Kino var den ultimate underholdning. Eller for å si det på en annen måte. Det var den eneste underholdningen vi hadde. I dag er det nok vanskelig. å se for seg at bortimot hundre unger skulle sitte musestille et par timer både på 17. mai og juletrefest hvor film var det vi så fram til.
Selv var jeg så heldig å få kinoen
inn med morsmelka ettersom både mamma og pappa jobba på kinoen.
Mamma solgte billetter, og pappa hadde tittelen kinomaskinist. Dette
var en jobb de begge hadde i ca 20 år, fra tidlig på sekstitallet
til midten av åttitallet. Om jeg husker riktig ble det slutt
01.01.1986. I starten var det faktisk to kinomakinister. Men Brønnøy Kommune fant ut at her var det penger å spare, så derfor ble pappa alene om denne jobben.
I tillegg til billettør og kinomaskinist, fantes det
også en kontrollør. Så her var det altså ikke snakk om. å lure
seg inn på voksenfilm før man var 16 år. Jeg husker godt min
16-årsdag falt på en mandag. På søndag var det voksenfilm, og
jeg hadde selvfølgelig veldig lyst til å se denne. Men NEI. Her
skulle det virkelig statueres et eksempel. Jeg prøvde meg på at
andre fikk komme inn om en av foreldrene gikk sammen med dem. Men
NEI og atter NEI.
Men jeg tror nok mine foreldre møtte
verdenshistoriens sureste 15-åring da de kom hjem etter endt
forestilling . Snaut en halvtime før odelsjenta fylte 16.
I pausene ble det spilt plater. Det var min fars private samling som ble benyttet. Han hadde noe sånt som 4 singler oppå kinoloftet. De mest populåre var Sven Ingvar og Bob Luman (Denne finner du lenger ned på siden)
En film besto som regel av fem spoler. En spole, eller akt som vi kalte det, varte i 25 minutter. I pausen bar det ut i garderoben for å røyke. I de dager var det slik at de aller fleste røyka, og det var selvfølgelig lov til å røyke inne. De tøffeste gutta røykte South State, men jentene gjerne røyka Long Fellow, Savoy eller Cooly. «Gutta fra saga» hadde rulletobakk i ene baklomma. I den andre var lommeboka. Jeg mener å huske at det var røykeforbud inne i selve kinosalen (storsalen), men det ble nok tatt en blås på de bakerste rekkene en gang i blant. Særlig på de forestillingene hvor det var få i salen.
Antall kinogjengere kunne være
variabelt. Men de faste gjengene møtte alltid. Stømgjengen fylte
en rad. Gjengen fra Tosen fylte også en rad. Det samme gjorde
ungdommene fra Øverbygda.
Men av og til sviktet publikum. En
regel sa at det måtte være 5 betalende publikummere for å kjøre
filmen. Og det hendte faktisk mer enn en gang at både kontrollør
og billettør betalte billett for å få forestillingen unnagjort.
Gimle var et stort og kaldt hus. Oljefyring kom først utpå syttitallet. Mange husker sikkert den svære vedovnen som sto i storsalen. Det gjaldt å finne en plass sånn passe lagt fra denne ovnen, for satt man for nærme så kunne skinka bli svidd, men om man derimot satt litt langt unna så kunne man få frostskader.
«Kinoloftet» var kinomaskinistens
hule. Jeg tror ikke dagens HMS regler hadde godkjent dette
arbeidsrommet. Selve filmene var ganske brannfarlige. Brannsikring
var lik null. Litt bedre ble det da rommet ble kledd med gipsplater.
Disse var ubehandlet, og støvplagen var følgelig stor.
Selve filmfremviseren var svær. Her
måtte man møte i god tid for å brenne kullstifter. Dette måtte
til for å få nok lys til å vise filmen.
Dette er nok samme typen maskin som den som fantes på kinoloftet på Gimle. Den veide nok et par hundre kilo, og varmeutvikligen kunne være uutholdelig. Legg merke til de to spakene i bakkant på kassa. Med disse ble avstanden mellom kullstiftene regulert.
Det ble svært varmt oppe
på dette lille kinoloftet. For å hjelpe på dette fjernet pappa
glassruta i det lille vinduet hvor han viste filmen. Det hendte ofte
at han stakk hodet ut gjennom dette bittelille vinduet, enten for å
dempe uro i salen, - eller kanskje som oftest – for å få god
oversikt over om hans døtre oppførte seg skikkelig etter at mørket
hadde senket seg over kinosalen.
Støvplagen gjorde at maskinisten hadde
stadige nyseanfall oppe på kinorommet. Disse nyseanfallene kunne
gjøre utslag på Richters skala, og kunne gjøre den bedrøveligste
film om til komedie.
Illustrt bilde, Hentet fra nettet. |
I starten hadde filmen et smalere
format. Bildet var firkantet, og lerretet likeså.
På siste halvdel av sekstitallet kom
det filmer i cinemascope. Dette var et bredere bilde. Vi kan sammenligne dette med overgangen som skjedde på Tv-fronten for noen år siden da vi gikk fra 4:3 til 16:9.
Men Gimle
hadde verken bredt lerret eller nødvendig utstyr til å vise dette
nye formatet. Så dette førte til at filmene ble vist i gammalt
format. Bildene ble trykket sammen. Resultatet ble at cowboyene ble
svært lange i fjeset. Ja, både de på lerretet og i salen. Det er
helt utrolig at folk godtok å betale for å se på disse filmene.
Men etterhvert kom det nytt lerret, og
en ny linse som kunne vise korrekt format.
Men dette lerretet fikk skikkelig
juling. Til tross for at det ble heist opp, og hadde sceneteppet
foran, så smalt det en eller annen fotball oppi lerretet. Så foran
hver forestilling måtte det gås over med bred brun tape for å
lappe de revner som hadde kommet i løpet av gymtimene.
Når jeg sa at jeg ikke slapp inn på
16 års film før jeg var gammel nok, så var dette helt sant. Men
jeg hadde fått glimt av en og annen voksenfilm før det var helt
lovlig. Pappa måtte jo alltid prøvekjøre filmer. Et kinolerret
består jo av hvit vinyl med mange små hvite hull. Dette gjør at
filmen også vistes på panelveggen bakerst på scenen. Så jeg
lurte meg av og til oppå scenen og satt og kikka. Jeg har altså
opplevd «Cinemo Paradiso» i virkeligheten.
Samtidig med det nye formatet ble det
også mere jobb for maskinisten. Tidligere ble det kjørt fem spoler
a ca 25 min på en film med normal lengde. Nå kom nytt utstyr.
Kinoen fikk to nye spoler a ca 50 min. Problemet var bare at filmene
fremdeles kom i spoler på 25 minutter. Så derfor ble det dobbelt
så mye spoling, -og skjøting i tillegg.
Og Gimle hadde ingen elektrisk
spolemaskin. Alt ble håndspolet. På en gammel spolemaskin med
sveiv. Om ikke jeg husker feil så var en vanlig spillefilm ca 2,5
km. Så det er ikke få km film faren min har sveivd gjennom.
Filmpakkene veide fra ca 20 kg og
oppover. Disse skulle hentes på Ekspedisjonen på kaia i
Hommelstø, og leveres samme sted dagen etter forestilling. Og
fremkomstmiddelet – Jo det var sykkel og spark, avhengig av årstid
og føreforhold.
Hvilke
filmer var populære hos velfjordingene? Western- og Elvis-filmer
slo alltid godt an. Sekstitallets norske komedier likeså. Husker
godt Operasjon Løvsprett og Operasjon Sjøsprøyt.
Den
filmen som satte tidenes rekord på Gimle var selvfølgelig Flåklypa.
Den hadde premiere i 1975. Det gikk vel noen måneder før den kom
til Gimle. Men jeg husker at vi brukte alle stolene som var
tilgjengelig, Det ble kjørt flere forestillinger.
Da
jeg rydda i pappas papirer kom jeg over noen kinolister fra
åttitallet: Her er spilledato for en del kjente filmer.
20.11.83
Kun for dine øyne
04.12.83
Reisen til Julestjernen
04.12.83
Bulldozeren bruker Stålneven
11.12.83
Snurre Sprett Show
01.04.84
Fame
15.01.84
Måneraketten
29.01.84
Robin Hood
05.02.84
Vil du se min smukke navle
12.02.84
Hjelp vi flyr igjen
18.03.84
Brubaker, alene mot alle.
26.04.84
48 timer.
16.12.84
Men Olsenbanden var ikke død
01.12.85
Orions Belte
Jeg
fant også en oversikt over antall betalende i en periode i 1976.
05.09.76. 7
barn. 19 voksne
10.10.76.
20 voksne
24.10.76
18 barn 22 voksne
05.12.76
17 barn. 16 voksne
12.12.76 4 barn. 16 voksne
Men
lyden i kinosalen på Gimle var et stort problemø. Særlig på de
norske filmene. Det var nesten ikke mulig å høre hva som ble sagt.
Desverre
gikk det også ut over musikken som ble spilt før filmen, under
lysbildereklamen for lokale firmaer og i alle pauser. Det var bare
en håndfull plater på kinoloftet.
Det
var særlig disse platene som snurra rundt.
The
Blue Diamonds: Ramona / All of me,
Sven
Ingvars: Fröken Fräken / Min Gitarr.
Bob
Luman: Let's think about living / You've got everything,
Lolita:
Seeman / La Luna.
Jan & Kjeld: Buona Sera / He's got the whole world
Noen av låtene er spredt rundt i dette blogginnlegget.
Kunngjøring
av filmene skjedde via annonser i Brønnøysunds
Avis og ved at pappa satte opp kinoplakat
og ca 6-7 bilder fra fimen på Herredshusveggen i Hommelstø
Men i en periode så forsvant det en og annen plakat, og bilde
likeså. Ungdommen fikk skylda. Det var selvfølgelig de som hadde
tatt med seg plakater og bilder for å dekorere pikerommet eller
gutterommet. Det ble også rettet en mistanke mot
«Herredshuskjelleren» som var datidens samlingssted. Men all
mistanke var uberettiget. Det var faktisk bygdas prest som ikke
ville at hans sognebarn skulle «ledes uti fristelse». Diskusjonen
varte og rakk over flere uker. Problemet ble ikke løst før kinoen
fikk sin egen låsbare kasse med glass hvor kinoens materiell kunne
henge i fred.
Kinostolene.
- Ja, de var et tungt kapittel. I starten var det noen tunge
rødmalte beist av treverk. Tre og tre stoler var montert sammen.
Hver stol hadde klappsete. De var håpløse å bære uten å klemme
fingrene. Når kinoen var over skulle salen klargjøres til gymsal.
Stolene måtte da bæres oppå scenen. Etter hvert fikk vi
rørstoler som kunne stables før bæring. Det var litt bedre. Men
du verden så tunge også de var.
Utover
syttitallet sank publikumstallet. Fjernsynet hadde nok litt av
skylda. Men nå skal det sies at Nrk serverte ikke så sltfor gode
ungdomsprogrammer. Og de viste kun film på mandag.
Selve
fienden kom på åttitallet, - videoen. VHS-kassettene !!!! Nå kunne folk leie sin egen
film hjem i stua. Da ble det slutt med kinoen på Gimle.
Men
heldigvis har denne kinoen gitt oss mange gode minner. Om noen av dere har minner dere vil del, send meg en melding på Facebook, så legger jeg dem til i dette bloggavsnittet.
Jeg tror jeg har sett to filmer på Gimle, selv om det kan være minnet som spiller meg et puss, for jeg var ganske liten. Jeg mener å ha sett Røverne i Kardemomme By og jeg er helt sikker på at jeg har sett Pippi på de sju hav på Gimle. Når dette var vet jeg ikke, men jeg har svake minner knyttet til det hele. Jeg er født i 83, så det kan jo hende det var i 86, om det da ikke ble sendt en og annen barnefilm mot slutten av 80-tallet. Jeg har også mange minner knyttet til "maskinist-rommet", for der hendte det at jeg og søsteren min oppholdt seg mens pappa og de andre voksne karene hadde fotballtrening. Jeg husker best det å se ut av det lille vinduet (men at det var skummelt for den fotballen spratt virkelig rundt og overalt), og at vi lekte med et magnetbrett, tror det var en bane også var de runde brikkene spillere, noe å planlegge strategi på, regner jeg med at det var.
SvarSlettTakk for god lesning. Bygdekino er fantastisk :-D
Hupp! Dette er råbra! Jeg har ikke vært på Gimle, men jeg har vært på Forum og Eldorado i Bergen, kinoer dere ikke har hørt om. Yepp. Veldig bra,thanks. Eg må skretsje ballene mine . Thank you.
SvarSlett