ARNALDUR INDRIDASON – TVEKAMPEN

Forlagets omtale:
Sommeren 1972 er det en urolig stemning i Reykjavík. Verdensmesterskapet i sjakk skal gå av stabelen, og byen er full av fremmede. Den kalde krigen er på høyden, og representanter for øst og vest følger sine menn, Spasskij og Fischer, til sjakkbordet. Med denne spente situasjonen som bakteppe, utsettes en harmløs unggutt for et brutalt overfall i en av byens kinosaler. Politiet er travelt opptatt med verdensmesterskapet, men Marion Briem, som leder etterforskningen, er fast bestemt på å komme til kjernen i et livsfarlig spill som finner sted i Reykjavik. I Tvekampen bruker Arnaldur Indri.ason historiske hendelser som ramme for en fengslende historie om tragiske menneskeskjebner. "Og gjennom sin nøkterne, men både spennende og dyptgående form og stil, viser igjen Indridason oss et menneskelig drama. " TERNINGKAST 5 Knut Holt, Fædrelandsvennen "Island har blitt et sagaland for kriminallitteratur og kongen heter Arnaldur Indridason." Dagbladet, Kurt Hanssen "Indridason er en av få nålevende krimforfattere som virkelig makter å lodde dybdene og nyansene i menneskesinnet." Kjetil Wold, Stavanger Aftenblad "Arnaldur Indridason skriver særegne og betagende krimbøker" Leif Ekle, NRK "I denne saktegående fortellingen viser Indridason nok en gang en egen evne til å knytte storpolitikk til intrikate forbrytelser. Med små effekter og uventede sjakktrekk, skaper han troverdig atmosfære." Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende VINNER AV GOLDEN DAGGER AWARD!

Min kommentar.

Jeg har en forkjærlighet for bøker som har virkelige historiske hendelser som bakteppe. Vi blir tatt med førti år tilbake i tid. Atmosfæren på Island er noe mer langsom enn det vi får presentert i bøker fra andre land.  I så måte føler jeg meg mer hjemme på Island.  Det kan komme av at min slekt kommer fra Islands gode naboer, nemlig øyene utenfor Helgelandskysten.

I denne boka blir vi mere kjent med en adskillig yngre utgave av Erlends sjef, Marion Briem. Jeg liker at figurer som er gjennomgående i flere bøker blir beskrevet slik at vi kan bli bedre kjent med dem.  Dette er ikke den aller beste boka av Indridason, men den hører hjemme for at vi skal få et helhetlig bilde av den lille enheten som bøkene handler om.  Jeg savner selvfølgelig etterforskeren Erlendur, men han gikk vel i kortbukser enda på den tida denne boka omhandler.  Han kommer helt sikkert sterkere tilbake.  Bare å glede seg.