På denne plata fikk vi en langt mykere Teigen enn han vi
kjente fra tida med Popul Vuh/Ace.
Mange kritiserte dette. Men kjære vene; - Mannen var jo
forelsket. Og det høres....
Det er helt
tydelig at det er et kjærestepar som samarbeider på dette albumet. Låtene, tekstene, sounden, og coveret, ja a,
alt er utgitt av kjæresteparet Teigen/Skorgan, - ikke artistene Jahn Teigen og
Anita Skorgan.
Klissete sier noen.
Jeg synes det er litt søtt jeg.
Og ettersom dette er to fabelaktige musikere, så blir det akkurat passe
søtt. Musikken har paret selv stått for, mens Herodes Falsk har skrevet
tekstene.
Den ultimate kjærlighetsballaden er «Sound of love», hvor de
får veldig god hjelp av Marius Muller på gitar.
Min « guilty pleasure»
har nå i mer enn 30år vært låta «Friendly», og den kommer til å holde i
30år til, - minst. Jeg synes begge
synger den helt nydelig. Og så har låta
en slik fin vuggende takt, som jeg blir avslappet av.
Om noen undrer hvordan popmusikken lød på åttitallet, så er
det bare å sette på tittellåta «Cheek to Cheek». Den svinger veldig bra i åttitallets
lydbilde. Bare å få fra Ball-genseren og
la hokey-sveisen gro, folkens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar