 |
2018. Rockheim Musical Archives – RMA-LP 001
|
A-ha hadde ingen lett vei til
toppen. Vi har hørt historier om disse
hardtarbeidende guttene fra Norge som levde på sultegrensen i England før de endelig
slo gjennom og ble verdensberømte.
Men jobben og slitet startet lenge før
gutta havnet i London.
Historien startet på Manglerud på tidlig
på syttitallet. Magne (Furuholmen) og
Pål (Waaktaar-Savoy) var naboer og ettersom begge var musikkinteresserte, så
var det naturlig at de fant hverandre.
Pål kom fra en musikkinteressert familie. Familien gikk ofte på
konserter hvor det ble framført klassisk musikk. Magnes far, Kåre Furuholmen, var
popstjerne. Han spilte trompet i Bent
Sølves orkester. I 1969 omkom Magnes far
da flyet med bandet kom ut for dårlig vær, og styrtet.
De unge guttene fra Manglerud var innom
flere band, og prøvde ut en del bandnavn , som f.eks.Black Day, Black Shappire,
Spider, Thala og Laylas Blues Band, før de endte opp med Bridges ca 1978.
Guttene øvde jevnt og trutt, med
skiftende mannskap. Etter en audition i 1979 fikk Øystein (Jevanor) jobben som
trommeslager. Samme år kunne Morten (Harket) ha blitt bandets vokalist, men det
ble ikke noe av. Han skulle som kjent
komme tilbake noen år senere.
Nå besto bridges av disse medlemmene:
Pål
Waaktaar: guitar and vocal
Magne
Furuholmen: keyboard
Viggo Bondi: bass guitar
Øystein Jevanord: drums
Bridges ga ut sitt første album,
Fakkeltog, i 1980.
Du kan lese mitt blogginnlegg om denne utgivelsen
her
Etter å ha sluppet Fakkeltog ,
begynte gutta umiddelbart å planlegge et nytt album. De følte at de var inne i
en god stim, og ønsket å få gitt ut album nr 2 rett etter årsskiftet 1981.
Men slik skulle det ikke gå. På selveste julaften 1980 ble deres studio
utsatt for et innbrudd, og både båndopptaker med tapen i og instrumenter ble
borte.
Studioet ble endelig stengt 1.febr
1981- Det ble rett og slett ikke tid til
å fullføre album nr 2.
I årene som har gått så har det vært en
del mystikk rundt «The Great Lost A-ha Album».
A-ha gjennomførte en
gjenforeningskonsert i 2016. Etter det siste showet i Bergen, ble bassisten
Viggo kontaktet av Pål. De ble da enige
om å se litt nærmere på det materialet som fantes. Og etter en mixing i New York City, så
er endelig resultatet i form av albumet Våkenatt ute, etter 38 år.
«Dette albumet er ikke bare en viktig
del av norsk musikkhistorie, men også den manglende forbindelsen mellom
Bridges og A-ha» Det er
rockehistorikeren Terje Nilsen som sier dette.
Terje jobber til daglig ved Rockheim, nasjonalmuseet for populærmusikk i
Norge. Han nølte ikke da han fikk en
forespørsel fra Viggo Bondi om å gi ut «Våkenatt»
Så nå sitter jeg her med en vakker
vinylutgave. Et trebretters cover ligger
i en solid boks. Selve vinylplata er i
grønn vinyl. Det følger med et 16 siders
hefte. Her finnes info om bandet og
medlemmene, samt faksimiler fra en rekke avisartikler. Vinulutgaven er
begrenset til 900 eksemplarer. Mitt
eksemplar er 535/900 (håndnummerert).
Etter nå å ha hørt gjennom albumet noen
ganger er jeg virkelig imponert over hvor godt musikken holder seg.
Om det skulle vise seg at Bridges har
flere «lost tapes», så tar jeg gjerne imot nok et album, selv om jeg må vente i enda 38 år.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar