 |
2017. Lady Moscows Selskabsreiser
LTD – LMS1117LP
|
Fra ladymoscow.com:
Sunday songs er Lady Moscows fjerde fullengder, og er produsert av
Ashley Stubbert (Pearl Jam, Limp Bizkit, The Walkabouts). Med sine elementer
fra både indiepop, folkrock og country viderefører Sunday Songs Lady Moscows
lekne tilnærming til sjangre og uttrykk. Dundrende
trommer, drivende kontrabasser, skeive gitarer, energiske banjoer, lyriske
feler og upolerte blåseorgel, samt Galdals raspende bassrøst - elementene som
sammen utgjør Lady Moscows karakteristiske folk-rock sound med en god porsjon
sirkus.
Min kommentar:
Av og til finner man gull. Det vil si; - Det var ikke jeg som fant
det. Jeg fikk et tips om bandet, og
etter å ha lest litt på deres nettsider så syntes jeg at dette så spennende ut.
I dag dumpet vinylen ned i postkassa, og dermed kunne festen starte, - på en fredag, selv om tittelen på skiva er «Sunday
Songs». Tittelen ga seg selv da bandets
låtskriver fikk i oppdrag å skrive en ny låt hver søndag.
For oss vinylnerder er det ikke
bare musikken som er viktig. Vi er ser
like mye på selve vinylplata med cover.
Vinylen er tykk og deilig, slik den skal være. Og coveret; - ja, det er kvalitet. Et nydelig utbrettscover i grov, robust papp
og rikelig med info trykket inne i utbrettscoveret. Det eneste jeg savner er sangtekstene,
men alt det andre er perfekt.
Så til musikken. Dette er «ekte
saker», musikk som rører og berører.
Vokalisten har en stemme som ikke bare høres, men kjennes i hele kroppen. Han låter som en miks av Tom Waits og Leonard
Cohen, med en bitte-bitteliten dash av Nick Cave. Bass og trommer dundrer i
subwooferen og en svært leken fiolin fyller stua.
Fy Flate Folkens, - dette er bra. Dette er musikk som gjør en lykkelig. Jeg personlig kjenner meg ca 25 år yngre så
lenge plata varer.
Musikken tar minnene mine
tilbake til slutten av åttitallet hvor jeg oppholdt meg i Jugoslavia ca en måned
hvert eneste år, - inntil krigen kom. Der
var jeg så heldig å bli venn med en musiker som tok meg med på de mest
fantastiske konserter og musikkopplevelser. Forut for dette hadde jeg kun hørt
på pop og rock. Men i dette vakre landet
åpnet jeg hjertet mitt for både klassisk musikk og folkemusikk. Og i dette tilfellet var det særlig
Balkanmusikken som gav meg glede, for så noen få år senere fremkalle tårer hver
gang jeg hørte denne type musikk, fordi jeg tenkte på, og led med mine venner jeg møtte der nede.
Når jeg så i dag sitter og
hører på Lady Moscows musikk hører jeg at bandet er inspirert av den vakre Balkan-
og Øst Europeiske folkemusikken. Men i
tillegg får vi indie, amerikana, rock og pop.
Men kanskje aller mest får vi blues.
Dette er Roots-musikk, folkens.
Hører dere det, dere som arrangerer Rootsfestivalen her i Brønnøysund.
Dette er bandets fjerde
album. Så vidt jeg kan se er det kun de
to siste som er gitt ut på vinyl. Jeg må
se til å få bestilt tredje-albumet. Og
så håper jeg at flere oppdager dette dyktige, energiske, spilleglade og unike
bandet slik at også de to første albumene blir utgitt på vinyl etter hvert.
Ifølge bandets selv blir de
ofte beskrevet som storebroren til Katzenjammer, den illsinte fetteren til
Kaizers, den norske fetteren til indiefolk-heltene Mumford & Sons, eller de
uekte barn av Tom Waits sin introverte eleganse. (Jeg var altså ikke helt på
bærtur da jeg tidligere nevnte at jeg ante en likhet med selveste Tom Waits).
Lady Moscow består av:
Bjørn Galdal - vokal og
gitar
Oddbjørn Austevik - banjo og
kor
Ragnhild Sarsten -
kontrabass og kor
Line Grenheim - fiolin
Roger Antonsen – tangenter
Selv om dette bandet er et
nytt bekjentskap og vennskap for meg, så har de altså eksistert i 10 år
allerede. De har holdt hundrevis av
konserter og turnert både i inn- og
utland.
Til slutt stjeler jeg noen
linjer fra teksten på platecoveret til «Sunday Songs»
"We have the miles behind us and the scars to
prove it. Miles upon miles of reaping
deep mental wounds, all grown into a thick scar tissue, that you only can call
Love, Passion and this Life.
LPL for the people you spend
so much time with.
LPL for the music we create.
LPL for the memories and
places we’ve seen, and for the people we’ve
met.
LPL for the fact that we’ve
been a band for years".
Så enkelt og så vakkert kan
det sies. For det er nettopp dette alt
handler om.
Jeg gleder meg til å høre mer fra dette bandet framover. Og så
håper jeg inderlig at jeg får muligheten til å oppleve bandet live om ikke så alt for
lenge.
Du kan lese mer om bandet og
høre musikken deres her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar