SOM DU SER MEG.

Regi: Dag Johan Haugerud

Skuespillere:

Ane Dahl Torp, Henriette Steenstrup, Laila Goody, Anne Marit Jacobsen, Trine Wiggen, Andrine Sæther m.fl.

Fra Platekompaniet:

Lekent og usentimentalt norsk drama med blant andre Ane Dahl Torp, Henriette Steenstrup, Laila Goody, Andrine Sæther, Andrea Bræin Hovig og Anne Marit Jacobsen på rollelista.

En sykepleier havner i en arbeidskonflikt fordi hun slår om til engelsk når hun blir usikker. En oversetter setter sin integritet på spill i det hun overtales til å oversette en bok hun ikke kan stå inne for. En eldre dame og hennes datter føler seg ydmyket i det de blir tilbudt en milliongave fra en slektning.

Som Du Ser Meg er en varm og nyansert film om mennesker som alle vil godt, men ender opp med å såre hverandre. En film om hvordan mennesker som handler ut fra integritet og følelser oppfattes som vanskelige i et samfunn der idealet er at man skal oppføre seg rasjonelt. En leken tragikomedie om hvordan det som fortoner seg som en bagatell for én person, kan føles som en bunnløs katastrofe for en annen.

Min kommentar:

Dette likte jeg. En hel film om kommunikasjon. Jeg har forståelse for at filmen har blitt markedsført som en damefilm. Men, du verden, - enkelte menn ville hatt stort utbytte av denne.

Her får vi gang på gang bevist at kommunikasjon ikke bare er ord. Man må ha både avsender og mottaker om kommunikasjonen skal være god. Her får vi innblikk i flere forskjellige situasjoner hvor ting kunne gått så meget bedre om man hadde lyttet mere enn snakket. Vi får også et innblikk i forskjellene på kvinner og menns forskjellige måter å snakke sammen på. Jeg blir mektig provosert over den ene kvinnens underlegenhet i forhold til kommunikasjonen på hjemmebane. Vi får forklaring på hvorfor denne damen snakker engelsk i stressa situasjoner.

Den ene karakteren sier «Man blir invadert av tomt prat». Vedkommende har jo helt rett. Men det er ofte vanskelig å nå fram. Jeg blir så provosert. Hvorfor skal det være umulig å kommunisere med enkelte typer mennesker. Huff, nå sitter jeg her og generaliserer, men det er det som er så genialt med denne filmen. Du vil igjenkjenne alle karakterene, selv om de er vidt forskjellig.

Underveis så vil du oppdage at selv om en person gjør sitt ytterste for å lytte, så er feiltolkning en årsak til at resultatet kan bli karastrofalt.

Jeg kommer aldri til å glemme denne filmen. Om du er interessert i mellommenneskelig samspill på alle plan, så er dette en film for deg. Likeså om du har slitt deg gjennom diverse teorier i knusktørre bøker om organisasjonsteori og ledelse. Denne filmen burde vært pensum.

Men om du er ute etter lettvint underholdning, i form av romantisk komedie eller action, så blir nok ikke dette din favorittfilm.

Mor- og datterkarakterene som blir spilt av Anne Marit Jacobsen og Henriette Steenstrup er ubetalelige i sine tolkninger. Disse to må du bare bli glad i.

Vi får også en leksjon i menneskets stolthet. Et problem kan snakkes både opp og ned, bagatelliseres eller overdrives.

Filmen tar opp alvorlige temaer av forskjellig art. Vi får servert hverdagsproblemer og katastrofer på kjente arenaer som jobb, sosiale sammenkomster, vennekretser og familie.

Som dere forstår så har jeg mange ord på lager som beskriver denne filmen og min opplevelse av den. Men jeg gir meg nå. Tror at om dere fremdeles henger med, så har jeg nådd målgruppen.

God fornøyelse :-)

 Terningkast: 5,5

Du finner en smakebit fra filmen her:
 http://www.youtube.com/watch?v=Ow-DUu_ps1s