Fra cdon.no:
Eirik Jensen var i en årrekke en av politiets mest betrodde
medarbeidere. Han var utradisjonell og frittalende, og i løpet av sine over
tretti år i tjenesten tilegnet han seg betydelig kunnskap om hva som må gjøres
for å forebygge kriminalitet. I På innsiden inviteres leseren inn i politiets
arbeid. Jensen har gått i bresjen for den såkalte dialogmodellen, der man
foregriper kriminalitet ved å snakke med motparten. Han har gått i dialog med
blant annet A-gjengen, B-gjengen, Young Guns, Hells Angels og Bandidos. Tanken
er å behandle folk som mennesker, ikke som kriminelle. Så lenge de ikke trår
over grensene som loven setter. Slik etablerte han et enormt kontaktnett.
Kollegaer omtalte ham som en som var på jobb 24 timer i døgnet. Så smalt det.
Min kommentar:
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Etter at jeg ble ferdig med boka, ble jeg
sittende noen minutter bare å stirre ut i luften. Dette er jo ei bok hvor vi ikke får med
slutten. Tenk deg at du går på kino.
Filmen er så spennende at du knapt får puste, og så er filmen plutselig
slutt. Det er bare SÅ irriterende.
I skrivende stund vet man ikke hvordan saken mot Eirik Jensen
ender.
Selvfølgelig har Jensen behov for å skrive ei bok for å
renvaske seg sjøl.
Men etter hvert som jeg leser så beveger jeg meg bort fra at
dette er et forsvarsskrift fra en korrupt politimann. SÅ vidt jeg vet så ble det gjort avtale om å
gi ut denne boka lenge før Jensen ble arrestert. I denne boka forteller han om sitt arbeide og
sin karriere ved Oslo Politikammer akkurat slik han har opplevd det. Det mangler ikke på spenning. Vi får innblikk
i et liv på den riktige siden av loven, preget av nær kontakt med kriminelle,
den evige jakter på forbryterne, trusler og vold. Men mest av alt er det en historie som
dokumenterer hvor avhengig politiet er av tystere selv om det kan være et spill
på liv og død. Informasjonen flyter i
kanaler som kan betegnes som dødelig farvann.
Denne boka har faktisk svært lite med selve saken å gjøre. Den blir knapt nok nevnt i en bisetning,
eller et lite kapittel. Derimot kan jeg ane en viss porsjon bitterhet hos
Jensen. Men det er kanskje ikke så
rart. Dette er tross alt en politimann
som har jobbet hardt. Han har hatt en
helt særegen teft når det gjelder å tilnærme jeg grupper av kriminelle og å
løse saker, samt forebygge. Han er svært så direkte i sin kritikk av omorganisering
og reformer. Han kaller en spade for en
spade.
Jeg tør påstå at det er en av de beste politiromaner jeg noen
gang har lest, - om jeg ser bort fra at siste kapittel ennå ikke er skrevet. Som leser så er jeg usikker på om jeg vil ha
slutten på denne historien. Jo
forresten, hvis Eirik Jensen er uskyldig så vil jeg vite det.
Her finner du boka som innbundet og som pocket.
Her finner du boka som innbundet og som pocket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar