SPLITTER NY VINYL: TORGEIR WALDEMAR – NO OFFENDING BORDERS

2017. Jansen Plateproduksjon. JANSEN091LP.  Limited edition.  White vinyl

Jeg tillater meg å sakse litt fra Parkteatrets nettsider i forbindelse med TWs konsert

«Torgeir Waldemar slo ned som et lyn høsten 2014 med sin selvtitulerte og to ganger Spellemann-nominerte platedebut, som var på mer eller mindre alle albumlistene ved årets slutt.

Et samlet pressekorps har jublet over Torgeirs mørke blanding av folk og americana, og hans sterke og uredde tekster som uanstrengt angriper og forfekter livets store spørsmål og mysterier. Torgeir Waldemars kunststykke er at han klarer å skrive og fremføre slikt uten at det verken blir koselig melankoli eller morbid dødsromantikk av det».

Dette er altså den såkalte vanskelige andreskiva for denne artisten.  Nå skal jeg sjekke ut hvordan Torgeir Waldemar har løst dette.

Jeg var jo temmelig positiv da jeg blogga om TWs første skive.  Innlegget finner du her

Jeg legger min nyinnkjøpte hvite vinylskive på platespilleren, her er min opplevelse av musikken:

Side 1:

Spor 1:

Falling Rain.  (Link Wray)

Her får vi både akustisk visesang, countryrock og skikkelig god gammaldags gitarbasert rock ‘n roll.

Det er littt «Heart of Gold» over åpningslåta.  Og det er så vakkert, så vakkert.  Sang virkelig Torgeir Waldemar så nydelig på forrige plate?  Stemmen er som skapt for denne låta.

I åpningslåta vil jeg bare krype under pleddet og kose meg med en kopp te. 

Spor 2.

Summer In Toulouse

Men i låt nr to «Summer in Tolouse» så er tekoppen og pleddet bytta ut mot ølboksen og fistpumping, i hvert fall i starten av låta.  Inntil TW viser oss at sommeren i Tolousse har så mye mer å by på.

Spor 3.

Among The Low

Og så bærer det av gårde inn i folkrocken Og jeg som har Fairport Convention som et av mine favorittband, blir gjerne med.  Dette mestrer du bra Torgeir!

Spor 4.

Island Bliss

Da er det bare å finne pleddet og fylle på tekoppen igjen.  Jeg blir salig og glad av dette.

Side 2:

Spor 1.

Sylvia (Southern People)

Her inviteres det til festival og allsang.  Ååå, som jeg gleder meg.

Spor 2.

The Bottom Of The Well

Dette er en inderlig sang.  Jeg hfår følelsen av en ensom rytter som har forvillet seg i landskapet.  Denne teksten gir rom for tolkninger.

Nydelig!

Spor 3.

Souls On A String

Her byr TW opp til dans.  Og jeg danser gjerne vals til denne vake musikken. Og jeg nyter det.

Spor 4.

I See The End

En gitar, - det er alt en mann behøver for å forføre meg.  Fordi det er nettopp det TW gjør i avslutningslåta på sitt album.  Takk til Torgeir Waldemar, mannen med stemmen og gitaren.

Da har jeg hørt dette albumet noen ganger.  Jeg tør nesten ikke si det.  Men dette er virkelig det fineste albumet jeg har hørt på lenge.  Jeg kan ikke fremheve et enkelt spor fra plata fordi jeg liker alle låtene.  Det er stor variasjon sjangermessig.  Men alt er så proffesjonelt sunget, spilt og produsert at jeg blir nesten litt rørt.  Albumet er herved nominert til Spelemannsprisen i flere kategorier (om det er mulig) og det bør vinne.

Myten om det vanskelige andrealbumet er gjort til skamme.

Og det beste av alt:  Min hvite vinylplate som er # 157 av 200 er signert.  Takk til min favoritt nettbutikk Big Dipper. Takket være denne butikken kan også platesamlere som bor langt unna en fysisk butikk, få signerte plater.

Her kan du kjøpe musikken   på  vinyl  og cd