DAGENS BOK: JORUN THØRRING – DE DØDES HUS

Fra forlagets omtale:

Liket av en eldre mann blir funnet i en leilighet i Paris. Når det viser seg å være eieren av en mektig vingård, føres etterforskningen til et slott i Bordeaux. Den norske, Paris-baserte spesialetterforskeren Orla Os og kollegaen Nicolas Roland blir snart trukket inn i slottets mørke kjellere, trange tårnrom og dunkle historie. Slottets nye eier og de ansatte er merkelig tause og avvisende. Alle skjuler noe, men hva?

Min kommentar:

Jorun Thørring er en lege og fofatter fra Tromsø som hittil har skrevet syv bøker, seks krimbøker og en barnebok. Jeg har lest alle krimbøkene hennes.  Det er to forskjellige serier.  I den ene serien heter hovedpersonen Aslak Eira.  Eira er en samisk etterforsker.  I den andre serien er hovedpersonen den norske rettsmedisineren og spesialforskeren Orla Os. 

Dette er den tredje boka om og med Orla Os. Hun jobber og bor i Paris.  Det i seg selv burde gjøre personen Orla og bøkene om henne spennende.  Når så etterforskningen rundt dette likfunnet i Paris tar oss med til et vinslott i Bordeaux.  Ja, da burde premissene for en spennende og kanskje litt uvanlig krimbok være lagt.

Ja, det er en litt uvanlig norsk fortelling.  Men faktisk bare rent geografisk.  Handlingen er forutsigbar, men den er også spennende til tider.   Nok en gang havner vi i andre verdenskrig.  Og nok en gang sier jeg at det er utrolig hvor mye vi kan tyne ut av krigen.  Men likevel så likte jeg faktisk de kapitlene i boken som omhandlet krigen best.  Her gir forfatteren oss et innblikk i hvordan forholdet mellom franskmenn og tyskere var, særlig i Bordeuxområdet.  Tidligere har jeg, bortsett fra skolelærdommen kun hentet mine kunnskaper om krig og konflikt i i dette landet fra Tv-serien «Allo Allo».   Og der var det vel ikke så mye å lære.

Jeg har alltid likt å lese historier fra krigen.  Jeg synes ikke at det gjør så mye at nettopp slike historier er forutsigbare.  Vi vet jo hvem som vant.  Vi kjenner godt til jødeutryddelsen, og vi bør være klar over at det fantes unntak også blant de tyske soldatene. Så selv om ikke forfatteren gir oss de store overraskelsene i de delene av boka som er hentet fra krigen, så synes jeg at handlingen og personene som er innvolvert er spennende. 

Dessverre sliter jeg litt mer på de delene som er hentet fra nåtid.  Det skal sies at dette er en bok som inneholder voldsomt mange små detaljer, personer og stedsnavn.  Ikke alt og alle er like viktige for handlingen.  Men det gjør at jeg som leser må være konsentret.  Jeg sliter av og til litt når jeg hører lydbok.  Det er lettere å bla tilbake i en bok om man har ramlet ut et øyeblikk eller to.  Om man blar tilbake kan man jo bare «fotografere» side for side inntil man igjen er på sporet.  Dette er verre med en mp3-fil.

Personlig liker jeg serien om Aslak Eira best. Jeg føler at jeg kjenner han bedre.  Orla Os får jeg ikke helt tak på.  Selv om jeg svært ofte stiller meg på hennes side i de kamper hun må kjempe, så blir jeg ikke helt hennes venninne.  Jeg får ikke tak i personligheten hennes.  Jeg oppfatter henne som litt kald og utilnærmelig.  Skulle gjerne sett at hun hadde fått beskrevet noen egenskaper slik at jeg kunne bllitt bedre kjent med henne.

Dette er på mange måter en god gammaldags krim.  Spenningen bygges opp gjennom bokens handlinger uten voldsomme actionscener.

Så om jeg skal oppsummere.  Dette er en litt spennende historie fra et utradisjonelt geografisk område for en norsk etterforsker som jeg, til tross for tre bøker ikke har klart å bli skikkelig venn med.

Men uansett så gleder jeg med til neste bok fra Tromsø-forfatteren.  Håper at det er en bok om Aslak Eira….  Eller at det er en ny bok om Orla Os hvor jeg lar meg imponere og engasjere.

Tidligere blogging om denne forfatteren:  Mørketid

Her finner du boka som innbundet ,  pocket  og lydbok.