I 1975 hadde jeg fast jobb på Samvirkelaget i hjembygda. På postordre hadde jeg kjøpt meg et Eref
stereoanlegg og en Garrard platespiller m/ skifter. Der kunne man stable inntil
6 plater i høyden, både singler og LP’er. Rommet mitt var samlingssted for mine
musikkinteresserte kamerater. På den tiden hadde ingen særeie på LP’ene. Hvis en kjøpte Beatles, kjøpte noen andre
Stones. En kveld kom en av mine
kamerater med Åges første soloskive. Og i det øyeblikket pickupen traff vinylen
ble jeg slått i bakken. Her ble vi
presentert for noe helt nytt. Riktignok
hadde Åge og bandet Prudence sunget på dialekt før, men dette var ekte, ærlig
og direkte. Plutselig var det ikke sånn
krise at Prudence skulle gi seg. Vi hadde
jo Åge. (1975)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar