«fra platekompaniet.no»
"We blister and we
bleed until the chimes of Danny Boy", synger Tommy Tokyo i låta "The
Chimes Of Danny Boy" fra femtealbumet We Blister And We Bleed. Tommy
fortsetter med den direkte og melankolske låtskriverstilen vi kjenner fra hans
forrige, Spellemann-vinnende album And The Horse Came Riderless (2012),
men der han sist gang tok for seg moder jord og miljøsaken, skriver han denne
gang om kjærligheten, livet, døden og familielivet.
Det låter nakent, men presist. Brutalt, men kontrollert - svøpt i den velkjente inderligheten som har vært Tommys signatur fra første stund. I livefavoritten "If There Ever Was A Paradise" beskriver han kjærligheten til sin egen familie, i "Petunia And The Big Kid" får vi den rørende historien om besteforeldrene hans, og hele utgivelsen er dedisert til naboguttens hjerteskjærende skjebne som beskrives i "There Was A Boy". Veien fra sindig til fandenivoldsk er kort, og på den røffere delen av albumet finner vi en snerrende og lettere indignert Tommy, for eksempel i låta "Torture Behind The Door" som beskriver hans avsky for offentlige venteværelser. Tommy Tokyo understreker igjen at hans tekstunivers er enestående i sin balanse mellom lekenhet og blodig alvor.
Albumet er produsert av Øyvind Blomstrøm og Yukon Sitmar St.Croix, mikset av Dare Mason og mastret av Chris Sansom.
Det låter nakent, men presist. Brutalt, men kontrollert - svøpt i den velkjente inderligheten som har vært Tommys signatur fra første stund. I livefavoritten "If There Ever Was A Paradise" beskriver han kjærligheten til sin egen familie, i "Petunia And The Big Kid" får vi den rørende historien om besteforeldrene hans, og hele utgivelsen er dedisert til naboguttens hjerteskjærende skjebne som beskrives i "There Was A Boy". Veien fra sindig til fandenivoldsk er kort, og på den røffere delen av albumet finner vi en snerrende og lettere indignert Tommy, for eksempel i låta "Torture Behind The Door" som beskriver hans avsky for offentlige venteværelser. Tommy Tokyo understreker igjen at hans tekstunivers er enestående i sin balanse mellom lekenhet og blodig alvor.
Albumet er produsert av Øyvind Blomstrøm og Yukon Sitmar St.Croix, mikset av Dare Mason og mastret av Chris Sansom.
Min kommentar:
Tusen, tusen takk til TT for et inderlig vakkert, helhetlig album. Vi skriver i dag datoen den 13.mai 2014, og
akkurat i dag er det seks år siden jeg mistet min gode venn, kjæreste og
samboer. Det er derfor fullt mulig at jeg er litt ekstra følsom i dag, men da
TTs slo sine første akkorder på denne skiva, så kom klumpen i halsen og tårene
bare rant i strie strømmer. Men ikke misforstå meg; Dette er ikke et album kun for sorg og savn .
Vakker musikk kan følge oss, uansett sinnstemning. Melankoli er vakkert og kan gå hånd i hånd
med både sorg og glede.
Før jeg kjøpte denne skiva, så leste jeg en anmeldelse som sa at dette
var et album i tilnærmet samme klasse som «Harvest». Jeg forstår denne sammenligningen. Tommy
Tokyo er svært lik Neil Young i enkelte partier, og er sikkert inspirert. Men Neil er Neil, og Tommy er Tommy. Uansett; - mitt Tommy Tokyo plate blir bli
stående fremme, - lett tilgjengelig, - i samme hylla som mine favorittplater,
som bl.a. «Harvest».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar