Fra cdon.no:
"Godt nok for de svina" sa
pappa alltid når noe var bra nok." Det reddet Anita Krohn
Traaseth fra å bli perfeksjonist og "flink pike". Denne
boken handler om hvordan hun, en helt vanlig norsk jente uten
ekstraordinære ambisjoner, ble leder. Den handler om å gripe
mulighetene, vise hvem man er og tørre å stole på at man er god
nok. Den handler om å lede andre, men ikke minst om å lede seg
selv. Anita Krohn Traaseth er lederen bak bloggen Tinteguri. I denne
boken skriver hun personlig og humoristisk om veien til lederjobben,
om å våge å være synlig, både i møterommet og det offentlige
rom, som de sårbare og feilbarlige menneskene vi er. Den handler om
å ta utfordringer og å omfavne arbeidslivet og alle gleder,
utfordringer og muligheter til personlig vekst det gir.
Min kommentar:
Det er lenge siden jeg leste en bok i
kategorien «Ledelseslitteratur». Forøvrig en type bøker jeg var
storforbruker av en gang i tiden.
Jeg ble selv leder i en alder av 22år.
Etter å ha jobba i ca 20 år gjorde sykdom at jeg måtte se meg om
etter en annen type jobb. Jeg begynte da å ta videreutdanning innen
ledelse. Jeg elsket å sette meg på skolebenken igjen, og jo mere
jeg leste jo mere kunnskapstørst ble jeg. Jeg så fram mot å ta
videre steg i karrierestigen.
Men livet ble anderledes. En enkel
kneoperasjon ble til et mareritt; - først tre år på sykehus, et
femtitalls operasjoner og til slutt – amputasjon av høyre ben. Da
ble det et endelig farvel med arbeidslivet.
Hvorfor leser jeg da en bok om ledelse. Jo, fordi jeg så denne dama på Tv en dag, og ut fra det hun sa om boka si, så oppfattet jeg det sånn at det ikke bare var en bok om faget ledelse, men mer om Anitas vei dit hun er i dag.
Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk.
Etter å ha bodd i Osle Vest i ca 30år har jeg sett ganske mange
med et utseende som minner gange mye om Anita Krohn Traaseth. Vakre
damer i 30 – 40-åra, med halvlangt lyst hår. De er effektive.
De trener. Ja, utad så virker det som om de orker alt. Var denne
dama også en av disse ??
Interessen var i hvert fall så stor at
jeg bestilte boka. Sporenstreks. Boka var som forventet. Vi får en
lettlest beskrivelse av Anitas vei fram til toppjobben. Hun gir oss
også et innblikk i privatlivet. Personlig så liker jeg at folk gir
av seg selv på denne måten. Jeg er av den oppfatning at mennesket
er fullt og helt, også i arbeidslivet. Et arbeidsmiljø blir mye
bedre om leder og medarbeider spiller med åpne kort. Det har i kretser vært tradisjon for at ledere, fortrinnsvis mannlige,
overhodet ikke har vist noen av sine personlige sider. Anita
derimot, forteller oss at hun var ikke den aller beste på skolen.
Det er godt å vide for elever som seiler rundt i «Middelhavet»,
dvs. De som oppnår kun middelmådige karakterer. Anita karriere viser
at det er håp for alle om viljen er tilstede. Det er tydelig at
Anita har lært mye «the American Way». Dette i tillegg til farens
filosofi har gitt Anita den kunnskap, styrke og råskap som er
nødvendig for å ivareta hennes posisjon. At hun i tillegg har tatt
avstand fra den moderne Janteloven, les «Flink Pike Syndromet»
svekker henne ikke på noen måte.
Det er en del gjentakelser og
selvfølgeligheter. Men på den annen side, så er det vel dette dom
gjør boka så lettlest. Den er jo på mange måter en videreføring
av bloggen hennes. Jeg har hittil ikke lest Tinteguris blogg, men etter å
ha tatt en liten titt nå i dag, så virker enkelte innlegg ganske
spennende.
Dette er ikke en bok du MÅ lese. Men
om du er jente med lyst og utsikter til å bli leder, så kan dette
være en nyttig bok å ta med seg på veien.
Som avdanka leder så koste jeg meg,
mange gode minner dukka opp. Men jeg kjente også på hvor inderlig
jeg savner arbeidslivet.
Her finner du boka som innbundet og pocket
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar