 |
1981. Talent. TLS 4047
|
Den 1. januar 1981 flyttet undertegnede til hovedstaden. Noe som førte til at jeg kom enda nærmere
mine musikalske røtter. Jeg fikk såkalt «fast
følge» og av alle ting var det med en kar som var totalt uinteressert i
musikk. Så fra å ha dyrket min
musikkinteresse i sosiale sammenhenger, så ble det til at jeg plutselig kjøpte
plater kun etter egen smak. Tror nok at
platesamlingen min bærer preg av dette.
Tidligere hadde jeg kjøpt en del musikk for «nachspiel» og festlige
sammenkomster. Nå spilte jeg stort sett
musikk når jeg var alene hjemme eller jobba overtid. Noe jeg gjorde ganske mye for øvrig.
Jeg hadde lagt merke til Veslefrikk. Dvs.
jeg hadde lagt merke til et par frontfigurer, nemlig Anne Grete Peus og
Per Vestaby.
Jeg er noe usikker i forhold til hvor jeg oppdaget bandet, men det kan
ha vært på et av Nrks mange program rettet mot barn og unge. F.eks. Halvsju, Flimra, Zikk Zakk eller noe sånt.
Jeg husker også at jeg så dem live en gang.
Det kan ha vært på Kalvøya, men jeg er ikke sikker. Det jeg derimot er sikker på er at jeg digga
Anne Grete Preus. Den lange dama med den
rare hårsveisen. Jeg hadde komplekser for høyden min gjennom hele ungdomstiden, så derfor beundret jeg den dama. Og så spilte og rocka hun fletta av absolutt
alle.
I starten var bandet mere politisk, og tilhørte
plateselskapet MAI. Men denne skiva ble
gitt ut på Talent, og var vel adskillig mere folkelig i sine tekster. Men de har likevebudskap uten å være
langt ut til venstresiden politisk.
Anne Grete hadde studert psykologi. Det bar kanskje tekstene hennes litt preg
av. Jeg husker at
enkelte anmeldere var
opptatt av dette. Om det er riktig, ja
det vet ikke jeg. Men det er helt sikkert at tekstene hennes viser at
den «den gang så umge dama» hadde visse analytiske evner. Hun la i hvert fall grunnlaget for sine gode
sangtekster.
Uansett.. Veslefrikk
var et kult rockeband, med solide
musikere, og Anne Grete Preus, Ja den dama er en bauta innen norsk musikkliv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar