Forlagets omtale:
Ingrid vokser opp på en øy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer. Roy Jacobsen fikk sitt gjennombrudd i 1991 med SEIERHERRENE, om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden. Han er oversatt til 26 språk, er flere ganger nominert til den internasjonale IMPAC-prisen og til Nordisk Råds Litteraturpris. I DE USYNLIGE skriver han om kystproletariatet, fra et miljø han selv har kjent hele livet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, fra 1913 til 1928. Som forfatteren sier: "Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett." DE USYNLIGE er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. En sterk og rørende roman, som allerede er solgt til seks land.
Ingrid vokser opp på en øy. Havet er hennes eventyr. Fisken, stormen, fattigdommen. Hun eier årstidene, fuglene og horisonten. Ingrid må lære det ingen lenger kan. En dag må hun lære enda mer. Roy Jacobsen fikk sitt gjennombrudd i 1991 med SEIERHERRENE, om arbeiderklassen som kom seg opp og fram i verden. Han er oversatt til 26 språk, er flere ganger nominert til den internasjonale IMPAC-prisen og til Nordisk Råds Litteraturpris. I DE USYNLIGE skriver han om kystproletariatet, fra et miljø han selv har kjent hele livet. Handlingen utspiller seg på en liten øy helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten, fra 1913 til 1928. Som forfatteren sier: "Det fantes tusenvis av slike øyer på norskekysten. I dag er det ingen. De fortjener å bli sett." DE USYNLIGE er en familiehistorie og et stykke Norgeshistorie. En sterk og rørende roman, som allerede er solgt til seks land.
Min kommentar:
Helgelandskysten !! -
Det fineste stedet på jord ! Nå har
visstnok resten av verden også blitt oppmerksom på hva vi har her oppe. «Helgeland er det nye
Lofoten», leste jeg et sted.
I forbindelse med utgivelsen av denne boka hørte jeg et
intervju med forfatteren hvor han fortalte følgende: En liten gutt var ute i
robåt sammen med sin mormor. «Hvor er det,» spurte gutten og pekte på ei øy foran båten. «Det er det vakreste stedet
på jord» svarte bestemoren uten å snu seg. Hun var skråsikker på at gutten
hadde pekt på øya som var hennes barndomsparadis selv om det lå
utallige øyer, holmer og skjær foran båten.
For henne var det utenkelig at guttungen skulle legge merke til noe
annet enn øya som hun var så glad i»
For meg ble det sterkt å lese denne boka. Jeg leste den da den kom ut, men fikk rett og
slett ikke til å skrive noe om den da.
Men da jeg leste Jacobsens siste bok om Ingrid, så måtte jeg bare lese
denne en gang til.
Jeg er så heldig at jeg bor på Helgelandskysten, men ekstra
heldig er jeg fordi min mor kommer fra «verdens vakreste øy» nemlig Søla
utenfor Vega. Derfor kjenner jeg igjen
alt forfatteren skriver om. Enten det er
levesett, kultur, skikker eller folkeliv ellers. Jeg nikker gjenkjennende til småting som å
lete etter «rak» som var en spennende syssel da vi ungene var på øya på ferie. Vi fant de reneste skatter, eller sagt på en
annen måte, - mye leker av plast eller skotøy/støvler, ofte i forskjellige
størrelser. Men det aller mest
verdifulle var tømmerstokker, eller "russertømmer" som min morfar kalte det. Tømmeret var gull verdt for øyfolket.
Og ja, jeg har vært med på å skifte soverom etter årstidene. Litt
morsom at i mitt barsomshjem hadde vi også et rom som vi kalte «Salen».
Jeg er lot meg imponere over arbeidet forfatteren har lagt
med for å få til en slik bok. Jeg mistenker at forfatteren er født
og oppvokst i Oslo. Men forklaringen kom i et intervju hvor jeg hørte han
fortelle om sine år på Dønna. Om ikke
jeg husker feil så bodde han på sin mors hjemsted i syv år på slutten av
syttitallet. Men jeg er glad for at
Jacobsen ventet med å skrive disse romanene.
At disse har modnet er nok hovedårsaken til at disse bøkene er så ekte
og til de grader leseverdige.
Jacobsen skildrer miljøet, naturen og folkene så godt at jeg
kjenner smaken av saltvann og lukten av svette. For det er ikke få liter svette øyfolket må
legge igjen for å holde en anstendig levestandard. Jeg kjenner igjen alle gjøremål fra
historiene fra min mors bardomshjem. Bytting av soverom i takt med årstidene,
sanking av torv for å ha vinterbrensel, kvinnfolkas slit mens mennene var på
Lofotfiske, eller på fiske utafor Finnmarkskysten.
Folket på øyene hadde en sterk Gudstro. De hadde ikke noe valg. De måtte sette sin lit til Vår Herre. Han
alene rådde over deres harde hverdag, over fisket, over avlingene, ja over liv
og død. Det troen var faktisk så sterk
at når et barn døde, så sa folket at det var en mening med det. De fant vel en form for trøst i tilværelsen.
Denne boka burde vært pensum i ungdomsskolen. Dette er livet våre forfedre, og det er ikke
så mange generasjoner siden.
Her finner du "De usynlige" som pocket og lydbok på cd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar