 |
2016. Columbia. 88875178661
|
Fra mariamena.no:
Hele Norges Maria Mena trer
endelig frem fra stillheten med sitt syvende studioalbum ”Growing Pains”. I
kjølevannet av Menas samlivsbrudd var det vanskelig for henne å sette i gang en
skriveprosess – i hvert fall i våken tilstand. Det skjedde noe ganske
forbløffende, nemlig det at underbevisstheten hennes slo inn og Mena manet frem
halve albumet i søvne.
«Growing Pains»-albumet er en
ærlig og nydelig beskrivelse av å finne seg selv i en situasjon hvor livet blir
snudd på hodet. Mena har en unik evne til å formidle et nyansert
følelsesspekter, og i motsetning til mange andre tør hun å vise det frem.
Tittelsporet «Growing Pains» kategoriserer Mena som den mest essensielle låta
på albumet, og forklarer at noe av det viktigste hun har lært er å finne i den.
Min kommentar:
“Jeg skriver best musikk når jeg er
deprimert”, sa Maria Mena i et intervju (Jeg tror det var på Skavlan) for en del år siden. På det tidspunktet var hun lykkelig
og lite produktiv. Nå er Maria nyskilt,
og etter produksjonen å dømme så er hun ganske ulykkelig. Som
vanlig er resultatet meget tilfredstillende når Maria er litt deppa.
Dette er hennes «skilsmisseplate». Den er så uendelig trist, men likevel så
uendelig vakker. Hun setter ord på alle
de følelsene vi noen og enhver har kjent på.
For vi har alle vært der, så dette er kjent landskap. Men vi behøver en håndverker i ord og tone
for å beskrive hva begge gjennomgår ved et samlivsbrudd.
Om det er en stund siden du
opplevde bruddet, så kjenner du igjen noe eller alt: sinne, skuffelse, sårhet, sjalusi, skyld,
samvittighet, fortvilelse, usikkerhet, tap, osv.osv. Jeg kunne holdt på i evigheter. Maria finner de riktige ordene. Det fine er at selv om det er umulig å skrive
om et brudd uten at den andre parten ufrivillig dras inn, så har hun klart å
gjøre akkurat den biten med respekt selv om hun berører de vanskelige tingene,
som f.eks å fordele skyld. Men jeg føler
at hun klarer å balansere dette på en verdig måte.
Av og til kan kanskje tekstene
bli vel banale. Som f.eks linjer som «Cried enough to fill an
ocean”. Ok da! Jeg tåler det, når resten av skiva er så pass
bra. Jeg har heller ingen problem med at plata er så pass personlig. Om man kjenner til Marias karriere så langt,
så er man kjent med hennes ærlige og ganske så personlige tekster. Hennes styrke ligger i formidlingen, og det
er nettopp dette som gjør Maria Mena så unik.
Vinylutgaven kommer i et utbrettscover. Tekstene er trykket på
innerposen. Men jeg må nok en gang mase om dette med en nedlastingkode eller en cd. For dette er ei skive som kommer til å bli
spilt mye, I lang tid framover. Er redd
vinylen kommer til å bli utslitt.
M.a.o. – et kjøp jeg er ganske
så fornøyd med.
Ifølge Se og Hør skal Maria Mena leve mer I 2016.
Jeg er usikker på hva det betyr, så jeg matte finlese litt. Og der star det faktisk at hun bl.a. skal trene
litt mindre, altså motsatt av alle oss andre.
Jeg håper bare at det ikke betyr at artisten MM blir borte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar