ROOTSFESTIVALEN. Fredag 19.07.19.

AUDREY HORNE

Dag to er i gang, og for en start.  Her er det fullt trøkk fra første riff. 

Bergensbandet Audrey Horne består av medlemmer fra flere andre kjente band i den tøffeste sjangeren innen rock.  Vokalisten Torkjell Rød har en utrolig energi.  For en utholdenhet! Både vokalist og band gir alt, og dette vet publikum å sette pris på.  Jeg er særlig imponert over gitaristen.  Han trakterer gitaren slik de aller beste gjorde på syttitallet.  Når en gitarist slår akkorder på nervetrådene mine, ja , - da er jeg fortapt.

Jeg har bare et av bandet album i hylla.  Men gjett om jeg skal spille LP'en  «Youngblood» om ikke alt for lenge. 

 DONKEYBOY

Rootsfestivalen byr på variert musikk. Enkelte mener de skulle holdt seg til den type musikk som navnet hinter til.  Personlig synes jeg at det er helt greit av festivalen presenterer artister og band fra forskjellige sjangre.  På den måten favner man et større publikum.  Og publikum gir penger i kassa, og sikrer at festivalen overlever.

Jeg har ikke noe fohold til dette bandet, bortsett fra at jeg selvfølgelig har hørt hitlåtene på radio.  Og da særlig «Ambitions», som er en fantastisk poplåt.  Jeg har faktisk et av bandets album i hylla. Men jeg må innrømme at det er fremdeles i "Mint condition".

Mulig at jeg er for gammel for denne type musikk.  Jeg hører jo at dette er et bra håndtverk.  Det hele er så polert og feilfritt, at det for meg blir nesten litt kjedelig, aller mest fordi låtene er så like.  

For meg fikk deres opptreden et kraftig løft da Linnea Dale entret scenen.  Hennes stemme tilfører bandet det lille ekstra som skal til for å vekke min interesse.  Men for all del; - Bandet får selvfølgelig ståkarakter og vel så det. Det må ikke bli negativt å være for flink.

Og jeg lover på tro og ære, at jeg skal sette meg ned og virkelig lytte på LP'en jeg har. DU skal se det blir et blogginnlegg også.

JOHNDOE.

Dette er kvelden for de gode gitarriff.  Det bir bekreftet av fredagens tredje band, Johndoe fra Trondheim. 

Kanskje er bandet noe ukjent for de fleste.  Men vokalisten, Jonas Skybakmoen er mer kjent for oss TV-slaver ettersom han har vist seg fram  i program som Beat for Beat og Stjernekamp.  I Stjernekamp var han lenge blant favorittene og havnet til slutt på en fjerdeplass.

Det er lett å like dette energiske bandet.  Mange vil påstå at dette er musikk for gutta.  Hardt, røft, - ganske enkelt – musikk med baller.  

Men ikke nødvendigvis bare for baller.  For vi damer liker også musikk med og for baller, gjør vi ikke?

Uansett så er det smart å holde seg i nærheten av gutta når denne type musikk spilles.  De blir liksom litt mer medgjørlige da.

BIGBANG

Fredagens finale sto Bigbang for.  Om du drar et sted hvor Bigbang opptrer, så vet du hva du får.  De serverer god,solid rock.  Å, det er så vakkert,  Å, det gjør så godt. 

Jeg blir jo spesielt glad hver gang de spiller «Long Distance Man», en låt som jeg hørte første gang i 1972 eller ’73.  Da var tittelen «Nettenes Prinsesse», og var et av sporene til albumet «Ragnarock» med bandet Undertakers Circus hvor Øysteins far Thor Greni var med.

Tenk hvor heldige vi er her i Brønnøysund som får besøk av et så godt band som Bigbang.  Jeg tror at alle som gikk hjem denne natt til lørdag hadde en god følelse.  Vi hadde fått servert god og variert musikk i mange timer.  Sjelden har stemningen vært så god sørom Havnesenteret.  Og vi kunne glede oss til neste kveld med mere flott musikk.