Fra cdon.no:
I denne magiske fortellingen om
romantikk, politikk og mord er ingenting slik som det ser ut.
Illusjonisten Eisenheim (Edward Norton) har stor suksess med sine
tilsynelatende utrolige forestillinger på teatret i Wien. Men
kronprins Leopold (Rufus Sewell) bryr seg lite om hans numre. Han er
mer opptatt av hva Eisenheims popularitet kan føre til, og om han er
en trussel mot både kronprinsen og selve monarkiet. Derfor leier han
politisjef Uhl (Paul Giamatti) til å undersøke Eisenheim nærmere.
Etterforskningen bringer Uhl på sporet av et gåtefullt mord, et
dødelig sjalusidrama og et komplott mot keiseren selv.
Produsentene av Crash og Sideways har laget denne fantastiske thrilleren om to menns kamp for å finne ut hvor grensen går mellom virkelighet og magi.
Produsentene av Crash og Sideways har laget denne fantastiske thrilleren om to menns kamp for å finne ut hvor grensen går mellom virkelighet og magi.
Min kommentar:
Jeg blir nysgjerring når en film får
til de grader sprikende anmeldelser som denne. Jeg har sett alt fra
terningkast to til seks, så nå var det på tide å vurdere selv.
Med middelmådige forventninger og
en god porsjon popcorn inntok jeg godstolen. Filmen begynner
lovende. Vennskap på tvers av klasseskiller er alltid spennende.
Det er noe håpløst over det. Edward Norton fremstår akkurat passe
dramatisk, med litt for mye farve i hår og skjegg er han både god
og troverdig i illusjonistens skikkelse.
Vi har sett og hørt denne historien
gjentatte ganger. Trekantdrama, håpløs kjærlighet, sjalusi,
kampen mellom det onde og det gode osv, osv. Denne gangen er
historien krydret med magi, og en passe dose spenning.
Men dessverre sovner jeg litt i filmens
noe kjedelige midtparti. Heldigvis våkner jeg til i sluttminuttene.
For selv om historien er kjent og noe banal, så har denne filmen en
sjarmerende originalitet som kvalifiserer til en karakter tilsvarende
G+/M-.
(Forresten - Finns det sånne karakterer lenger?)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar