2017. Da Works –
DALP703
|
Fra skvis.no:
Albumet gis ut to dager før Kalviks 70 årsdag. Han markerer
også nå 50 år som artist. På "Ingen vei hjem" har Finn Kalvik valgt å
spille inn med band live-on-tape i studio, en innspillingsmetode han brukte på
70- og 80-tallet. Innspillingen er gjort i legendariske Rainbow studio i Oslo
og er mikset av Jan Erik Kongshaug. Finn Kalvik har en omfattende konsertsesong
foran seg i 2017.
Min kommentar:
Aller først: Gratulerer med gårsdagen, Finn. Jaggu er det mange ungdommer som fyller 70 år
i år.
Åpningslåta på denne skiva gir oss en
bekreftelse på at Finn har "finni seg sjæl".
Det er slutt på å svime rundt hele da’n. Han påstår nå at han er en
strukturert herre. Kanskje Finn har
blitt voksen?
Jeg føler at Finn alltid har vært
der. Fra vi alle gikk å nynna på «Finne
meg sjæl» ved inngangen til 1970, og utover på syttitallet var det alltid en Kalvik-låt
i bakgrunnen. Vi lærte oss gitargrep til
Finns låter. Finn fikk meg til å lese poesi og dikt etter at han startet sitt
samarbeide med Inger Hagerup.
På slutten av syttitallet fikk vi høre
rykter om at Finn var i Sverige og spilte inn plate sammen med Abba. «Jøss», sa vi, og trodde nok ikke helt på
det. Men det spilt inn to album i Sverige med Benny Anderson
som producer og Agnetha og Anni-Frid som kordamer. Hvor kult er ikke det?
Jeg for min del
spilte «Kom ut , Kom fram» temmelig mye i 1980. Det var noe helt spesielt med den plata. Jeg
hadde aldri hørt noe lignende, og det hadde sikkert ikke noen andre heller,
fordi det var en helt spesiell sound. Og
folk likte nok det de hørte, fordi de to platene Finn spilte inn i Sverige,
solgte etter sigende ca 200.000 eksemplarer.
Finn fortsatte å spille inn plater, og
jeg kjøpte platene hans etter hvert som de kom ut. Samleplata «Fra A til Å» ble særs mye spilt da
den kom i 1993. Men så ble Finn litt
borte for meg. Jeg så han av og til i
bybildet i Oslo ettersom jeg bodde i hovedstaden på den tiden. Jeg fikk med meg
at Finn samarbeidet med Cajsa Stina Åkerström. Resultatet ble bl.a. en nydelig
singel «Trøstevise» som du garantert har hørt på radio.
Ellers fikk jeg med meg at Finn Kalvik
malte bilder. Og det jeg har sett har vært fine bilder.
Og nå sitter jeg endelig en splitter ny Kalvik-skive. Jeg var ikke klar over at den også blir utgitt i farvet vinyl, ellers hadde jeg nok kjøpt
den varianten. Men det duger med vanlig svart
vinyl også. Dette er først og fremst ei ærlig plate. Finn ser bakover, og sier vel rett ut at det
kan være vanskelig å komme seg levende gjennom
livet. Men det er ingen tung og trist
plate vi får servert. Jeg vil heller si
at tekstene vitner om livsvisdom, kanskje en smule inspirert av Hemingway.
Nå jeg nå har muligheten, vil jeg si at
jeg synes at Finn ofte har blitt urettferdig behandlet. Jeg vil påstå at han ikke
har fått den anerkjennelsen han fortjener.
Han har vært en av Norges ledende musikere i snart 50 år. Han har på en
måte alltid fått den sure fjerdeplassen, etter Sunde, Nilsen og Eggum. For all
del, - det er solide musikere vi snakker om her. Men Finn er også hel ved. Grorud-gutten som fikk sin signaturmelodi
allerede med den første låta han ga ut på
plate, har siden gitt oss bortimot 30 album (inkl samle-plater).
Kjære Finn! Jeg håper du fortsetter å skrive låter og gi
ut plater i mange år enda. Og så håper
jeg at du tar deg tid til en turne oppover Helgelandskysten.
Og folkens; - Kjøp plata !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar