Fra cdon.no:
To søstre tvinges med pistol
ut i skogen. Den ene flykter for sitt liv.
Den andre blir stående
igjen. En voldshendelse rammet Charlottes familie og hun mistet og moren og
søsteren sin. Tjueåtte år har gått, men minnene fra den dagen er fremdeles
smertefulle. Nå brister småbyidyllen på nytt etter en meningsløs skoleskyting,
og advokaten Charlotte havner i sentrum av hendelsene. Da attentatet viser seg
å ha tilknytning til fortidene hennes, vekkes marerittet på nytt.
Den gode datteren er en
isende thriller full av sterke følelser og uventede vendinger. Skrevet av
mesteren av personkarakteristikker, miljøskildringer og spenning.
"Mørke sannheter og
hemmeligheter kommer opp til overflaten i denne bladvenderthrilleren som kryper
inn under huden på leseren." Camilla Läckberg
"Den gode datteren er
Karin Slaughters mest ambisiøse, mest følelsesladde og beste roman så
langt." James Patterson
Min kommentar:
Lydbok fra nlb.no: 19 t 04 min
Da er min andre bok av Karin
Slaughter unnagjort. Jeg har jo ikke
vært så altfor begeistret for amerikanske krimforfattere, og den første noka
jeg leste av denne forfatteren sto heller ikke til toppkarakter etter min
mening., Dette til tross for at
forfatteren har fått gode anmeldelser, er oversatt til mange språk og solgt til
mer enn 30 land.
Også denne gangen havner vi
midt i et familiedrama. En mor og hennes to døtre blir overfalt i sitt
hjem. Mora blir skutt og drept, den ene
datteren blir levende begravd og den andre blir jagd ut i skogen.
Faren er ikke tistede under
hendelsen, som selvfølgelig setter sine spor.
Nærmere 30 år senere treffer
vi den ene datteren igjen. Hun er nå
advokat i likhet med sin far.
Tilfeldigvis er hun innom en skole da det skjer det som har skjedd så
altfor ofte i USA de senere år. En ung
jente har med seg våpen, og sårer og dreper flere personer.
Så langt fanger boka min
interesse. Det er et spennende og
oversiktelig persongalleri. Men i likhet
med den forrige boka så dabber det hele litt av.
Det er så mye dveling,
forklaringer og lange samtaler. Lydboka
er faktisk over 19 timer. Når boka ikke er så altfor spennende (unnskyld Karin
Slaughter) så er 19 timer laaaang tid.
Det som er litt underlig med
disse to bøkene jeg hittil har lest av denne forfatteren, er at jeg føler det nesten som at jeg ser en film. Kanskje det
er forfatteren som skriver så billedlig eller så er det bildene som popper opp automatisk
i mitt hode, som gir meg denne følelsen
Igjen er det som å se en
amerikansk B-film mens jeg leser denne boka.
Fordelen med en film er at den er unnagjort på knappe to timer, men
denne boka altså varer i underkant av 20 timer.
Jeg begriper ikke hva det er
jeg ikke forstår med disse bøkene. De
ligger jo på bestselgerlistene i mange land, og anmeldere gir toppkarakterer.
Kanskje årsakern er at jeg
har lest norsk og nordisk krim så lenge at jeg er bortskjemt. Og at jeg er så inne i den nordiske formen at
jeg rett og slett ikke føler meg hjemme i det amerikanske krimmiljøet.
Men jeg gir meg ikke. Jeg har en bok til av Karin Slaughter liggende på vent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar