Forlagets omtale:
Krimdebut, skrevet av to søstre. Den første boken i en serie
om psykologen Siri Bergman, som bor alene i skjærgården utenfor Stockholm. Siri
føler at noen er ute etter henne. Hvem er det som vil henne vondt?
Siri er psykolog. Til hennes kontor på Södermalm kommer alle
slags mennesker og forteller om sine dypeste redsler og
mørkeste hemmeligheter. Men Siri bærer også på en smerte: Hun har vært enke i
ett år. Etter at mannen hennes druknet, føler hun seg stadig mer ensom og redd
i det vesle huset i skjærgården utenfor Stockholm, der hun sover med lyset på.
Huset skulle bli drømmehjemmet deres, men ligger én kilometer fra nærmeste
nabo.En dag finner hun en av pasientene sine, en ung kvinne, i sjøen ved
brygga. Politiet finner et selvmordsbrev der den døde takker Siri for at hun
fikk henne til å innse hvor meningsløst livet er. Siris verden raser sammen. Er
hun virkelig så dårlig til å ta hånd om pasientene sine? Eller finnes det en
annen forklaring? Hun begynner å få en ubehagelig, smygende følelse av at noen
følger etter henne. At det finnes noen der ute i mørket som vokter på henne og
vil henne vondt. Camilla Grebe og Åsa Träff er søstre. Den ene er siviløkonom,
den andre er psykolog. En slags fred er deres debut som kriminalforfattere.
Filmrettighetene er solgt til SF (Svensk Film).
Min kommentar:
Ja, jeg innrømmer det; - Jeg har fått dilla på nordisk
krim. Og det beste er at jeg oppdager
stadig nye forfattere. Søstrene Grebe/Träff var ukjente navn for meg inntil jeg
fikk tak i denne boka.
Hovedpersonen Siri er psykolog. Det er en fin variasjon fra
politietterforskere og journalister som vi er vant til løser krimgåter.
Det er tydelig å se at forfatterne har god fagkunnskap: Her får vi et interessant innblikk i en psykologs jobbhverdag. Men jeg håper inderlig at psykologens fritid
er noe mindre spennende enn hva bokas hovedperson opplever. De mest uhyggelige sakene jeg leser om er de
hvor en person føler seg forfulgt. Tenk
deg den følelsen. Du er kvinne, og
dermed litt svakere fysisk enn en mann.
Du bor alene. Det er langt til nærmeste
nabo. Huset har store vinduer, slik at
en eventuell «stalker» har fritt innsyn.
Nei, huff – dette er så skummelt at jeg har konstant gåsehud. Og ekstra
uhyggelig er det at pykologen Siri ikke har noen anelse om hvem som eventuelt
forfølger henne, eller hvorfor.
I begynnelsen er det bare antakelser. Alvoret starter når katten blir borte, og den
kommer igjen noen dager etterpå. Vi
katteeiere vet at det ikke er så skummelt i og for seg, men denne katten er
utstoppet når den dukker opp igjen. O
grøss og gru.
Og slik fortsetter det.
Det blir bare mer og mer skummelt og mer og mer spenende.
Det var litt uvant i starten at historien hoppet mellom
psykologen Siri i jobbsituasjon, og privatpersonen Siri. Det gjør at det bli en god del navn å holde
rede på. Men persongalleriet er så pass
egenartet og fargerikt at man blir fort kjent med hver enkelt. Og alle har minst en hemmelighet .........
Heldigvis har jeg bok nr 2 i serien om Siri Bergman liggende klar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar