1976. Philips. 6317 039
|
Knut Magne Myrland var det musikalske bakteppet på en del av
ungdomstida vår. Jeg husker faktisk
første gang jeg hørte K.M. Som jeg skrev
om i innlegget om Morild, så hadde en kamerat av meg bygd svære høyttalere. Og gjennom disse fikk jeg presentert
K.M.Myrlands helt spesielle stemme. Ingen har en stemme lik denne
Harstadværingen. Å høre på han kan sammenlignes
med å bli klødd på ryggen.
Og det var tonene fra «Æ breinn mett lys i bægge einann» fra dette albumet som var de første Myrland-tonene
jeg hørte, og dermed var jeg frelst. Ikke bare
hadde denne karen en enestående stemme.
Han kunne skrive tekster også.
Tekster som tok for seg viktige saker.
De var ofte kritiske mot det etablerte.
Noe som vi ungdommene i Velfjord likte veldig godt.
Og som mange av gutta fra Velfjord hadde også Knut Magne
dratt til sjøs. Det var jo selve
eventyret. Husk på at verden var mye større på den tiden. Vi som var hjemme og
ventet på brev eller på at gutta skulle komme hjem fra sjøen med masse penger,
fikk høre om tropevarme, vakre sydhavsøyer og Amerika, kanskje den aller
største drømmen.
Amerika ja, det var der at Myrland ble utsatt for en
ulykke. Han ble hardt skadet etter en
eksplosjon i Houston.
Når man leser på coverets bakside, så ser man at det ikke er
noen smågutter / jente som bidrar på plata.
Se bare her:
- Choir – Alexandra Sandøy
- Drums, Congas – Per Ivar Johansen
- Electric Bass, Accordion, Piano, Strings – Svein Gundersen
- Flute – Sven Inge Johansen
- Guitar – K.M. Myrland
- Guitar, Harmonica – Jan Ero Olsen (Fra Tobben & Ero)
- Guitar, Mandolin, Banjo – Torbjørn Willassen (Fra
Tobben & Ero)
- Photography By – Scott Anthony Remborg
- Producer – Audun Tylden
- Producer, Technician – Egil Eide
Jeg har ofte tenkt på hva det var med K.M.Myrlands musikk som
gjorde at min gjeng fra velfjord falt så hodestups. I tillegg, til særegen stemme og gode tekster
tror jeg at vi fikk et lite frikvarter fra all den meningsløse discoen vi lånte ørene våre til på den tiden. Discoen hørte til på
dansegulvet, mens K.M.Myrland hørte til når vi satt i ro i sofaen med levende
lys og det elektriske lyset dempet eller helt avslått. Og helst skulle vi sitte i en armkrok. Det var bare så dumt at vi måtte reise oss
etter ca et kvarter for å snu plata.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar