FRA PLATEHYLLA: ELDØEN - WELCOME INTO MY HEART

1985.  Sonet. SLP 1494

Prosjekt  «vinyl til frokost»

For meg er lyden av Egil Eldøens stemme selve lyden av åttitallet. Egil ble medlem i gruppa Lava, etter tidligere å ha vært med i band som Rust og Shandy. Jeg husker Egil mest av alt for hans samarbeide med damer som Randy Crawford og Anita Skorgan.

Og nettopp duetten med Anita Skorgan finnes på dette albumet.  Da denne skiva kom ut i 1985 var vel Anita vår aller største kvinnelige plateartist.  I så måte fikk kanskje Eldøen litt drahjelp til denne, hans første soloalbum.  

Men Egil sto støtt også på egen ben.  Det beviste han ved at albumet «Welcome tio my heart» lå åtte uker på VG-lista, men en 7.plass som beste notering.

Jeg leste forresten en morsom historie om hva som skjedde forut for denne plateutgivelsen.  Egil hadde vært hos Sonet for å høre om mulighetene for å få platekontrakt.  Men direktøren var slett ikke interessert.  Egil fikk til nød lov til å legge igjen en kassett på skrivebordet hans.  Den refuserte artisten måtte forlate plateselskapets kontor. Direktøren skulle så ta seg en liten kaffepause, og tok da Egils kassett og satte den i kasettspilleren.

Direktøren likte det han hørte, men hvor var artisten?  Han stormet ut av kontoret og ned til en etasje lenger ned.  Der holdt et konkurrerende plateselskap til.  Egil var på vei inn døra til det andre selskapet da han hørte «Stopp den mannen!  Han skal ha platekontrakt hos oss!».  Og sånn gikk det til at en opprinnelig refusert Egil Eldøen fikk platekontrakt hos Sonet.  Denne historien leste jeg i Bård Oses bok «100 beste Rockeplater fra Bergen». Jeg anbefaler deg å kjøpe denne boka.  Der finner du massevis av gode historier om artister og album fra Norge ….   Ehhhh, jeg mente Bergen.

Dette albumet ble spilt inn i Sverige, med Abbas musikere.  Med seg til nabolandet hadde Egil sin kompis fra Lava, Svein Dag Hauge, som produserte plata. 

Det er litt pussig å tenke på at da jeg tok opp igjen min hobby som vinylsamler for ca 10-15 år siden, da så jeg ofte denne skiva til salgs.  Og prisen den gang var sånn ca 20-30 kroner for LP'en.  Nå ser jeg den ikke fult så ofte, og prisen ligger ofte på et par hundrelapper. Min teori er at de som kjøpte skiva tidlig på totusentallet har beholdt den i sitt eget arkiv.  Jeg vil tro at de liker den og spiller den.

Jeg må innrømme at jeg ikke har spilt den så ofte i det siste, men jeg spilte den mye da plata var ny.  Jeg kjøpte ikke så veldig mange plater på åttitallet, men jeg kjøpte denne.

Alltid like morsomt med gamle plater.  Det er som å hilse på en god gammel venn som du ikke har sett på lenge.  En god følelse.  Og ettersom dette var dagens frokostplate, så var dette ei fin plate å møte resten av dagen med.