Fra cdon.no:
En gammel mann blir henrettet i en skogsbygd på Østlandet.
KRIPOS-etterforsker Edvard Matre er satt på saken, men finner ingen spor. I
Oslo åpnes etter mye press, en massegrav med pasienter fra Gaustad sykehus, og
i Bergen blir en ung kvinne funnet drept og en annen ligger i koma. Edvard
Matre blir sendt til Bergen for å finne en mulig seriemorder. I Bergen får han
beskjed om at en av de som ble funnet i massegraven ved Gaustad er hans egen
mor, som han trodde lå begravd på en kirkegård i Bergen. Edvard vet ikke lenger
hvem han er, men etter hvert som etterforskningen skrier frem, får han vite mer
enn han setter pris på. Dette er den første boka om Edvard Matre
Min kommentar:
Dette er den sjette boka av Chris Tvedt som jeg har lest
siden i sommer. Men jeg må innrømme at jeg ble en smule overrasket da jeg nå
blir presentert for en ny hovedperson, nemlig
Kripos-etterforsker Edvard Matre. Men det skal ikke så mange kapitlene
til før jeg glemmer min siste måneders store helt, - advokaten Mikael Brenne. Jeg er altså ikke av den trofaste typen, for
jeg blir ganske raskt svært betatt av denne nye bergenseren.
Eller for å være helt korrekt, - det er vel heller
forfatteren jeg er betatt av, eller heller imponert over. Han klarer å gi oss krim etter krim hvor
spenningsnivået bare øker. Språket og
intensiteten blir bare bedre og bedre. – Og så er det et stort pluss for meg at
han skriver fra Bergen.
Ja, for vi havner i Bergen denne gangen også, selv om Matre
jobber i Oslo. Men han er bergenser, i
likhet med forfatteren, så derfor tar han turen over fjellet om hans kompetanse
behøves der.
Nok en gang får vi presentert et pennende persongalleri. Jeg undrer meg på hvor mange spennende
personligheter Tvedt fremdeles har liggende i skuffen sin. Jeg blir i hvert fall overraska i bok etter
bok. Selv om han karakteriserer typer som vi har møtt i bøker og filmer
tidligere, så klarer han å gjøre disse personene troverdige i sitt miljø, slik
at vi hater og elsker dem, - alt ettersom..
Og
så, - akkurat da jeg hadde glemt advokat Mikael Brenne, - så dukker han
opp. Men her blekner han litt i forhold
til Kripos-Matre. Ja ja, så fort kan
altså en litterær forelskelse gå over……. Men jeg
ser ikke bort fra at mitt forhold til Brenne kan gjenopptas om muligheten byr
seg.
Jeg
koser meg med Tvedts bøker. Har lest at
han har blitt kritisert for å forenkle krimsjangeren. So what?
Som leser liker jeg hans form.
Bøkene er like blodige som «de mer avanserte» krimromaner. De er like
spennende og jeg blir værende i Bergen til siste setning er lest. Jeg liker meg i Bergen, takket være menn som
Brenne, Matre og Tvedt.
Jeg
må vel kanskje tilføye at Tvedt ikke har begått denne boka helt aleine. Etter det jeg forstår så er dette et prosjekt
som ekteparet Gulbrandsen/Tvedt har begått sammen. Jeg hilser Elisabeth
Gulbrendsen velkommen, men begriper ikke hvorfor hun ikke er nevnt noe
sted. Men så har jeg benyttet
lydboka. Kanskje hun er nevnt i den
trykkede utgaven. Jeg håper hun blir med
på laget framover.
Drar
tilbake til Bergen allerede i kveld da neste bok venter å meg. Det blir
spennende å se hvem av gutta som venter på meg i den syvende Tvedt-boka på
rappen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar