FRA PLATEHYLLA: MAN MAID – IN THE CITY

1985, RCA Victor ‎– PL 70877

Prosjekt  «vinyl til frokost»

Det har nå gått bortimot 2 år siden jeg sist spilte en plate med Bergensbandet Man Maid.  Den gang var det «Who is that man» som havnet på platespilleren.  Blogginnlegget kan du lese her.

I dag falt valget på bandet første album, «In the City» utgitt i 1985.

Og jeg sier det likeså godt med en gang.  Dette er ei vanvittig fin skive.  Det er synd at den ikke er tilgjengelig på Spotify, slik at flere får hørt musikken.  La oss håpe at begge albumene til Man Maid finner veien til Spotify etter hvert.

Man Maid var et rockeband fra Bergen, dannet våren 1983 av Henry Eugen «Henki» Urhaug (gitar), Bjørn Ulvestad (vokal) og Gisle Johnsen (keyboards). Musikken var fengende rock med røtter i 60-tallets pop, fremført med moderne arrangementer i et 80-talls lydbilde.

Bandet hadde sitt utspring i bandet Cap’s, som igjen hadde sine røtter i gruppen Innisfar House.

Man Maid fikk ikke noe langt liv i showbiz.  I løpet av noen få  år ga de ut et par album, og turnerte både i Norge, England og SKottland.  En kan nesten undres om de selv var klar over hvor gode de var.  De ble f.eks. kontaktet av Geoff Downes, tangentmann i Yes og en dyktig produsent.  Han ville gjerne jobbe med bandet  i studio. «Men noen i bandet ville hjem til familie og livet i Bergen», og dermed sa gutta nei til å bli lansert over hele verden.

Mange er enige om at Man Maid ga ut det aller beste norske albumet i 1985.  Men hvorfor solgte de da ikke flere plater?  Publikum var jo elleville.

Som kjent er musikk ferskvare.  Vinylplatene ble trykket i Sverige.  Og selskapet var livredde for å trykke opp for mange plater, slik at  de satt igjen med et stort restlager.  Husk at dette var i 1985, og cd-platene var på full fart inn i norske hjem.  Vinylen var for lengst spådd den visse død.  Platebutikkene ble utsolgt rimelig kjapt. Svenskene ble nedringt av fortvilte norske platebutikker.  Men det tok 4 uker å presse en ny levering.  Og som kjent er det få platekjøpere som venter i fire uker på ei skive.

Uansett.  Gutta i bandet sitter igjen med gode minner, og vi som er så heldige å ha begge albumene i hylla har to flotte plater som flere burde ha fått sjansen til å høre.

Bare et lite tips.  I skrivende stund ligger det et titalls plater til salgs ute på nettstedet Discogs.  Prisen er snill, ca en femtilapp for en av åttitallets fineste norske album.

I mangel av youtube-klipp, så anbefaler jeg programmet Slåbrock på Nrk fra 1986.  Her blir du godt kjent med bandet og musikken deres.  Du finner programmet her

Kilder:  ballade. Rockipedia, Bård Ose:  100 rockeplater fra Bergen.  Bergensavisa