til og fra kortbanenettet her på Helgeland .
Jeg har selv hatt noen uforglemmelige flyturer med disse flyene hvor det
var plass til ca 20 passasjerer. Vi satt
rimelig tett og intimt kan man si, og det var ingen flyvert eller - vertinne om
bord som kunne trøste om flyskrekken ble for ille. Nei, her måtta vi klare oss selv. Det var heller ingen trykk-kabin, så det var
litt trøbbel med ørene både under og etter turen. Jeg blir nesten litt
nostalgisk av å se bilde av «kråka» som
pryder singelen «Liten og Grønn».
I HUSBUKKENS TEGN (1984)
Fra barkebiller til husbukk. Det er egentlig ganske typisk Øystein Sunde. Ofte skriver han om de små tingene vi omgir oss med. Og takket være Sunde så oppdager vi ting vi ellers garantert ville gått glipp av. Han beskriver situasjoner som vi alle har opplevd og erfart. Men det er først når Sunde setter ord på det at det går opp for oss. Ja, akkurat sånn var det. Mange kunne nok ønsket seg Sundes ordforråd og evne til å beskrive de små ting i tilværelsen. Og alle hans presise beskrivelser er krydret med Sundes lune humor. Hvem andre kaller platestudioet sitt for «Gamperæva Studio»?
Jeg må også nevne det
stjernelaget av musikere som bidrar på mange av Sundes album. F.eks kan vi på dette albumet få bidrag fra:
Musikere:
Bass: Terje Methi, Pål Reinertsen
Trommer: Per Hillestad, Thor Andreassen
Tangenter: Helge Iberg, Lasse Hafreager, Pete Knutsen
Gitarer: Jonas Fjeld, Pete Knutsen, Øystein Sunde
Kor: Hege Schøyen, Kari Gjærum, Shari Gerber Nilsen
Ompaphon m/tenningsbank: Einar Hagerup
Bass: Terje Methi, Pål Reinertsen
Trommer: Per Hillestad, Thor Andreassen
Tangenter: Helge Iberg, Lasse Hafreager, Pete Knutsen
Gitarer: Jonas Fjeld, Pete Knutsen, Øystein Sunde
Kor: Hege Schøyen, Kari Gjærum, Shari Gerber Nilsen
Ompaphon m/tenningsbank: Einar Hagerup
Som et eksempel på Sundes vanvittige humor velger jeg her å gjengi teksten på låta «Syk ‘84»
Teksten er hentet fra nettstedet musicmatch.com. Der kan du finne de aller fleste av Sundes tekster
SYK ‘84
*=Synges til melodien av omtrent
samme navn
Ø=Øystein Sunde /H=Hege Schøyen
* Legg deg inn på Aker og la
blindtarmen gå!
Ø: Sesong-tilbud! Gjør
minusdager til plussdager
på Gjøvik sykehus. 14 dager med
utlagt tarm,
alle rettigheter!
* Blindtarmen gå, blindtarmen
gå!
Vi trenger flere kropper vi kan
øve oss på.
H: Dagens operasjon:
STERILISERING! Vi gir
Dem full opreisning
Flinke og hjelpsomme pleiersker
til Deres disposisjon!
* Sprett opp, la tarmen gå, gå,
gå!
Ø: Og la det gå sopp i det! Bli
med på akupunktur
i skog og mark med kart og kompress!
* Ta et sting og la det vandre.
H: Et røntgenbilde - et minne
for livet!
Mange festlige rammer å velge
mellom.
Ø: Ut i det blå med
anestesi-avdelingen. To dager
i full narkose og valgfri
amputasjon!
* Milde Rhesus du som sagde.
H: Og i tavernaen vil Gudbrandsdals-gynekologen
servere keisersnitter - 17, 50
for tvillinger!
* Mitt vann, mitt vann, mitt
fostervann!
H: Hold fram som du revner!
* Nei, nei gutt!
Dette må bli slutt!
Ikke legg deg inn på Aker
uten lim og lappesaker!
Ø: Slå et slag for sykehusene,
bli smittebærer du også!
* Mot i brystet, kutt i panna,
stopp i alle tarmer.
Ø: Betal for to klystér, få ett
gratis!
H: Og til desserts kan vi
anbefale Mandelfjernepudding,
og Adamsepler i krem
Hvis dine ører henger ned, kan vi hjelpe deg
litt med det.
Ø: Svane-apoteket har
selvbetjening hver dag fra 8 til 16.
Knall-lave priser! Legsprit med
jordbærsmak: 2, 96!
* Gøy på kanne, gøy på kanne,
sånt no' ha'kke vi i by'n.
H: Dagens tilbud: Nyrer som har
ligget bittelitte
grann over datostemplingen.
* Og hvis rompa di er stor, kan
vi bruke'n som operasjonsbord!
Ø: Har du vært i Etiopia?
H: Nei!
Ø: Nei, ... har du eti opium?
Meld deg inn i foreningen for et
fritt og selvstendig Antibiotika!
*
There's no business like drug business like no business I know,
Legg deg inn på Aker og la
blindtarmen gå, blindtarmen gå til:
Ø: Oslo Medisinaldepot,
H: Ruselokkveien 14,
Ø: Slottsparken
* Oslo 2
På dette albumet er det låtene
«Bleieskiftarbeider» og «Påsketur» som har gjrt størst suksess. Også på dette albumet dukket det opp et
uttrykk som lever i beste velgående nesten
35år etter at Øystein Sunde sa «Mårn du»
OVERBULJONTERNINGPAKKMESTERASSISTENT (1986)
Er dette det norske albumet med
det ene ordet i tittelen som har flest bokstaver?
Jeg vet ikke hvorfor, men dette
er faktisk det eneste av Sundes utgivelser jeg ikke har kjøp da skiva var ny.
Jeg må kanskje skylde på at jeg kjøpte min første cd-spiller i 1986, og i en
periode kjøpte jeg da helst jazz og
klassisk. Det var først i 2004, da jeg
for alvor tok opp igjen hobbyen min med å samle vinylplater at jeg kjøpte denne på
LP. Denne er nok den billigste av Sundes vinylplater på bruktmarkedet. Du kan være heldig å finne et pent eksemplar til
en femtilapp. Men fornuftig pris etter
min mening bør være det dobbelte, - minst.
Men uansett, - selv om jeg ikke
hadde plata i mitt hus, så er flere av sangene kjente. Vi
kjenner alle til «Kaptein Snutebil», «Da er rådyra gode» og vi vet alle hva
låta «Gåsemor» handler om. Ja, og så har
vi selvfølgelig hørt om «»Den aller største noen noensinne hadde sett»
KJEKT Å HA (1989)
På tampen av åttitallet så kom albumet som toppet det meste. Det kunne vise et svimlende salgstall på 120.000 solgte album. Og uttrykket «Kjekt å ha» ble allemannseie. I dag er uttrykket i bruk i alle landsdeler og i alle samfunnslag.
For min egen del så kjenner jeg
jo at jeg blir truffet av enkelte strofer i teksten. Jeg har samlet på plater i hele mitt voksne
liv. Det er sjelden lett å begrense en samling.
Vi samlere har for lengst krysset grensen mellom lidenskap og
galskap. Men som jeg har nevnt
tidligere; - Det finnes ingen lidenskap uten galskap, og det finnes heller inge
galskap uten lidenskap. Så det så!
Jeg husker da min gamle mormor
nærmet seg sin 100-års dag. Hva gir man
til ei dame som har levd i 100år? Da en
av medlemmene i familien spurte henne, så hadde hun svaret kvart. Hun ville ha kassetten «Kjekt å ha». Det beviser at Sunde når fram til alle
aldersgrupper.
Sunde har selv forklart at det
er hans far som har inspirert han til å skrive teksten. Faren kastet sjelden
noe som helst. Han kunne jo få bruk for
det. Vi kjenner alle noen sånne, gjør vi
ikke?
I tillegg til tittelmelodien har
låta «Skal det være no’ mer før vi
stenger» blitt allemannseie. Og når Sunde
synger låta «Campingvogna», - ja, da ser vi nøyaktig for oss hva som skjer. En fantastisk selvforklarende låt.
Dette albumet ble spilt inn i
Nashville, med god hjelp av Jonas Fjeld og et knippe proffesjonelle amerikanske
bluegrassmusikere.
1986 var et strålende år for
Øystein Sunde. I tillegg til eventyrlige
salgstall, så fikk han både Spelemannsprisen i åpen klasse og ble årets spelemann.
DU MÅ’KKE KOMME HER OG KOMME HER (1994)
Etter suksessen med «Kjekt å ha» så skulle det gå noen år før nest album kom i butikkene. Men Sunde lå ikke på latsia, - Nei, - langt ifra. I tillegg til revyer, plateutgivelser og konserter med Gitarkameratene, så lanserte han sitt eget plateselskap «Spinner Records».
Etter at plateselskapet var
lansert, hadde Sunde behov for å få til et samarbeide med andre artister. Etter tips, så kom det i stand et samarbeide
med Hellbillies. Bandet fra Hallingdal
bidrar også på dette albumet.
Igjen får vi et album som
inneholder låter som skulle bli landeplager, pga uttrykk som finnes naturlig i
vårt språk den dag i dag.
«Regning med gaffel», «En smule, ikke et helt brød» og «Frk.
Bibelstripp».
Jeg husker godt at det ble en
del diskusjoner rundt teksten til «Frk Bibelstripp». Teksten var et spark til damer i artist-yrket
som utga seg for være kristne, samtidig som de gikk veldig utfordrende kledd;
som om det var viktigere for dem at spesielt det mannlige publikum vil legge
mer merke til måten damene kledde seg på, enn det kristne budskap. Mange mente at denne teksten var direkte
adressert til Torhild Sivertsen. Sunde
selv var visstnok kritisk til å gi ut denne låta på plate. Kanskje det var etter at Karsten Isachsen
syntes den var morsom at han endelig bestemte seg for å gi plass til sangen på
dette albumet. Ja, Isachsen sa vel sågar
at han syntes det var noe av det beste Sunde har skrevet.
Totalsalg på dette albumet pr
2015 var 135.000.
Til tross for relativt høye
salgstall så oppnås det ganske høye priser på vinylutgaven, som kom i kun 1.000
eks.. I det siste har jeg sett at prisen har vært kr 1.000 – 1.500. Kanskje årsaken er at vi i 1994 stort sett kjøpte
cd, og at det var gammeldags å spille LP-plater.
NÅ ER BEGERET NÅDD (1999)
Når man ser alt hva Sunde jobba med i åra rudt årtusenskiftet, så er det nesten utrolig at han rakk å gi ut et album. Men innimellom visebøker, revyer, turneer og jobben som direktør i eget plateselskap så klarer Sunde å få en og annen tekst ned på papiret.
Personlig har jeg en av min
favoritter fra Sundes katalog nettopp på dette albumet, nemlig den fornøyelig
visa
«Datterdattera».
«Datterdattera».
For det var datterdattera til Seterseter
som fikk beri-beri nedi
Baden-Baden
av ei kakadue som var koko,
nå har 'a bare en gammal jojo
og en billigbil som går på
tvillinghjul
hu mista skjeen-skjeen midt i
Herenveen,
spilte gongong i CC Cowboys
og hadde to nummer for store
sko!
Så reiste datterdattera til Bali
å der traff 'a Boutros
Boutros-Ghali,
de dansa can-can og tygde
hubba-bubba
det ble haba-haba, det ble
juba-juba!
Helt til Boutros Boutros-Ghali
så ut som
et bilde av Salvador Dali,
de sykla 2 og 2 på hver sin
tandem men da
datt datterdattera ta!!
De stanga butt i butt med Putti
Plutti Pott
for Boutros Boutros var en ekte
hottentott,
og så sa datterdattera til
Seterseter
slike puppelupper løper gutter
etter...
Vi har purken etter oss, ropte
Boutros Boutros
Ja da går vi og setter oss,
Boutros,
eller så tar de og putter oss
rett inn på første fly hjem,
ropte dattera da,
men ikke pokker om de kom seg
hjem, de kom til bogota!
og hvis ikke Boutros Boutros
hadde fridd til datterdattera da
så hadde ikke datterdattera hatt
det verken bedre eller verre
enn hun hadde det idag
Nei...
Hvis ikke Boutros Boutros hadde
fridd til datterdattera da
så hadde ikke datterdattera hatt
det verken bedre eller verre
enn hun hadde det idag!
SÅNN!
Fra: https://www.letssingit.com/%C3%B8ystein-sunde-lyrics-datterdattera-z8855l6
LetsSingIt - The Internet Lyrics Database
LetsSingIt - The Internet Lyrics Database
Her skal du jaggu holde tunga
rett i munnen, eller tunga i rette munnen som Sunde (kanskje) ville sagt.
Ellers inneholder dette albumet
en sang et kjent problem. Ja, jeg tenker
på «Sokka mine». Som beinamputert trenger jeg bare en sokk, og
slipper derfor unna dette store hverdagsproblemet. Noen fordeler skal man ha.
Albumet ble spilt inn i Fagerborg Studio mellom
1997 og 1999, og i Masterlink Studios i Nashville, april 1998. Produsent var Sunde selv.
Om ikke jeg tar feil, så ble
ikke dette albumet utgitt på vinyl før i 2017.
Totalt salgstall var 55.000.
SÅNN ER’E BARE ( 2005)
MasterLink Studio i Nashville,
1997 - 2005. Så man kan si at i forhold til tidligere innspillinger hvor
man gjorde innspillingen unna på dager
eller uker, så tok dette albumet litt lengre tid.
Men så er dette albumet litt
annerledes enn tidligere utgitte plater.
Joda, vi får de vanlig Sunde-uttrykkene, som f.eks «Hest er best som
pålegg», «sånn er’e bare» og «slaff i leffa»
Vi får også den uforglemmelige
sangen om den «ubetydelige» fuglen «Boltitten».
Og det er ingen tullefugl. Neida,
det er en lofugl. Et annet navn er
fjello.
Vi ser også en annen side av
Sunde på dette albumet gjennom teksten «Ute var det sol». Alle som har mistet noen kjenner seg igjen i
Sundes tekst. Dette at din egen
tilværelse er kaotisk, men verden utenfor ikke synes å ha merket noen ting.
Dette er en nydelig tekst om tapet av, og minner om en far.
I årene etter årtusenskiftet
fortsatte Sundes suksess med revyer og turne.
Han samarbeidet med andre artister som f.eks. Halvdan Sivertsen, både i
og utenfor Gitarkameratene.
Han satte opp et show med samme
tittel som dette albumet. Showet ble en
kjempesuksess med hele 340 forestillinger over hele landet.
Jeg er langt på vei enig med
artisten om at vår tid med stadige kontroller fra absolutt alle hold, så er
Sundes «Aftenbønn» absolutt på sin plass.
MEGET I SLØYD (2008)
Denne plata ble, som vanlig,
innspilt i Fagerborg Studio, Oslo 2006 – 2008.
Man blir litt forvirret av at tittelen på
forrige album «Sånn er’e bare» også er tittelen på dette albumets første låt.
Sunde hadde lenge gått med en
drøm. Han startet sin karriere med
bandet «Christiania Fusel & Blaagress».
Det hadde nå gått 40 år, men Sundes hjerte var lå bluegrass nært. Derfor trommet han sammen et rent
bluegrassband. Så vidt jeg vet så har de
spilt samen til dags dato. Jeg hadde
gleden å se og høre Sunde + Meget i Sløyd her i Brønnøysund i september 2017.
For en energi og spilleglede. Og
for et tempo. Jeg begriper ikke at
Øystein klarer å få tunga til å slå mens han gir oss alle disse rappkjeftede
tekstene vi etter hvert kjenner så godt.
Om du skulle få muligheten til å
oppleve Sunde og Meget i Sløyd på en scene nær deg, og løp og kjøp
billetter. Du vil ikke angre.
Musikere til dette
albumet var:
"Knerten" Kamfjord - bass
Terje Kinn - banjo, kor
Øystein Fosshagen - fele og litt mandolin
Stein Bull-Hansen - mandolin og gitar
Knut Hem - dobro og litt trommer
Øystein Sunde - ak. gitar og el. Gitar
"Knerten" Kamfjord - bass
Terje Kinn - banjo, kor
Øystein Fosshagen - fele og litt mandolin
Stein Bull-Hansen - mandolin og gitar
Knut Hem - dobro og litt trommer
Øystein Sunde - ak. gitar og el. Gitar
Disse er både da og senere blitt
kalt for «Meget i sløyd», og har stort sett vart Sundes backingband siden.
Ekstrahjelp på sløydsalen på
denne innspillingen var:
Stian Carstensen - trekkspill
Bjørn Holm - kor og bass på "Han hadde båt"
Stian Carstensen - trekkspill
Bjørn Holm - kor og bass på "Han hadde båt"
BESTEFAR (2016)
Dette albumet skrev jeg et blogginnlegg om da jeg kjøpte LP’en i november/
Du kan lese innlegget mitt her.
På denne skiva får vi både
bossanova, rock og bluegrass.
Forut for denne plata sies det
at Sunde prøvde ut en del tekster på publikum.
Jeg har vært til stede på et par av de konsertene hvor dette har
forgått. Begge i Mosjøen. Der hadde han en avdeling han kalte «Ymse». Den ene konserten var med Sunde alene, mens han i den andre
hadde med seg Ingrid Bjørnov. Jeg husker
spesielt da jeg hørte teksten til låta «Dødsbo» for første gang. Jeg hadde da vært gjennom noe lignende på
privaten, og takket være Sunde kunne jeg se det komiske i hele situasjonen.
Når man ser Sunde som nå har
fyllt 70år, så slår deg meg at syttiåringene må da være yngre nå for tida. Da jeg var ung var jo førtiåringene
gamle, og syttiåringene eldgamle. Men det betyr bare at vi
sannsynligvis kan se og høre mye mer til og fra musikeren, showmannen og bestefaren Øystein
Sunde i årene som kommer.
SANGER SOM IKKE RAKK TOGET (2018)
Alle samlebokser med respekt for
seg selv pleier å inneholde et bonusalbum fyllt opp med sanger som ikke
tidligere er utgitt. Selvfølgelig finnes
det en slik LP i denne boksen.
LP’’en inneholder låter som vi
som har opplevd Sunde «i levende live» på en scene har hørt en gang, … eler
fjorten.
Her får vi disse låtene:
Side 1:
«Badinerie»/«Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint» (Johann
Sebastian Bach – n.t. Øystein Sunde/Øystein Sunde)
Opptak fra 70-års
jubileumsforestilling, Oslo Spectrum, 1.april 2017
«Johnny B Goode på sjukehjem»(Johnny B. Goode av Chuck Berry) Første versjon. Fikk ikke være med på «Bestefar» -toget.
«Hawaiisk krigssang»(«Hawaiian War
Chant» av Noble-Freed-Leleiohoku) Christiania Fusel &
Blaagress i opptak fra 1968.
«Flyver'n» (instrumental)(Øystein
Sunde) Instrumenta som ikke rakk «Sånn
er’e bare» utgivelsen
«Ferietips»(Øystein Sunde) Dette er B-siden av
«Valdresmarsj», lagt ved som ensidig singel i «Øystein Sundes Beste» 1978.
«Ambassanova»(Øystein Sunde) Spillt inn for 2.utgave av «Sundes
40 Beste», 1990.
«Tordivelen og flua»(Trad. arr.
Øystein Sunde og Meget i Sløyd) Innspilt i 2014. Rak ikke «Bestefar»-toget i 2016.
«Kjøreturen»(Thorbjørn
Egner-Christian Hartmann)
Sunget inn på bestefar Olaf
Sundes Tandberg 2 båndopptager, på Kongsvinger 1956.
«Super-SS-Rally-GT-Hardtop-Sprint-Coupé»(Øystein Sunde – svensk tekst: Åke Strömmer)
Svensk versjon 1973.
Side
2:
«Gammal Amazon»(Øystein Sunde)Nyinnspilling til 2.utgave av ”Sundes
40 Beste»
«Pengegaloppen»(Vidar Sandbeck)Velvilling lånt ut fra Vidar
Sandbeck-prosjektet «Gull i fra grønne skoger» fra 2003.
«FBI»Peter Gormley) B-side på «Snøfreser’n» og
bonusspor på «Sundes 40 Beste». Sjekk musikere på denne låta: Johnny
Sareussen, bass, Knut
Hem, trommer, Terje
Rypdal, elgitar, Svein
Finjarn, elgitar, Freddy Lindquist, elgitar, Øystein Sunde, elgitar
«Bobilen» foran» (Øystein Sunde) Skrevet til forestillingen «Øystein
Sunde og vel så det» i 2002. Rakk ikke
«Sånn er’e bare» i 2005.
«Julekalenderen» (Øystein Sunde) Digitalsingle, sluppet før jul
2014. Fikk ikke være med på «Bestfar»
Bonusspor:
«Johnny B Goode på sjukehjem» Aller siste sang fra Oslo
Spectrum 1.april 2017. Alle på scenen, kort lunte. Førstemann ferdig. Tre, firr, rølp, rølp,
rølp.
Og takk for i kveld.
Og takk for i kveld.
Ja, nå sier jeg også takk for i
kveld, og takk til Øystein Sunde for all latter og musikk, - hittil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar