Forlagets omtale:
Sammen med sin ettårige datter Maja flytter alenemoren Sofie
Lund inn i huset hun har arvet etter morfaren. Morfaren var en vanskelig og
beryktet mann, og Sofie har betalt noen for å vaske og tømme huset for alt han
etterlot seg. Det eneste som står igjen, er en låst safe boltet til gulvet i kjelleren. Det ligger noe i safen, noe som skal overraske ikke bare
Sofie Lund, men alle på politihuset i Larvik. Et funn som skal sette fart i en
sak som har plaget førstebetjent William Wisting lenge, og som har gjort ham
til gjenstand for kritikk både internt og i mediene. Nå øyner Wisting en
åpning, en mulig vei å gå. Men da må han gå på tvers av alle lojalitetsbånd og
undergrave tilliten til etaten han selv er en del av.
Min kommentar:
William Wisting har blitt en god venn. Ja, jeg er vel bittelitt betatt av den voksne
politimannen. Han er stø som fjell. Det
skal noe til å vippe han av pinnen selv om han møter en god porsjon motstand.
Og som vanlig er også Wistings datter en viktig person, ikke
bare i Williams liv, - naturlig nok, men også fordi hun har en tendens til å havne
borti spennende sakeer. Som journalist
har hun sikkert en nese for spenning og en god historie, men samtidlig så kan
det se ut som om hennes omgangkrets, samt gamle og nye venner kommer fra
varierende samfunnslag, og dermed drar henne med inn i sine liv.
Så også i denne boka da en gammel klassevenninne dukker
opp. Dette gjenopptatte vennskapet gir
familien Wisting og meg som leser rikelig med spenning.
Det er ikke tvil om at Jørn Lier Horst kan sitt fag. Han behøver ikke ikke bruke masse tid på
research. Der har han
førstehåndskjennskap etter mange år i politiet. Det han presenterer for meg som
leser er solig håndtverk. Jeg vet at
enkelte mener at hans bøker er litt kjedelige.
Jeg synes ikke det. Jeg lar meg
imponere av skikkelige politimenn som Wisting som gjør en skikkelig jobb. Jeg tenker da på de som trettelige løser oppgaver til tross for mostand fra ledelse eller kollegaer. De som virkelig jobber for det de tror på.
Krimlitteratur er for meg god underholdning. Og jeg blir
underholdt av bøkene om William Wisting.
Lettlest og spennende krim. Det
er det jeg behøver.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar