«Fra Platekompaiet»
Regi: Joseph Gordon-Levitt
Jon Martello (Joseph Gordon-Levitt) objektifiserer alt i livet sitt:
leiligheten, bilen, familien, kirka og damene. Kameratene hans kaller ham
"Don Jon" på grunn av hans evne til å ta med seg en såkalt 10-er hjem
hver helg. Likevel er det internettporno han selv er mest opptatt av. Med
pornoen som grunnlag er han på utkikk etter et enda mer tilfredsstillende
sexliv, men ender opp med å lære om livet og kjærlighet gjennom forhold med to
veldig forskjellige kvinner (Scarlett Johansson og Julianne Moore).
Spydig, morsom og ærlig - Joseph Gordon-Levitts imponerende regidebut tar New Jersey på kornet. De i utgangspunktet enkle karakterene fylles med dybde og tyngde, og Gordon-Levitts kjemi med Scarlett Johansson og Julianne Moore setter fyr på lerretet.
Spydig, morsom og ærlig - Joseph Gordon-Levitts imponerende regidebut tar New Jersey på kornet. De i utgangspunktet enkle karakterene fylles med dybde og tyngde, og Gordon-Levitts kjemi med Scarlett Johansson og Julianne Moore setter fyr på lerretet.
Min kommentar:
De første fem minuttene tenkte jeg; - Hva i alle dager er dette? Var faktisk i tvil
om dette var lovlig. Kan ei kjerring i
min alder benytte midnattstimen til å se på dette. Så jeg sjekka coveret en gang til, og tenkte:
_ Her er jo et par god skuespillere, så jeg får gi filmen en sjanse. Julianne Moore er en av mine absolutte
favoritter, i hvert fall før jeg så denne filmen. –Og jeg kan like godt
innrømme at dama fremdeles er en av mine favoritter også etter å ha sett denne
filmen. Hennes entre var faktisk nødvendig
for hele storyen. Hun tilfører filmen
klasse, intimitet og troverdighet. Nå er
ikke dette kun en film om porno lenger, men heller en stemme i debatten om vi
mennesker lever store deler av vår liv i en fantasiverden. Dataskjermen er vårt
vindu mellom fantasi og virkelighet. Vi
har alle våre områder vi er mer eller mindre avhengige av, - det være seg
porno, spill, sosiale medier osv.osv.
Ja, jeg var flau store deler av filmen. Både bildene og språket er mere direkte enn
jeg er vant til. Men etter at sjokket
over filmens første minutter hadde lagt seg, så avtok rødfarven i ansiktet, -
og jeg tenkte «What the F**k», for å bruke et utslitt og billedlig
filmuttrykk. Men jeg må innrømme, at
hadde det banka på døra, så hadde jeg stoppa filmen, og sagt at jeg så en
dokumentar på Discovery om noen hadde spurt hva jeg holdt på med.
Men se på meg nå. Nå når rulleteksten ruller
over skjermen, så tør jeg innrømme at jeg har sett filmen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar